San Francisco   
 

Opp

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En sporvogn til begjær

SAN FRANCISCO (VG) Like sikkert som at du kommer til å ta en «cable car» i San Francisco, like sikkert er det at du vil ergre deg over de endeløse køene.
 

Av SVEN A BUGGELAND

 

VETERAN: Milano-trikkene fra 1928 og historiske sporvogner fra hele verden har fått sin renessanse på den populære F-linjen i San Francisco. Foto: SVEN ARNE BUGGELAND Foto:


Hvorfor ikke prøve et annet fremkomstmiddel som også har historisk sus over seg? Veterantrikkene har bedre plass - og flere spennende stoppesteder.

- Cable cars er enestående. Men sporvognene på F-linjen er utvilsomt en av de beste måtene å oppleve byen på, sier trikkefører Frank Castillo.

Han står på endeholdeplassen ved Fisherman's Wharf med sin «Chicago Green Hornet», en PCC fra 1948. Ingen venter på trikken akkurat nå.

Kortere ventetid

Annerledes få kvartaler unna, der en lang rekke turister venter på at Paco Reygiza skal begynne å dra seg opp Hyde Street med sin «cable car»:

- Tilreisende kjører bare med oss én gang, fordi ventetiden er lang og billettene dyre. Så finner de at sporvognene er et utmerket alternativ.

Mens «cable cars» har forsert brattbakkene i San Francisco siden 1873, er det bare ti år siden de gamle trikkene igjen ble satt i rutedrift.

Daglig reiser 42000 med veteranene!

Sightseeing

«Cable car»-linjen med minst kø følger California Street. Men det er ikke noe å se når du er over Nob Hill - og billetten tilbake koster nye tre dollar.

Langt mer populært er det å klamre seg fast på stigbrettet på Powell & Hyde, linjen som fører over Russian Hill til Fisherman's Wharf.

Når du har smakt fiskesuppe på havnen, nytt iskrem hos Ghirardelli og gått skoene av deg på Pier 39, da er det godt at trikken venter.

Fra Fisherman's Wharf skramler de skinnende vakre veteranvognene først langs The Embarcadero, en bred aveny med vaiende palmer langs havnen.

Ved fergeterminalen svinger trikkene opp Market Street, hovedfartsåren som skjærer diagonalt forbi finansens høyhus opp mot trivelige nabolag.

(VG 24.07.05 kl. 14:23)


Nyfriske Frisco

SAN FRANCISCO (VG) Engang så slitne og skumle sentrumsgater syder nå av liv. Sør for Market Street ligger museet for moderne kunst - SFMOMA side om side med et konferansesenter.
 

Av SVEN A BUGGELAND

 

BEHAGELIG: Bare skyskraperne vises når havtåken ruller inn over Golden Gate og gir behagelig, «norsk» sommertemperatur i San Francisco. Foto: AP

Ved Marketligger også det nye underholdningspalasset Metreon, med kinoer og spillehaller. Og på hvert gatehjørne åpner hoteller, restauranter og barer.
Motorveien som før barrikaderte byen mot havnen, ble revet etter jordskjelvet i 1986. I dag skramler fargeglade veterantrikker langs utstikkerne.

Skinnene går fra turistmylderet på Fisherman's Wharf langs havnegaten The Embarcadero, opp Market og helt til homsenes nabolag Castro. Langs trikkeruten ligger det nye biblioteket og symfonihallen, ved den flombelyste og nyforgyllede kuppelen på det restaurerte rådhuset.

Det var her at volden og hatet satte sine spor en høstdag i 1978, da borgermester George Moscone og byens første homofile byråd Harvey Milk ble skutt ned og drept. Drapene, begått av en høytstående politiker, kom som et sjokk på San Francisco, som lenge har vært USAs fremste fristed for homofile.

Så, på åttitallet flommet AIDS-bølgen inn over byen. De mange dødsfallene i San Francisco, der cirka hver fjerde innbygger er homofil, utløste en langvarig depresjon. Siden har dødstallene falt dramatisk. Men antall HIV-infeksjoner steg urovekkende i fjor. 10 000 mennesker er pr. i dag smittet av HIV-viruset i San Francisco. Fordi medikamenter hjelper til å holde sykdommen i sjakk, er frykten kommet i bakgrunnen. Innbyggerne snakker nå om at byen er blitt pulserende og full av fremtidstro.

Det er nye tider i byen. Kultur og uteliv blomstrer. Eiendomsprisene er noen av de høyeste i USA. Sjarmerende og små viktorianske hus går for ti millioner kroner. Alle vil til San Francisco. Byens «cable cars» er stappfulle av turister, som gjerne står en time i kø for å få henge på stigbrettet ned stupbratte sentrumsgater.

Chinatown

Tilreisende fyller fortauene langs glorete Grant Avenue i Chinatown, lenge den største bosetting av kinesere utenfor deres store hjemland. I Chinatown koster postkort og gensere halvparten av hva de går for på Fisherman's Wharf. Og ungene kan kjøpe suvenirer til under en dollar.

 

FOLKESPORT: Amerikanernes folkesport baseball kan oppleves på San Francisco Giants nye arena Pac Bell Park, midt i byen med utsikt over bukten. Foto: AP
Roligere er takten på italienernes North Beach. Her er beatgenerasjonens berømte bokhandel City Lights i ferd med å bli et nasjonalt landemerke. En rusletur langs Columbus Avenue på North Beach med capuccino eller pastalunsj underveis, ender på havnen der italienerne engang landet fangsten.

Fisherman's Wharf er i dag sjøfiske for turister, lukten av nykokt krabbe og sjømatrestauranter. Men enda mer handel, gateselgere og gjøglere. Verdt et besøk er sjokoladefabrikken Ghiradelli og hermetikkfabrikken The Cannery, som begge har fått nytt liv med små butikker og spisesteder. Enda mer populær er Pier 39, på andre siden av Fisherman's Wharf. Utstikkeren har også butikker og spisesteder - foruten et stort akvarium.

Fangeøya Alcatraz

Fra Pier 39 går også båtene til Alcatraz, fangeøya midt i San Francisco-bukten, med fengselet som ble bygd for Al Capone og trettitallets gangstere.

Greieste fremkomstmiddel fra The Wharf tilbake til Market Street er veterantrikkene, når cable car-køen på Powell-Hyde-linjen blir for lang. Hvis kraften ikke er helt ute av leggene, er det verdt å følge kabelskinnene opp Russian Hill til den norske sjømannskirken på Hyde og Francisco. På «kjerka» venter kaffe og vafler, ukegamle norske aviser men fremfor alt - fabelaktig utsikt mot Golden Gate, Alcatraz og San Francisco-bukten.

Et par kvartaler ovenfor sjømannskirken ligger Lombard Street, som med sine bratte hårnålskurver selvsagt kalles verdens mest svingete bygate . . . Derfra er det med tålmodighet mulig å håpe på en plass på en overfylt cable car, tilbake til de store varehusene ved Union Square og Market Street.

Golden Gate parken

Hvis asfalt og bylarm blir plagsom, gir den vidstrakte Golden Gate-parken sinnsro. Der ligger også den japanske tehagen og kunstmuseet de Young. Parken strekker seg helt ut til Stillehavet. Ta av skoene og vass langs Ocean Beach, eller nyt utsikten fra restauranten The Cliffhouse.

 
FOLKEVRIMMEL: Turistene myldrer blant småbutikker og spisesteder på Pier 39, en av de mest populære attraksjonene ved San Francisco-bukten. Foto: Nils Bjaaland
Handelen og turistattraksjonene er ikke det beste ved San Francisco. Det er den makeløse beliggenheten og det behagelige klimaet som tiltrekker mest. Byen med knapt 750 000 innbyggere avgrenses av Stillehavet og bukten innenfor Golden Gate. De mange åsene gir fantastisk utsikt fra hvert gatehjørne.

Havtåken som ruller inn hver kveld, renser luften og kjøler bygatene. Temperaturen er som norske sommerdager. Her behøves genser over skuldrene.

På avstand ligger byen gråhvit mellom hav og himmel, forankret med broer til Marin i nord og Oakland i øst. Vakrest er broen Golden Gate. Dette rustrøde underverk av ingeniørkunst fra 1937 er den mest fotograferte menneskeskapte struktur i verden.

(VG 16.09.00 kl. 06:00)


Småbyene i San Francisco

Du har hørt om Alcatraz, Golden Gate og Fisherman's Dwarf. Men egentlig er det byen San Francisco du bør oppleve. Eller rettere sagt: Alle småbyene som til sammen utgjør denne lille storbyen på vestkysten av USA

San Francisco
REISEMÅTE:

Rimeligste flybillett Stavanger - San Francisco tur-retur ca 7500 kroner med KLM via Amsterdam. Både KLM og SAS har ofte kampanjer med rimeligere billetter fra midten av januar med varighet til midten av mars. Tidsforskjell Norge - San Francisco er ni timer.

OVERNATTING:

Byen har mange små og store hoteller, de fleste av svært bra kvalitet og med priser et stykke under norsk nivå. Hilton San Francisco i 333 O'Farrell Street (telf. 415 771 1400) er litt high class, men ikke for påtrengende, og ikke for kostbart. Rundt 1000 kroner for natta. San Remo Hotell i 2237 Mason Street er perfekt for den som bare vil ha et sted å sove, til ca 550 kroner natta for dobbeltrom. Fellesbad og ingen TV.

MAT OG DRIKKE:

San Francisco er en gastronomisk metropol, med noe for enhver smak, på et meget høyt kvalitetsnivå. Elite Cafe i 2049 Fillmore Street er ofte stappfult og støyende, men med svære porsjoner av super crossover-mat til brukbare priser. The French Laundry i 6640 Washington Street i Yountwille utenfor byen kan by på de helt store matopplevelsene, men bestill gjerne før du drar fra Norge (telf. 707 944 2380). Ozumo i 161 Stuart Street har sushi slik den skal være på japansk, og et rikt utvalg av sake (telf. 415 882 1333).

ATTRAKSJONER:

En biltur ned Lombard Street er et must. Verdens mest svingete gate tiltrekker seg masse turister, men er morsom. Golden Gate Bridge bør man vel også krysse en gang i sitt liv. Tegnet av Joseph B. Strauss, og åpnet i 1937, binder brua sammen San Francisco og Marin County nord for byen. Fangeøya Alcatraz er blitt en turistfelle, men så berømt og spesiell som den er, er den verdt en båttur ut dit.

Pacific Heights er stedet du gjerne skulle bodd. Her bor flere milliardærer enn noe annet sted. Og kjendiser, i hopetall. Se luksusboligene deres, og føl atmosfæren. Kanskje treffer du på Danielle Steele også. Pac Bell Park er den nybygde hjemmearenaen til The San Francisco Giants, et av de store baseball-lagene i ligaen. Arenaen ligger nærmest midt i byen, med spennende barer og restauranter innen gåavstand.

MUSEER:

San Francisco er en by med kunst og kunstnere. Blant de mange museene kan nevnes San Francisco Museum of Modern Art i en meget spennende arkitektonisk bygning. The Young Art Museum med klassisk og impresjonistisk kunst i Golden Gate Park. Legion of Honor, eldgammel, klassisk kunst i Richmond og Asian Art Museum som huser mer enn 12.000 objekter fra land og kulturer i hele Asia. Et av de største i den vestlige verden med asiatisk kunst.

PASS PÅ:

Det er ikke overdrevent mye kriminalitet i San Francisco, men enkelte strøk skal man unngå en mørk og sen nattetime. Hunter Point og Bayview er blant disse stedene. Tenderloin er heller ikke blant de tryggeste bydelene å frekventere for turister. Om uhellet skulle være ute, så holder Det norske konsulatet til i 20 California Street, sjette etasje, telf. 415 986 0766.

 

Publisert 04.01.2003 10:41 - Oppdatert 18.11.2005 10:39

SAN FRANCISCO: South of Market, Little Italy, Chinatown, Misson, Twin Peaks, Hunter Point, Downtown, Bayview, Haight Asbury, Presidio, Marina, Japantown, Castro, South Beach. Det er bare å velge. Det er et tjuetalls av dem, de særpregede bydelene, og alle har de sin del av æren for at San Francisco er blitt den byen den er. En smeltedigel av en tumleplass, mer internasjonal enn resten av verden, med innbyggere som lever i nuet, men likevel tenker på framtiden.

For det er i San Francisco de samles, ikke bare amerikanere med framtidsvyer, men folk fra hele verden som har de samme drømmer, ambisjoner, planer og ideer. De som vil skape noe, de som vil oppleve noe, de som våger noe. Så kast deg ut i dette spennende, kreative og fargerike mangfoldet.

Du kan rekke over det meste på noen få dager, og du kan gjøre det til fots. San Francisco er en av de mest fotgjengervennlige byene du kan tenke deg. Med mye forskjellig å oppleve innen spaservennlige, korte avstander.

Selv vandrer jeg opp Stockton Street, passerer Union Square og kjøpesentrene der, er en snartur innom Levi's Superstore, som har buksemuseum i kjelleren og tre etasjer med klær oppover i bygningen. Byen rundt meg pulserer som storbyer gjerne gjør på denne tiden av døgnet. Trikkeklokkene klinger og trafikklysene skifter farge mens bilførere venter tålmodig på å få slippe fram. Fotgjengerne rundt meg har takeaway-kaffe i beger, nesten alle som en. Jeg tar en stikkvei til høyre, runder så til venstre og opp Grant Avenue.

Husene blir med ett lavere, husveggene kommer nærmere. Her er omgivelsene helt annerledes. Utskårne drakehoder, fargerike fasader, girlandere fra husvegg til husvegg. Trafikkstøyen er byttet ut med høye stemmer og uvante lyder. Selv folkene rundt meg er blitt mindre. Ikke så merkelig det, for de fleste av dem er kinesere.

Jeg er i Chinatown, spesialdesignet av en amerikansk arkitekt som aldri har vært i Kina, men som altså klarte å skape en bydel som er blitt mer kinesisk enn Kina selv, ifølge dem som har vært begge steder.

Downtown er som sentrum i byer flest, litt mer fancy kanskje, litt mer egenartet på grunn av gatene som klatrer oppover de bølgende og til dels bratte åsryggene som gjør omgivelsene i San Francisco så spesielle.

Og som hjelper til slik at utsikten fra nesten hvert eneste hushjørne, hver eneste park eller utsiktspunkt, blir fantastisk. For det er en vakker by som ligger der den gjør, ute på en odde, omgitt av Bay Area, med vann på tre sider og landemerker som Golden Gate og fangeøya Alcatraz innen rekkevidde.

Men nå vandrer jeg blant kineserne i Chinatown. Selv duftene fra grønnsak- og dagligvarebutikkene på fortauene forteller en annen historie enn i Downtown. En ung kinesisk skjønnhet haster forbi, hun og følget stopper ikke opp for å høre på det uvanlige gateorkesteret som sitter på et gatehjørne, eldre menn i svarte dresser. De spiller på for meg ukjente og litt rare instrumenter. Men klangen i musikken er det umulig å ta feil av. Dette er Østens mystikk og musikk.

- Det er så fritt og godt å bo her, San Francisco er en deilig by sammenlignet med andre storbyer. Så mye utsikt og så herlig frisk luft, sier min kjentmann, som er norsk, men har bodd i byen i sju år. Han kan ikke få fullrost byen, menneskene og folkelivet nok.

Etter Chinatown er det ikke lange veien til North Beach, eller Little Italy som bydelen også kalles. Gatelysene forteller deg når du går fra den kinesiske delen og inn i den italienske. Stolpene under lyktene er påmålt røde, hvite og grønne striper. Akkurat der Kina går over i Italia har filmsuperregissør Francis Ford Coppola sin vinbar og restaurant. På fortauet ved det staselige bygget i strykjernform, spisst og høyt, setter jeg meg ned for å nyte solen, hvile beina og leske strupen. Servitøren overbeviser meg om at jeg bør kjøre winetasting-menyen. Sju av Coppolas egne Napa Valley-viner by the glass, sammen med salat og kyllingfilet. Jeg er ikke vanskelig å overtale.

Senere på dagen tar jeg en rask biltur med min norske guide. Kjører hårnålssvingene i Lombard Street, som har vært åsted for flere biljakter på film enn noen annen gatestump.

Drar opp til byens høyeste punkt, Twin Peaks, som byr på en utrolig utsikt, med Golden Gate til venstre, bysentrum rett fram og Bay Bridge til høyre. Rett ned har vi Castro, mest kjent som et åpenhjertig og gjestfritt homsestrøk, med en annerledes tilnærming til det meste. Gallerier, hippe kafeer, spennende restauranter, ekstravagante klesbutikker og små, uvanlige designerutsalg med allslags duppeditter gjør bydelen Castro til noe spesielt, selv i San Francisco.

Nede ved Marina kommer joggebølgen i form av store, tynne, tykke og små bybeboere i shortser, grilldresser, fargerike tights eller flagrende T-skjorter. Men nesten alle som en i caps, hodeplagget annenhver amerikaner synes å elske. Morgentåken er lettet fra Golden Gate, nå framstår den berømte brua i all sin prakt.

Når dagslyset forsvinner og neonlysene overtar føles det naturlig å ta turen til Fillmore, på grensen til Japantown. Spiser et herlig crossover-måltid på Elite Cafe på hjørnet av California Street og Fillmore Street, før vi vandrer videre. Passerer konsertarenaen hvor The Band og Grateful Dead spilte da de var på høyden. Hører musikken henge igjen som et evigvarende ekko i lufta. Eller er det? Jo, så sannelig!

Det er fra John Lee Hookers Boom Boom Room det svinger så kraftig. Jeg betaler dørvakta 20 dollar i inngangspenger, får et stempel på hånda, lukker opp døra, og wow - så suges jeg inn i rytmegryta. Kveldens attraksjon er The Boneshakers. Det dirrer i kroppen ennå neste morgen. San Francisco-rytmen har satt seg fast.

 


Legg igjen hjertet i San Francisco

Du er ikke nødt til å gå på ski opp til toppen neste år. Du kan gjøre som meg: la trikken ta deg opp den bratte bakken. Ta neste påske i San Francisco.

Trikk på vei opp Fisherman's Wharf. Fengselet Alcatraz skimtes i bakgrunnen. Foto: Bent Ramberg
Reisefakta
Alcatraz, fengselet for forbrytere som ikke kunne «omvendes», ble nedlagt av justisminister Robert Kennedy på 60-tallet. I dag er det en av byens største severdigheter.

Broen som har gitt San Francisco et ansikt - Golden Gate - ble ansett for umulig å bygge. Den ble bygget likevel, og sto ferdig i 1937.

Cliff House, ett av utallige vannhull i San Francisco. Her kan du leske strupen etter en lang dag. Gedigen utsikt over Stillehavet ved Point Lobos. Lunsj og middag i to etasjer.

Festivaler er det mange av. Denne våren blant annet Cherry Blossom Festival (to uker i april), San Francisco Jazz Spring Season Festival.

Gay, lesbian, bi-sexual transgender historical society. USAs homo-hovedstad har eget museum som viser både historien og kulturen til det seksuelt svært mangfoldige California.

Hole-in-one kan du slå på Presidio golf course ved enden av Golden Gate.

Jordskjelvet som herjet byen i 1989, preger fortsatt byens befolkning. Langs San Andreas-forkastningen kan du oppleve den særegne topografien i et landskap der kreftene herjer.

Krabber og annen sjømat spiser du helst på Fisherman's Wharf. Her ligger serveringsstedene tett i tett og i alle prisklasser, alt fra rett i handa til hvit duk og stettglass.

Lake Tahoe er stedet for den som likevel absolutt MÅ stå på ski. Fire timer i bil, og du er midt i fjellet. Opplev OL-byen fra 1960, Squaw Valley.

Muir Woods - en severdighet som hvert år besøkes av en million mennesker. En drøy halvtime fra bysentrum ligger storskogen. De eldste trærne er 1300 år gamle og bortimot 100 meter høye.

Napa Valley - Californias kjente vindistrikt ligger i nærheten av byen. Rundturer inkludert vinsmaking kan man få for 70 dollar.

Over 17 millioner mennesker besøker hvert år San Francisco. I City bor det bare i underkant av 800.000, men nesten 7 millioner bor i de tilstøtende områder.

Pacific Heights, et idyllisk boligområde med karakteristiske, lave, hvite hus. Gangavstand fra hvor som helst hvis du har gode sko.

Q-fribrikken gjelder ikke i San Francisco, men ved å betale tre dollar slipper du over Golden Gate i bil. Du kan gå over broen gratis.

Røykeforbud på alle offentlige steder, ute som inne.

San Francisco 49'ers er byens «fotball»-lag. Alltid utsolgt.

Baseballaget heter SF Giants og holder hus midt i byen. Ishockeylaget San Jose Sharks holder hus innerst i bukta. Billetten koster fra 15 til 80 dollar.

Trikken - Cable car - går fra North Beach til Market Street og er ikke for pyser. Det er USAs eneste bevegelige nasjonalmonument. Fredet og drevet som da den ble startet i 1873.

Undervannsbåten USS Pampanito ved pir 45 er et levende museum fra den 2. verdenskrig.

web-adressene for turister er mange. Websider som kan være nyttige:
www.barbarycoastpress.com
www.guideyou.com
www.chaperon.com
www.destinationcoupons.com
www.groovymap.com

Yosemite nasjonalpark, fire timer i bil til ubeskrivelig natur.
Zeum heter museet for unge mellom åtte og 18. Her kan man lære det meste om multimedia og utøvende kunst.

 

SAN FRANCISCO: Det er ikke så langt. Og det er ikke så dyrt. Det krever ikke rare planlegginga heller, og planer kan dessuten ødelegge eventyret. Smak og behag kan være så forskjellig, så alle anbefalinger skal tas med en klype salt. Dette er bare en liten fortelling om det å bo noen vårlige dager på Fisherman's Wharf på San Franciscos North Beach. Der har du alt du kan ønske deg, hvis du da ikke sverger til tradisjonelle, norske påskegreier.

Du kan begynne med å ta inn på San Remo Hotel. Det er lite og hvitt og italienskinspirert som mye av det andre som ligger på Mason Street. Du må gå på do i gangen, og dusje også, men det ligger toaletter i hver korridor, og de er gullende rene og vasket av to-tre hyggelige og ærgjerrige kinesiske damer hver morgen. Det er trangt i korridorene, og vaskekonene må rygge inn på et rom dersom du vil forbi, men de byr deg druer fra en skål og de ler og hilser hei.

Ta trikken

Og er du en turteldue og har kjæresten med, ligger det en «penthouse»-leilighet på taket. Så kan du gå ut i en av de hyggeligste, vennligste og flotteste byer i USA. Du kan gå bort til trikken. Den berømte som går rett til topps, så bratt at et norsk påskefjell blir småtteri. Der kan du stå på stigbrettet og se havna forsvinne og Alcatraz bli mindre og mindre, mens det går oppover og oppover. Så brekker trikken inn mot venstre 90 grader og stuper utfor den første bakken.

Den ender på Market Street, sentrum for den som vil handle. Har du stort kredittkort, kan du gå av her. Det er dyrt og deilig, husene er høye og trafikken en metropol verdig.

Har du et normalt kredittkort, tar du trikken tilbake igjen.

Sjømat i det fri

Lunsjen tar du ute. Du går langs bodene bortover. Det serveres sjømat fra hver eneste disk. Clam chowder, krabbe, hummer, reker i alskens varianter, laks, ørret, kveite, sverdfisk, snapper, muslinger. Ute eller inne, fint eller fort. På fortauet. På brygga. Du har med jakke, for det er ikke sikkert det er 25 grader og sol. Det kan være ti og sur vind fra Stillehavet, gufsende rett inn under Golden Gate. Men la oss si at du er heldig.

Da sitter du og nyter en kald en i varmen på fortauet utenfor Lou's restaurant and blues-club. Det kommer blå musikk fra levende mennesker ut vinduet fra 2. etasje, men det dundrer et kompani tøffinger på Harley Davidson opp på fortauet og overdøver musikken. De tar nabobordet. Så tøffe at Elvis ville dødd. Så mye kjetting i lærbuksene at knærne skjelver. Så kule at de nesten detter på ryggen. Slenger seg aggressivt ned og kommanderer øl på bordet.

- Får jeg se legitimasjon? ber kelneren.

Tøffheten fordamper i solvarmen.

Du blir kanskje sittende og lure på om du skal gå til pir 42 og ta en tur til Alcatraz med en av båtene derfra? Eller om du skal la deg lokke i turistfellene bortover, der juggelet henger på utstilling og frister? Suvenirer vil du jo ha. Du er jo turist, og det finnes 100 varianter av T-skjorter med Alcatraz-motiv. Å tjene penger på fordums fordervelse, er en spesialitet også her.

Eller du går rett over gata og inn på The cannery, en gammel hermetikkfabrikk som er pusset opp og omgjort til butikker og restauranter og gallerier og alt mulig. Utenfor triller de hjemløse vognene med livet sitt i. De spør deg om du har noen dollar til mat. Andre sier det som det er: «Why lie? It is for beer!» står det på plakatene de holder fram. Kanskje gir du en femmer, eller kanskje lar du være. Kanskje bruker du den til øl selv. Det ligger en spesialbutikk i The cannery. Den skryter av å ha alle verdens ølsorter og du kjøper en flaske «Arrogant bastard ale» bare fordi det er gøy.

Sjøløvene trekker

Det uler besett ett eller annet sted. Lyden kommer fra vannkanten. Det viser seg å være byens nyeste turistattraksjon. Da jordskjelvet i 1989 hadde lagt seg, var de der bare helt plutselig: Et hundretall sjøløver lå på pongtongene i småbåthavna og dormet mens byen forsøkte å komme seg. De luktet og laget lyd, og mange ville jage dem, men de lot seg ikke jage. Dessuten var de jo så fine, og vi vet jo alle hvilket forhold amerikanere har til fine sjødyr. Og så viste det seg at turistene stanset, og der turister stanser, der er det penger å tjene. I dag er de 600.

Og på pir 39 er det et yrende turistliv. Der ute er en hel bydel vokst opp. Restaurant Sea Lion ligger ytterst. Lenger inne finner du for eksempel «Bubba Gump Shrimp Company», bygget etter en idé fra filmen Forrest Gump. Den som husker filmen, vet at det finnes flere måter å tilberede reker på enn det finnes maur i en maurtue. På denne restauranten byr de på omtrent alle sammen.

Lei av byen allerede? OK. Lei en bil. Eller lei en Harley. Eller lei en sykkel og tramp utover til Golden Gate og friluftsområdet på begge sider av brua man anså det for umulig å bygge. Men den står der som ett av de mest kjente landemerker i verden, og er fortsatt et imponerende stykke ingeniørkunst, 60 år etter den sto ferdig. På bysida ligger en enorm, grønn park. Her kan du gå eller sykle, stanse i den japanske hagen, eller fortsette videre ut til skrenten ned mot havet, der hanggliderne holder hus i havvinden.

Tilbake langs Lombard, der slitne hoteller ligger side ved side, opp de bratte bakkene til bydelen Pacific Heights, der de rike bor. Eller over brua og ned til småbyen Sausalito på andre siden. Der er det nesten som å være ved Middelhavet. Er du sprek, sykler du til Muir Woods en mils vei nord for byen. Der er trærne 100 meter høye og 1300 år gamle. Rester av de gamle redwoodskogene er vernet og besøkt av en million hvert år. En tur på en time gjennom skogen, og du skjønner at du verken er den viktigste eller største i universet. Det kan være en grei påminnelse før du skal hjem igjen.

For hjem må du. Påsken varer ikke evig.

Startside ] Opp ] [Søk]

Copyright © 2002 Øyvind Haugland
Sist endret:  13 januar 2019
 

  Interested in this stuff? Please write to:
 

HTML Counter            stats counter