RAS konfigurasjon 3   
 

Opp

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Bruk av modem, RAS og Virtuelle private nett.

Målet med denne modulen:

Målet med moduler er å være i stand til å installere og sette opp et modem og bruke dette til kommunikasjon mellom en arbeidsstasjon og server.

Innholdet i denne modulen:

Denne modulen tar for seg ulike metoder og utstyr for å koble seg til et lokalnett, en server eller direkte til en annen maskin via modem. Vi ser også litt på bruk av modem for å opprette et virtuelt privat nettverk. 

Noe av innholdet i denne modulen omtales også i læreboken "Drift av lokalnettverk (2. el. 3. utg) i kapittel 2 og 11 og i læreboken "Windows 2000 server" kapittel 12. I 4. utgave så er dette behandlet i kapittel 2.

Ansvarlig for denne modulen er Trond Løvereide. Noe stoff er lagt til av Tore Petter Engen.

Innhold

 

 

Bruk av modem

Når vi befinner oss på arbeidsplassen er det naturlig at vår maskin er koblet til lokalnettet via coax eller UTP-kabel, slik vi har sett i tidligere moduler. Men det finnes også situasjoner der vi gjerne ville ha nett-tilgang uten at det er mulig å strekke kabel selv. Det kan f.eks. være hjemme eller når vi er på reise.
Det mest opplagte alternativet da er å bruke et modem for å koble seg til en annen maskin via telefonlinjer. 

Med modemet kan vi koble sammen to maskiner over en telefonlinje. Telefonlinjen kan være vanlig analog, digital (ISDN) eller mobil (GSM). Vi kobler vår maskin til et modem som også kobles til en telefonlinje. I andre enden er det en tilsvarende maskin som er satt opp på samme måte.

Overføringen over telefonlinjen skjer som regel med en protokoll som hetet PPP (Point-to-Point-Protocoll). Denne protokollen tar seg av alt som skjer mellom avsender og mottagermaskinenen på overføringsnivået. Det som er input til denne protokollen kan være pakker fra ulike protokoller, f.eks. IP eller IPX. To maskiner kan altså kommunisere via TCP/IP over et modem slik:

  • Avsendermaskinen sender en IP-pakke til mottagermaskinen.
  • Routingtabellen sier at denne pakken skal ut på et bestemt interface. Dette interfacet er satt opp slik at IP-pakkene sendes ut via modemet med PPP.
  • Mottagermodemet får data på PPP-form, dekoder disse og får fram IP-pakken fra avsender maskinen.
  • Denne IP-pakken behandles ifølge mottagermaskinens routingtabell.


Analogt modem

Dersom vi bruker et analogt modem betyr det at vi bruker en tradisjonell telefonlinje og at de digitale signalene fra datamaskinen gjøres om til analoge signaler som sendes på telefonlinjen. Mottagermodemet gjør det omvendte, den gjør om de analoge signalene til digitale som sendes til mottagermaskinen. Fordi analoge telefonlinjer har en relativt lav grense for frekvensen på signalene som kan sendes over linjen blir overføringskapasiteten på disse linjene ganske lav. De beste modemene idag har hastigheter på ca 56kbps. Sammenligner vi dette med ethernettets 10 eller 100Mbps ser vi at dette lett blir en flaskehals.
 

ISDN

I tillegg til hastigheten har det analoge modemet den ulempen at det blokkerer vanlig bruk av telefonlinjen når den brukes til dataoverføring. Disse to ulempene var vel med på å øke utbredelsen av  ISDN-linjene. Med ISDN har man altså to linjer og man har større kapasitet. Kapasiteten er øket til 64kbps, men kan kan også benytte begge linjene og få 128kbps (og dobbel telefonregning). Man skulle kanskje tro at man kunne koble datamaskinen direkte til en ISDN-linje siden den er digital, men man må faktisk ha en liten omformer mellom maskinen og telefonlinjen, og denne omformeren kalles også her for "modem", selv om den ikke "modulerer" og "demodulerer" slik det analoge modemet.

Mobiltelefon

Mobiltelefon-nettet GSM er også digitalt og man kan enkelt koble sin maskin til en mobiltelefon og bruke den for å overføre data til og fra en annen maskin. Fordelen med denne løsningen er selvsagt mobiliteten. Men foreløpig er denne løsningen ganske treg (9.6kbps) og litt for ustabil for å brukes til overføring av større datamengder. Det er dessuten fremdeles dyrere å bruke mobiltelefon enn vanlig telefon. 
Det vanlige utstyret for slik oppkobling er en bærbar PC med modem i et PCMCIA-kort og en GSM mobiltelefon. Som eksempel kan vi se Ericssons PCMCIA-modem som både kan brukes mot vanlig (analog) telefonlinje, ISDN og GSM. 

Standardhastigheten på GSM-nettet i Norge var på 9,6 kbps helt frem til desember 2000. Da oppgraderte de sitt nett til 14,4 kbps. Dette virker kanskje ikke så mye. Denne hastighetene gjelder derimot for en GSM kanal. I løpet av år 2000 så ble det mulig å bruke en teknikk for å bruke fire kanaler samtidig. HSCSD (High Speed Circuit Switched Data) er en teknologi som gjør det mulig å benytte fire "time-slots" samtidig. Siden hver "time-slot" takler 14,4, så kan du ha en hastighet på 28,8 kbps hver vei (opp og ned). Men siden du ikke så ofte trenger 28,8 kbps opp mot serveren ved vanlig "browsing" på nettet, så er det mulig å bruke tre "time-slots" til nedlastning og en til opplastning. Da vil du oppnå en hastighet på 43,2 kbps til å laste ned, og 14,4 kbps til å laste opp. For å benytte denne teknikken, så trenger du en spesiell type mobiltelefon.

Nokia Cardphone 2.0 er et pcmcia-kort som takler HSCSD. Et slikt kort ser slik ut:

Hvis dere ser mitt på kortet, så vil dere kjenne igjen sim-kortet som er obligatorisk i alle GSM-telefoner. Kortet er førs og fremst en mobiltelefon. Kortet og en spesiell software gjør det mulig å bruke denne som et modem som takler HSCSD, til vanlig telefoni (du må ha et eget handsfree sett), som adressebok og ikke minst til å motta og sende vanlige SMS-meldinger. Dette kortet er det samme som studentene på IKT-prosjektet på lærerutdanningen på Remmen benytter seg av. I den senere tid har også vanlige mobiltelefoner begynt å støtte HSCSD. I tillegg til å ha kortet eller en vanlig mobiltelefon som støtter dette, så må du også abonnere på tjeneste hos Telenor som heter "Bare Data" (jeg har ikke sjekket om andre teleoperatører tilbyr denne tjenesten). Husk også at siden du bruker fire "time-slots" så blir også regningen fire ganger så høy. Så det kan fort bli kostbart. 

Nullmodem

Det finnes også en løsning for å koble sammen to datamaskiner som kalles "nullmodem. Kravet er at maskienen ikke befinner seg langt fra hverandre og at man har en såkalt "nullmodemskabel". Denne kabelen simulerer at man bruke modem, men den går faktisk rett fra datamaskin til datamaskin uten å gå via analoge signaler på en telefonlinje.
Fordelen er man kan benytte enten serieporten eller parallell-porten på maskinene og ikke trenger noe nettkort slik at alle maskiner i grunn er klare for denne type sammenkobling. Overføringshastigheten er maks 115kbps, altså raskere enn ISDN, men vesentlig tregere enn ethernett. 

Installasjon av modem

Installasjon av hardware

Modemer finnes i en mengde varianter, og denne listen er ikke fullstendig, men viser i hvert fall noen vanlige varianter.
  • Kort for intern montering i PC.
  • En egen boks med tilbobling via serie eller parallell-port.
  • PCMCIA-kort til bærbare maskiner
I tillegg finnes det endel maskiner (f.eks. iMac og iBook) som leveres med modem innebygd fra fabrikken (på hovedkortet).

Installasjon av drivere og oppsett

Etter at ISP'ene begynte å sponse modem for å komme inn på markedet, så har det blitt lagt ut en rekke brukbare beskrivelser av installasjon av drivere og oppsett av det oppringte sambandet på Internett. På nyere windowsversjoner, så er installasjon av isdn-kort og modem blitt lite komplisert. Når du kjøper et modem, så vil du få med en installasjons cd eller diskett. På den ligger driverne som du skal benytte deg av for installere modemet. Etter å ha montert det interne eller eksterne modemet (maskinen må selvfølgelig være skrudd av, hvis det ikke er USB-basert), så vil Windows selv si fra om at den har funnet ny maskinvare. Da er det bare å sette inn disketten/cd'n og spesifisere hvor driverne ligger (dette står i brukerveiledningen). Deretter er faktisk modemet ferdig installert.

For å få maskinen på nett, så må du derimot ha satt opp en oppringt forbindelse til en nettleverandør. Informasjon om dette får du av nettleverandøren din. Det du som regel får beskjed om er å legge til er telefonnummer, brukernavn og passord. Deretter er det bare å gå til "ekstern oppkobling" og klikke på oppkoblingen du skal ha. Deretter ringer modemet opp til nettleverandøren din og og du blir godkjent med ditt brukernavn og passord. Går alt vel har du nå fått en ip-adresse, og du er nå klar til å erobre internett fra ditt nye modem.

RAS (Remote Access Server)

Ved vanlig bruk av modem benyttes altså modemet til å formidle pakker fra en eller annen protokoll fra en maskin til en annen. Dette åpner f.eks. for at man kan benytte de vanlige TCP/IP-tjenestene som DHCP, SMTP, POP, IMAP, HTTP osv over telefonlinjen dersom disse tjenestene er tilgjengelige hos mottagermaskinen.
Vi kan altså bruke mottagermaskinen som en router som formidler IP-pakker fra/til en maskin og til vårt lokale nettsegment. Men dette vil vi ikke gjøre uten at vi kan administrere brukerne som skal slippes inn på nettet via modemet. Serveren som administrerer dette kalle en RAS-server.

På RAS-serveren kan vi legge inn navn på brukere i domenet som har tilgang til nettet via serveren. Vi kan også begrense hvilke rettigheter de har når de er logget inn via modemet. 

Dersom vi bruker NT må vi ha en RAS-server for å få tilgang via et modem. Med NT workstation kan vi bare ha en tilkobling av gangen, mens NT server kan håndtere opptil 256 samtidige tilkoblinger.

 

Startside ] Opp ] [Søk]

Copyright © 2002 Øyvind Haugland
Sist endret:  13 januar 2019
 

  Interested in this stuff? Please write to:
 

HTML Counter            stats counter