Råd om å bygge hus   
 

Opp

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Å bygge
er et omfattende prosjekt som behøver planlegging og oversikt. Her gir vi deg muligheten til å utføre ting i den rette rekkefølgen samtidig som du får råd og veiledning. Har du spørsmål som du ikke finner svar på via våre sider, svarer vi gjerne gjennom vårt ekspertpanel.

Forberedelser og planlegging
Før du i det hele tatt kan sette spaden i jorda er det en hel rekke ting du må igjennom som kommende huseier. Du vil fort oppleve et stort informasjonskaos som det til tider kan være svært vanskelig å orientere seg i.  Vi vil derfor forsøke  å lose deg gjennom denne prosessen på en så ryddig måte som mulig. Nedenfor finner du ulike stadier hvor du kan gå inn å få nødvendig informasjon.  Vi ønsker    dere lykke til med planleggingen.

Åtte råd til husbyggere

Hva skal jeg huske på når jeg skal skrive byggekontrakt? Hvilke krav kan jeg stille når huset mitt står ferdig? Forbruker-rapporten gir deg åtte tips på veien.

  • Velg entreprenør eller annen byggeleder med omhu. Skrell bort mulige døgnfluer, som trolig er ute etter kortsiktig gevinst.
     
  • Ikke skriv under kontrakten før du har satt deg godt inn i ordlyden! Den bør inneholde begge parters rettigheter og plikter. Er du i tvil om enkeltpunkter, kontakt Forbrukerrådet. Dette bør minimum med: Totalpris, betalingsmåte og hva prisen inkluderer. Utførelse og materialvalg. Framdriftsplan og tidsfrister. Ferdigstillelse/overtakelsesdato
     
  • Ikke skriv under kontrakten før du har godkjent alle tegningene.
     
  • Ta eventuelt bilder av byggeprosessen, hvis det er forhold du reagerer på.
     
  • Betal aldri for mer enn det arbeidet som er gjort. Husk å holde igjen ti prosent til huset er helt ferdig og godkjent av deg.
     
  • Når du overtar huset, markerer dette et viktig juridisk skille: Da aksepterer du huset som ny eier, eventuelt med merknader. Ta derfor med fagmann på ferdigbefaringen, som kan sjekke om det er konstruksjonsmessige feil eller andre mangler. Påpekte feil bør protokollføres. Bli enig om frist for utbedring.
     
  • Krev besiktigelse av boligen innen ett år etter overtakelsen. Ta med fagmann. Bestill gjerne gjerne også tilstandsrapport innen fem år etter overtakelse, før reklamasjonstiden går ut.
     
  • Sett deg inn i hva en tvist innebærer. Ikke gi opp, engasjer en tredjepart, bygningsekspert eller advokat. Særlig hvis motparten bruker profesjonell hjelp. Hjemforsikringen din dekker oftest juridisk bistand.

Grunn og murarbeid

Når du er kommet så langt i dine forberedelser at finansiering, byggesøknader etc. er godkjent, kan starte på grunnarbeidene.  Her ligger det også en del planlegging som du bør tenke igjennom. Er du selvbygger, er det enda mer viktig at du tar tak i planleggingen for å få en fornuftig arbeidsgang videre.

 

Salinger ,såle og oppmålingoppmaaling.jpg (35237 byte)
For at du skal få plassert grunnmuren riktig, må du ta utgangspunkt i de merkene kommunen setter opp, men for å unngå at disse forsvinner når gravearbeidet starter, må du gjøre følgende:

Kommunens oppmålingsvesen merker av hjørner ved å sette opp spesielle pinner (hjørnepåler) se A på bildet. Det må lages en markering av hjørnene som ikke ødelegges av gravearbeidet. Dette kalles for salinger, og krever kun noen påler, bord og ståltråder som plasseres slik at de holder fast ved den opprinnelige målingen. Kommunen avsetter også murens høyde på egnet sted i terrenget.

Ved hvert hjørne banker du ned tre påler i bakken (se B på bildet) så de står fast og forholdsvis vinkelrett.

Deretter spikrer du bord i vater på hvert vinkelbein (C). Toppen av disse skal være lik høyden som kommunen har satt av som toppen av murkronen, og være innbyrdes i vater.

Salingen skal settes minst 1 meter fra kommunens merker eller lengst vekk hvis det er nødvendig for gravingen.

Når alle salingene er satt ned i bakken, trekker du ståltråd (D) fra saling til saling, slik at de krysser hverandre midt over spikeren på kommunens merker. Være nøyaktig når du strekker ståltråden og fester denne med spiker i de vannrette salingsbordene.

Drenering
I tillegg til en riktig fylling er drensrør rundt grunnmuren en billig forsikring mot en rå og fuktig kjeller.

Drenssystemet

Drenssystemet består av to  enheter. En vannsamlende del som består av drenerende masser rundt og under grunnmuren,og en transporterende del som består av drensrør, drenskum og overvannsrør.

Fundament

Uansett type drensrør og overvannsrør skal røret legges på et avrettet fundament med korrekt fall.Tykkelsen på fundamentet skal være min 10 cm for å hindre at røret trykkes mot oppstikkende fjell eller større steiner.Fundamentet bygges opp av singel eller finpukk med kornstørrelse 4-16 mm.

Omfylling

Omfyllingsmassene bør ha en tykkelse på ca.15 cm på begge sider og over røret.Omfyllingsmassene skal sikre at røret beholder funksjonsdyktigheten i mange år fremover.

Drensledningens plassering

Avstanden fra overkant gulv i huset til underkant drensåpning på røret skal være min.20 cm.ved ledningens høyeste punkt.En god tommelfingerregel vil være 20 cm høydeforskjell mellom toppen på drensrøret og overkant av kjellergulv ved drensrørets høyeste punkt.Ledningene legges med drensåpningene vendt opp.På dobbeltveggende drensrør er det ofte en hvit stripe som viser siden som skal vende opp.Ledningen skal ligge rettlinjet i horisontal-og vertikalplanet.

Husdrenskum

Ved å plassere en drenskum der drensledningene samles,vil du få muligheten til visuelt å kontrollere tilstanden til drenssystemet.

Forberedelser

Sørg for at grøften rundt grunnmuren ligger godt under kjellergulvet.Jevn bunnen med litt singel/pukk,

Materialer

Kveildrensrør eller dobbeltveggede drensrør.(Det dobbeltveggede drensrøret er enklere å legge og gir lettere et fullgodt resultat.)

Koblingsdeler

 Verktøy

·         Krafse/Spade

·         Vater

·         Kniv

·         Målbånd

Slik gjør du

1.Lag grøften så dyp at drensåpningen ligger 20 cm lavere enn kjellergulvet.

2.Legg et tynt lag med finpukk i grøften.

3.legg drensrørene med slisseradene opp og med fall på minimum 10 cm pr.10 m (1:100),på godt avrettet underlag.

4.Over rørene skal det legges et ca 20cm tykt filtermateriale,f.eks.finpukk eller singel med kornstørrelse 4-16 mm.(Her er løs Leca et alternativ).

Etterisolering er en lønnsom investering flexi_a_plate.jpg (44089 byte)

Etterisolering med Rockwool vil føre til at dine årlige fyringsutgifter synker betraktelig. Eiendomsverdien økes og bo-komforten forbedres. Følelsen av kald trekk rundt dører, vinduer og gulv blir borte, samtidig som opphopning av ismasser og vann på taket forsvinner hvilket også reduserer muligheten for fukt og råteskader. Et eksempel: en eldre, uisolert enebolig i Oslo med 140m2 boflate og veggarealer på 110m2, har normalt et strømforbruk på nærmere 34 000 kWh årlig. I rene kroner utgjør dette fyringsutgifter på ca. kr. 14.600,- Ved å isolere den uisolerte bindingsveggen med 10cm Rockwool oppnås en årlig besparelse på nærmere 6000 kWh. Gulvbjelkelag med leire har 10cm hulrom. Ved å isolere dette hulrommet, vil den årlige besparelsen ligge på nærmere 5770 kWh. For et loftsbjelkelag med 5cm leire, vil en tilleggsisolering med 20cm Rockwool gi en årlig besparelse på nærmere 9 900 kWh. Totalt utgjør dette eninnvendig_kledning.jpg (28839 byte) årlig besparelse på 21 670 kWh. I kaldere strøk enn Oslo, vil besparelsen være enda større. Med en strømpris på 0,42 kr/kWh, vil den årlige fyringsutgiften bli redusert med ca. kr. 9.100,- Totalt utgjør dette mer enn halvering av strømutgiftene.

Investeringene til gjennomføring av disse tiltakene beløper seg totalt til ca. kr. 25.000,-

Således vil investeringen være tjent inn etter 3 år.

INNVENDIG

På dårlig isolerte vegger kan overflatetemperaturen på den innvendige kledningen bli så lav at varm og fuktig inneluft kondenseres  til vann på veggen. Resultatet er jordslag og muggdannelse. Kalde gulv og trekk er også vanlig for hus som ikke er godt nok isolert. I kjellere vil lukt og saltutslag på veggene avsløre dårlig isolasjon og drenering.

Huset utvendig
Når grunnmuren står klar og bygget endelig skal begynne å reise seg, kommer igjen nye utfordringer og avgjørelser. Mange har du sikkert allerede tatt, men det kan ligge mange kroner spart i å vurdere ulike alternativer i alt fra kledning til valg av dører, vinduer, kledning, takstein osv.

Bygg stort nok med en ganggarasje.jpg (48606 byte)
Garasjen kan også dekke et lagringsbehov. Gressklipper og trillebår, hageutstyr, sykler, ski, materialer, bildekk, båtutstyr alt må ha plass et sted. 

Kanskje du vil lage et lite hobbyrom? Kanskje kan garasjen eller en forlengelse av den virke som en skjerm mot naboen. Kanskje skal det være åpen carport på den ene siden? Det er viktig at du finner svar på alt dette før du bestemmer deg, men vi har et generelt råd: Bygg stort nok. Vi vet at veldig mange av dem som bygger, angrer på at de ikke gjorde det litt større med en gang. Til selve garasjen bør du beregne et netto gulvareal på ca. 3x6 meter pr. bil, og ikke lavere takhøyde enn 2,25. I tillegg kommer boder. En dobbeltgarasje uten delevegg kan utnyttes mer effektivt enn to enkle, og totalbredden kan reduseres til 5 meter. En annen fordel med dobbeltgarasje er at den blir penere og mer velproporsjonert, mens et lite bygg som en enkelgarasje lett får et bodaktig utseende.

Ikke vent!
Overflaten på et hus skal beskyttes så tidlig som mulig, allerede rett i hælene på snekkeren som kler huset utvendig. Den aller beste forsikring er å grunne det underliggende panel før det overliggende slås på. Ved endevedsbehandling kan man gjerne ha på flere strøk vått-i-vått. For det aller beste resultat skal man legge på et første toppstrøk, også kalt et mellomstrøk. Det skal være porefyllende og gå ned i alle ujevnheter. Det andre toppstrøket blir så slitesjiktet. Begge toppstrøk er samme type produkt i beis, dekkbeis eller maling. [
Les mer her]

Startside ] Opp ] [Søk]

Copyright © 2002 Øyvind Haugland
Sist endret:  25 mars 2017
 

  Interested in this stuff? Please write to:
 

HTML Counter            stats counter