Prosessor/CPU   
 

Opp
Info om alle CPU
64-bits-prosessorer

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva er en prosessor?
En prosessor kan man se på som selve hjernen i datamaskinen. Prosessorens oppgave er å utføre alle instruksjoner som operativsystemet og forskjellige programmer ønsker å utføre.

FPU (Floating Point Unit)
Dette er den logiske delen av prosessoren som tar seg av flyttallsoperasjoner, gjerne typiske matematiske regneoppgaver utenom normale programvareinstruksjoner.

ALU (Aritmetisk Logic Unit)
Dette kan man se på som selve kalkulatoren i prosessoren, og tar for seg aritmetiske regneoperasjoner.

FSB (Front Side Bus)
Front Side Bus var i utgangspunktet definert av Intel som hastigheten og kommunikasjonsbussen mellom prosessor og systemminne. I årenes løp har arkitekturen på datamaskiner forandret seg noe, og i særdeleshet med AMD sine "Hammer"-prosessorer. I dagens systemer kan man se på FSB som kommunikasjonshastigheten mellom prosessor og nordsiden (north bridge) av hovedkortet. På K7-systemer samt P4-systemene fra Intel inneholder nordsiden minnekontrolleren.

FSB blir som regel oppgitt i MHz, og dette angir hvor mange millioner ganger man kan sende data over denne bussen hvert sekund. I tillegg oppgir produsenter gjerne den "effektive" frekvensen. Intel oppgir f.eks. på sine nyeste prosessorer en FSB på 800 MHz, mens den reelle hastigheten på bussen er 200 MHz, men Intel bruker en teknikk kalt QDR (Quad Data Rate) som gjør at man kan sende 4 bit per syklus. AMD på sin side opererer med 200 MHz sammen med en teknikk som kalles DDR (Double Data Rate) som kan sende 2 bit per syklus.

L1/L2/L3 cache
Alle prosessorer av nyere dato har en del minne (cache) integrert i selve prosessoren. Hensikten med dette er at det tar relativt mye tid for en prosessor å hente informasjon som ligger i selve internminnet (RAM), og derfor har man integrert en liten mengde RAM i selve prosessoren.

Dette minnet er primært delt opp i to deler: L1 og L2 cache, mens enkelte prosessorer også har et tredje nivå kalt L3. Jo høyere tall, desto lenger unna ALU-delen av prosessoren ligger minnet.

Fordelen med denne cachen er at hastigheten som dette minnet opererer på er synkront med hastigheten på prosessoren, noe som gjør at det tar svært kort tid å hente ut informasjon som ligger der.

Multiplier (multiplikator)
Hastigheten på en prosessor blir avgjort av to ting: Hastigheten på FSB og hvor mange ganger prosessoren internt multipliserer dette signalet. Multiplikatoren på en prosessor er rett og slett det som styrer hvor mange ganger signalet skal multipliseres. Jo høyere multiplikator man har, jo høyere blir frekvensen på prosessoren (forutsatt at man ikke forandrer på FSB-frekvensen).

Vcore
Vcore er betegnelsen på prosessorspenningen. Typisk kan dette være 1,5V. Produsenter av prosessorer vil alltid prøve å få denne spenningen ned så mye som mulig for å minke varmeutvikling. Problemet er at jo mindre denne spenningen er, jo mer påvirkelig er prosessoren for elektromagnetisk støy.

Socket (sokkel)
Alle prosessorer må kobles til hovedkortet på en eller annen måte. Festeanordningen som dette gjøres med kalles gjerne en socket (sokkel på norsk). Navnet på de forskjellige soklene er gjerne "Socket" (eller et eller annet navn) etterfulgt av et eller annet tall, f.eks. Socket 940, og dette tallet indikerer hvor mange pinner som denne socketen er laget for. Socket 940 er f.eks. laget for AMD sine Opteron-prosessorer som har 940 pinner.

Boxed
Ofte når man kjøper prosessorer så står det oppgitt at en prosessor er "Boxed". I dette begrepet ligger det rett og slett at når man kjøper prosessoren kommer det også med en standard kjøleribbe og vifte, slik at man ikke behøver å kjøpe dette ekstra.

Det motsatte av Boxed er "Bulk" eller "Tray", som betyr at det ikke følger med en egen vifte og ribbe. Som regel står dette ikke beskrevet i beskrivelser, og som regel så snakker man om at en prosessor er Boxed eller ikke.

Latency
Dette er et uttrykk man bruker om tiden det tar fra prosessoren ber om data fra enten cache eller RAM til den faktisk får det den ber om. Tiden det tar for prosessoren å aksessere RAM kan typisk være 50-150 nanosekunder, noe avhengig av hva slags system det er snakk om (høyere og lavere verdier er selvsagt også mulig, men forekommer ikke ofte), og 1-3 nanosekunder til cache.

Ofte vil man legge stor vekt på latency på et system i en test fordi dette sier noe om hvor mye dødtid en prosessor kan stå ovenfor. Hvis en prosessor må vente 100 ns i forhold til 50 nanosekunder flere titalls ganger i løpet av et sekund kan det har store utslag på ytelsen.

Startside ] Opp ] Info om alle CPU ] 64-bits-prosessorer ] [Søk]

Copyright © 2002 Øyvind Haugland
Sist endret:  25 mars 2017
 

  Interested in this stuff? Please write to:
 

HTML Counter            stats counter