PC bygging   
 

Opp

 

 

 

 

 

 

 

 

 

PC-bygging

Dato: 09.05.2003

Det å montere en PC selv er ikke spesielt vanskelig, men den første gangen kan det umiddelbart virke litt "skummelt". Vi har derfor utarbeidet denne nybegynnerguiden, hvor vi steg for steg gjennomgår hvordan du setter sammen din egen PC.

Ved å bygge sin egen PC kan man få et system som i langt høyere grad tilfredsstiller dine behov enn ved å kjøpe en ferdiglaget PC fra en hvilken som helst butikk. Dette er som regel PC-er som er laget med det formålet at de skal passe "relativt godt" for alle, men svært sjelden får man en PC som passer optimalt for akkurat deg. Som oftest er det også langt billigere å velge ut komponenter og sette sammen PC-en selv, enn å kjøpe noe som er ferdig. Det kan faktisk ofte være snakk om at det er flere tusenlapper å spare på å montere selv.

Et annet godt poeng er at såkalte "ferdig PC-er" som man kan kjøpe fra Compaq, IBM, HP etc, ofte ikke følger vanlige industristandarder. Dermed kan det å oppgradere kan være en svært dyr og noen ganger umulig oppgave. Javel, hvis man både får en PC som bedre tilpasset sine egne behov og dessuten sparer penger, hvorfor ikke da bygge selv?

Før du kjøper

Før du kan sette sammen en PC selv og bestiller deler, er det viktig å klart definere hva slags egenskaper man er på utkikk etter i en PC. Dette innebærer ikke minst hva man ønsker å bruke PC-en til. Grovt sett kan man dele inn brukere i to kategorier.

  • "Gamere" (de som bruker PC-en hovedsakelig til spilling):
    Er det spilling du først og fremst skal bruke PC-en til, må du som regel regne med å bruke en god del penger for å få en tilfredsstillende PC. Spill er det som først og fremst drar kravene til kraftigere PC-er framover. Kraftig prosessor og bra skjermkort er karakteristisk for slike maskiner. For en topp spillmaskin inkludert en god skjerm må man regne med å bruke 15-20 000 kroner (enda mer hvis du skal ha det absolutt råeste).
  • Kontorbruk
    Vanlig kontorbruk kan anses som den strake motsetningen til den forrige kategorien. Til vanlig kontorbruk trenger man overhodet ikke en kraftig PC, og man kan komme ut med en svært billig maskin. 5000 kroner inkludert skjerm er ikke usannsynlig hvis du ikke er spesielt kravstor.

Disse to kategoriene kan anses som ytterpunktene når det gjelder PC-brukere. Det skal dog nevnes at det kan bygges PC-er i hundretusen-kronersklassen, men dette er såpass ekstremt at det er totalt uaktuelt for de aller aller fleste av oss. Men uansett, hvis du først skal bruke noen tusen på en PC, bør du ha litt inngående kunnskap om hva du begir deg ut på.

Når man bygger en PC bør man ha svaret på følgende spørsmål:

  1. Skal PC-en brukes til spilling av nyere spill?
  2. Skal PC-en brukes mye til video/lydredigering?
  3. Skal PC-en brukes mye til 3D-modellering/animering (3D Studio MAX, Lightwave, Maya etc.)?
  4. Er billedhandlingsprogrammer noe du vil drive mye med?
  5. Skal maskinen brukes til svært tunge regneoperasjoner?
  6. Skal PC-en primært brukes til kontorarbeid og/eller Internett/e-post?

Hvis du kan svare nei til de fem første spørsmålene, er sannsynligheten stor for at du kan klare deg med en svært rimelig PC. Hvis du skal bruke PC-en mye til noen av de andre oppgavene, må man regne med å legge ut en del mer penger.

I tabellen under prøver vi grovt å skissere hva som vil være egnede komponenter for de ulike bruksområdene:

 

Primærområde
Prosessor
Minne
Skjermkort
Lydkort
Spill Generelt: Jo kraftigere, jo bedre Viktig med nok RAM, men 512 MB er som regel nok Gjerne minne med lav Cas-Latency (f.eks. CL2) Generelt: Jo kraftigere, jo bedre. Integrert lydkort holder, men et spesielt spill-kort er å foretrekke, og dedikerte "gamere" har alltid eget lydkort.
Video/ lydredigering Jo kraftigere, jo bedre 512 MB er absolutt minimum Lite viktig Viktig for lydredigering, men ikke for video
3D animasjon/ modellering Flere prosessorer er sterkt å anbefale 512 MB eller mer, helst minst 1 GB Relativt viktig, fortrinnsvis et "FireGL " eller GeForce Quadro-kort, men et vanlig AGP-kort holder til det meste Integrert holder lenge
Billedbehandling Jo kraftigere, jo bedre - gjerne to prosessorer 512 er absolutt minimum De fleste av dagens AGP-skjermkort er gode nok Integrert holder lenge
Tunge regneoperasjoner Jo kraftigere, jo bedre - gjerne to prosessorer 512 - 1024 MB Integrert holder Integrert holder lenge
Kontorarbeid 1 - 2 GHz 256 MB Integrert holder Integrert holder lenge

 

Spill er trolig den vanskeligste delen å velge maskin til, fordi forskjellige spill krever forskjellige ting av PC-er. Enkelte spill krever svært mye av prosessoren, men ikke så mye av skjermkortet, mens andre oppfører seg motsatt. En tredje kategori igjen krever svært mye av begge deler. Stort sett kan man si at hvis spillet har relativt enkel 3D-grafikk, eller 2D-grafikk, er det CPU-en som er viktigst, mens jo mer komplisert/heftig 3D-grafikken blir, jo mer viktig blir skjermkortet. Det er også slik at jo høyere oppløsning og detaljnivå du bruker, jo mer viktig blir skjermkortet. Hvis man skal sette sammen en generelt kraftig maskin til spill, trenger man både kraftig prosessor og skjermkort.

Det er uansett viktig å legge merke til at man som regel kan spare svært mye penger ved å gå for "det nest beste". Grunnen til dette er at produsenter overpriser sine "beste" produkter fordi de er "best", mens man kan få nesten like gode komponenter for en brøkdel av prisen. I skrivende øyeblikk koster f.eks. en AMD Athlon XP 3000+ ca 3000 kroner, mens en XP 2800+ koster ca 2100 kroner. Du vil neppe legge merke til forskjellen mellom disse prosessorene ved normal bruk.

I våre anbefalinger kan du til enhver tid finne anbefalinger på både enkeltkomponenter og hele PC-er til forskjellige bruksområder. Dette er et fint sted å starte hvis du ikke aner hva du skal velge.

Når man skal kjøpe en PC i deler må man huske på å få med følgende komponenter:

  • Hovedkort
  • Prosessor (CPU)
  • Prosessorkjøler (ikke hvis du kjøper boxed-versjonen av prosessoren)
  • Minne (RAM)
  • Kabinett
  • Gjerne et par vifter til kabinettet, men ingen nødvendighet
  • Harddisk
  • CD/DVD-ROM, eventuelt brenner
  • Skjermkort
  • Tastatur
  • Mus
  • Skjerm
  • (Diskettstasjon)

Det er fortsatt noen som tvilholder på diskettstasjonen, men så lenge man har en CD/DVD-brenner er behovet for en diskettstasjon heller liten. Unntaket er hvis man skal oppgradere BIOS-en på hovedkortet, men stadig flere hovedkortprodusenter tilbyr oppdatering av BIOS gjennom Windows. Uansett er ikke en diskettstasjon den helt store utgiften hvis du vil være på den sikre siden.

Noen vil kanskje savne lydkort, men nå er det slik at så og si alle hovedkort leveres med integrert lydkrets. Kvaliteten på disse har i løpet av den siste tiden blitt såpass bra at man skal ha spesielle behov for å bruke penger på et dedikert lydkort. Setter du derimot lyden svært høyt, kan det være en fordel med et eget kort, spesielt for spillere. Ved normal bruk vil de fleste uansett ikke høre forskjell. På samme måte har de fleste nye hovedkort også integrert nettverkskrets, som fint fungerer helt yppelig til bredbånd (ADSL/SDSL etc) og nettverk.

Før man begynner å montere

Når man mottar delene man har bestilt, kan man fort bli forvirret. Ta det helt med ro. Dette er helt normalt, og ingen forventer at man skal forstå hva alt er den første gangen. Det er likevel viktig å ikke bli for ivrig og rive opp alle pakninger og utforske alt med en gang, for slikt blir det fort rotete av. Her er noen huskeregler:

  • La alle komponenter ligge i antistatisk pose (hvis de ble levert med dette), og gjerne i esken den kom i sammen med bruksanvisning. Dette minker faren for at komponenter blir ødelagt av statisk elektrisitet, og gjør at du langt enklere finner frem bruksanvisningen når du måtte ha bruk for den.
  • Ikke la kabinettet ligge på et gulvteppe når du monterer. Dette øker faren for statisk elektrisitet. Montering av PC bør foregå på et bord eller på et normalt tregulv e.l. Hvis mulig bør du bruke en antistatisk matte, og selv bruke et jordet armbånd. Har du ikke dette tilgjengelig må du ALLTID ta på selve kabinettet før du tar på eventuelle komponenter.
  • Med mindre det er absolutt nødvendig, skal man alltid holde komponenter i metalldeler. Ta aldri direkte på synlig elektronikk.
  • Les bruksanvisningen! Mange anser dette som "feigt" og ikke minst kjedelig, men man unngår ofte mange problemer med å lese hva de som faktisk har produsert produktet har å si. Legg spesielt merke til installasjonsprosedyrer og advarsler. I det øyeblikket du har ødelagt et komponent fordi du ikke gjorde som det stod i bruksanvisningen, har du sannsynligvis mistet garantien på produktet.

Følger man disse reglene er sjansen for at noe går galt langt mindre enn hvis du ivrig setter i gang uten kunnskap.

Antistatisk spenning er hovedfiende til det meste av finelektronikk, og PC-komponenter er på ingen måte et unntak. Når man setter sammen en PC må man passe på at det ikke bygger seg opp spenningsforskjeller mellom komponenter og deg selv. Den beste måten å unngå dette er å bruke en arm/fotlenke som er jordet og at man jobber med en antistatisk matte eller jorder kabinett. De færreste har slikt liggende, og dette er heller ikke helt nødvendig, men montering uten slikt utstyr krever at man er enda mer forsiktig. Legg fortrinnsvis hovedkortet på den antistatiske posen den kom i når du arbeider (noen velger å vrenge posen for å få den rette siden mot kortet), og la den gjerne ligge i esken. Berør også kabinettet så ofte som mulig under montering fordi statiske spenningsforskjeller kan bygge seg opp når man jobber.


Basiskunnskap om hovedkort

Hovedkortet er den komponenten som kobler sammen hele datamaskinen og som styrer all trafikken som foregår i komponentene. Dette er kanskje den mest spennende delen når man mottar en PC i deler, fordi det er både stort og komplisert.

På bildet under viser vi hva de mest sentrale delene på hovedkortet er, hvor de typisk sitter og hvordan de ser ut. Grunnen til at vi sier typisk er fordi dette varierer noe fra hovedkort til hovedkort, men hovedlinjene er stort sett de samme.

 

  • PCI-kortplasser (ofte hvite)
    Dette er såkalte utvidelsesporter hvor man kan plassere enheter som TV-kort, lydkort, modem etc. Disse må man ikke nødvendigvis bruke hvis man ikke har egne PCI-kort.
  • AGP-port (ofte brun)
    Dette er en dedikert port for montering av skjermkort. Denne porten kan kun brukes til skjermkort.
  • Tilkobling av eksterne enheter (I/O-enheter)
    Dette kan anses som "baksiden" av hovedkortet fordi det er denne delen som vil stikke ut bak PC-en og gir deg mulighet til å koble på ting som mus, tastatur, printer o.l. Vi kommer tilbake til dette senere i denne guiden.
  • Strømkontakt (ATX)
    I denne kontakten skal ATX-strømkontakten fra strømforsyningen festes på hovedkortet. Det er herfra alle enhetene på hovedkortet får sin strøm. Plasseringen av denne kontakten varierer veldig, men ser lik ut på alle hovedkort (fargen kan variere, men som oftest er den hvit).
  • Floppy-kontakt
    I denne kontakten skal man feste ledningen fra floppy-stasjonen (diskett) hvis man har dette.
  • IDE-kontakter
    Disse kontaktene ligner en del på floppy-kontakten, men er noe bredere, og det står nesten alltid to ved siden av hverandre. Det er disse kontaktene man kobler til CD/DVD-enheter og harddisker.
  • Minne-slotter (DIMM)
    I disse slottene plasserer man minnemodulene.
  • Prosessorsokkel
    Det er her selve prosessoren monteres. Hvordan denne ser ut varierer ut i fra om man har et AMD eller Intel-basert system, men det er alltid den mest fremtredende delen på hovedkortet.

Kabinett

Kabinettet (blant mange - helt feil - kjent som "harddisken" eller "prosessoren") er en undervurdert sak. Å lage en guide som forteller hvordan man f.eks. monterer harddisker, diskettstasjoner og CD-enheter vil være totalt meningsløst, fordi det knapt er to produsenter som gjør dette på den samme måten. Les derfor bruksanvisningen for kabinettet for hvordan man monterer slike enheter.

 

Når man mottar et kabinett ser det omtrent slik ut som bildet over (selvsagt avhengig av hva slags kabinett du har kjøpt). Vi skal ikke dvele så mye med hvordan utseendet til kabinettet er i denne guiden.

 

Når du åpner sidedøren så ser alle kabinett mer eller mindre ut som det på bildet over. Som du kan se av bildet over sitter det allerede i en god del ledinger. Ledningene øverst til høyre tilhører strømforsyningen (som er ferdigmontert i de aller fleste kabinetter), mens ledningene nederst til høyre tilhører av/på-knapp etc. Disse kommer vi tilbake til. I bunnen av kabinettet ser man på dette bildet en del gullfargede skruer. Det er disse skruene hovedkortet hviler på. Noen kabinetter har disse ferdig montert, mens man på andre hovedkort må skru i disse skruene selv. Dette er så enkelt at vi ikke har tatt bilder av det. Skruene skrus rett ned i hullene som er i kabinettet. Pass på å ikke skru skuer i alle hullene, men bruk de som er merket ATX. Er ikke hullene merket og ingenting står i manualen for kabinettet, må du plassere dem i de hullene som du ser vil stemme i forhold til skruehullene på hovedkortet.

 

Ser man bak på hovedkortet sitter den som regel en liten metallbit med hull i (såkalt "I/O-deksel"). En lignende plate følger med de aller fleste hovedkort. Det første du må gjøre er å fjerne den platen som sitter i kabinettet. Dette krever som regel at du fjerner én skrue og bruker litt makt for å slå den ut. Dette er forøvrig den eneste gangen man kan tillate seg å bruke makt når man bygger PC.

 


Dette I/O-dekselet kan settes på begge veier, men pass på så du ikke setter det på feil vei, for da vil ikke hovedkortet passe inn. Ulike hovedkort tilbyr ulik funksjonalitet, og dermed forskjellige tilkoplingsmuligheter. Derfor varierer disse dekslene noe i utforming fra hovedkort til hovedkort.

Montering av prosessor - AMD

De neste stegene man må ta går ut på å montere komponenter på hovedkortet. Det kan være en fordel å plassere både prosessor, prosessorkjøler og minne på hovedkortet før man monterer hovedkortet i kabinettet. Dette er fordi det ofte kan blir trangt å gjøre slike operasjoner etter at man har plassert hovedkortet i kabinettet.

 

Bilder over viser undersiden av en AMD Athlon-prosessor. Som man ser "mangler" den en pinne i to av hjørnene. På den måten kan prosessoren bare plasseres én vei i sokkelen.

 

Først må man vippe opp sperren på prosessorsokkelen. Legg merke til at den står rett opp på dette bildet. Hold prosessoren i kantene og legg den forsiktig ned rett vei. Den skal gli rett ned i sokkelen, det er ingen grunn til å bruke makt. Får du den ikke skikkelig ned har du sannsynligvis plassert prosessoren feil, eller glemt å ta opp sperren.

 

Når du har lagt prosessoren ned i sokkelen dytter du ned sperrespaken. Når du har gjort dette er prosessoren låst fast og faller ikke ut.

 

Neste punkt er å påføre kjølepasta/goop. Du behøver ikke å gjøre dette hvis prosessorkjøleren du har kjøpt har et slikt lag med pasta påført allerede. Husk i tilfelle å ta av eventuell beskyttelse/tape under kjøleren. Kjølepasta legger man på for å maksimere varmeoverføringen mellom prosessoren og kjøleren. Se også Overklokking.no sin Goop-guide.

 

Det er ikke mye som skal til, bare et tynt lag (mengden på bildet over er maksimal mengde). Når du har tatt på litt pasta som på bildet over, så må man prøve å smøre det hele jevnt ut over prosessorkjernen.


 

Bildet over er et nærbilde av en "Socket A" prosessorsokkel, beregnet for på AMD Athlon/Duron-prosessorer. Som man kan se er det tre "tapper" som stikker ut på høyre og venstre side. Det er i disse man skal feste prosessorkjøleren. På høyre side ser man også at sokkelen er opphøyd, slik at når man fester kjøleren er det viktig at man setter denne riktig vei. Kjøleribben vil ha et "hakk" under som passer i forhold til den opphøyde delen av sokkelen.

 

Her er det svært viktig at man ikke bruker makt. Man må ikke vippe kjøleren, men la denne forsiktig hvile vannrett på prosessoren. Lirk først festet til kjøleribben ("bøylen") under på den ene siden av prosessorsokkelen.

 

Press deretter bøylen ned på den andre siden ved hjelp av et skrujern eller lignende. Dette er trolig den mest kritiske delen av monteringen av en PC. Vær her meget forsiktig slik at skrujernet ikke glipper. Andre typer prosessorkjølere enn den vist her, er bedre konstruert for å presses på plass ved hjelp av bare tommelen. Det er ekstremt viktig at man ikke presser selve prosessorkjøleren ned, men kun "bøylen" som fester kjøleren.

 

Til slutt må man huske å feste ledningen til viften.

Montering av prosessor - Intel

Montering av kjølere på Intel-prosessorer en noe annerledes prosedyre enn for AMD. Prinsippene med plassering av prosessor i sokkelen og kjølepasta er riktignok det samme som med AMD-prosessorer. Fremgangsmåten som er vist under er for en "boxed"-kjøler (den prosessorkjøleren som følger med de fleste nyere Pentium 4-prosessorer).

 

CPU i sokkel med påført et tynt lag kjølepasta/goop, klar for montering av kjøler.

 

"Legg" kjøleren på plass som vist på bildet, uten å trykke ned eller bruke makt.

 

Trykk ned i et hjørne til det "klikker".

 

Trykk ned "motsatt" hjørne (skrått ovenfor) til det klikker. Gjør det samme med de to siste hjørnene.

 

Ferdig! Husk å plugge til strømkabelen. Dette er en noe enklere og langt mindre farefull prosedyre enn fremgangsmåten som vist på forrige side.

Fremgangsmåten beskrevet her er også trolig den som vil være aktuell for de kommende Athlon 64-prosessorene fra AMD, som vil bli lansert i september 2003.

Montering av minne

Installasjon av minnemoduler er en enkel og grei sak: Det første man må gjøre er å vippe ut sperrene på enden av minneslottene. Så er det bare å dytte minnemodulene rett ned. Det kan ofte være enklest å dytte den ene enden ned først, og deretter den andre.

 

Som man kan se på bildet over kan man ikke sette i modulene feil vei siden det er et lite spor omtrent på midten av minneslottene.

 

Press minnemodulene ned. Som nevnt kan det gjerne være enklest å presse ned på den ene siden først.

Har man nForce2-kort eller et annet kort som benytter doble minnekanaler (dette ser du ved at minneslottene har et tydelig mellomrom som på bildet over), bør minnemodulene installeres i par. I slike tilfeller anbefales det å sette en minnemodul på hver side av det store mellomrommet. Dette vil gi deg en ytelsesforbedring i forhold til å sette dem helt innpå hverandre (såkalt "dual channel").

 

Installasjon av minnemodul nummer to skjer på samme måte. Har man først klart én, bør ikke nummer to by på noen problemer :-)

Når du har kommet så langt, er det på tide å flytte hovedkortet over i kabinettet.

Montering av hovedkort

Å montere hovedkortet i kabinettet skal være en grei prosess.

 

Det enkleste er uten tvil å legge ned kortet skrått ned. Vær dog først sikker på at du ikke har skrudd i noen skruefester i kabinettet som ikke passer til skruehullene på hovedkortet. Har du slike løse skruefester kan du risikere at de treffer kretsene under kortet, med kortsluttning og defekt hovedkort som resultat.

 

Når man har lagt kortet ned i kabinettet er det viktig å lirke kortet inn i hullene på I/O-dekselet som du monterte i tidligere.

 




Kortet er lagt riktig når man kan se skruefestene i kabinettet rett gjennom skruehullene på hovedkortet.

 

Neste skritt vil være å skru fast hovedkortet. Mange velger her å ta snarveien ved kun å feste et par av skruene. Det er absolutt ikke å anbefale - man bør benytte seg av alle skruefestene.

Montering av hovedkort

Fra strømforsyningen i hovedkortet går det mange ledninger, og en av disse ser ut som den avbildet over. Dette er en standard ATX-strømkontakt (20-pins).

 

Denne kontakten kan bare plasseres ett sted på hovedkortet, og den kan heller ikke monteres feil vei. Pass dog på å presse kontakten helt ned, til den nærmest "klikker" på plass.

 

For nesten alle Pentium 4-hovedkort og nyere kort for AMD må man også plassere +12V-kontakten, som er avbildet over. På folkemunne er denne ofte kalt "P4-kontakten" fordi den ble innført i forbindelse med Pentium 4-baserte hovedkort for en tid tilbake.

 

+12V-kontakten er ofte plassert i nærheten av hovedstrømkontakten (ATX-kontakten), men ikke nødvendigvis rett ved siden av slik som på bildet over. Husk også å presse denne helt ned.

 

Det er relativt viktig å sørge for at det er godt med "luft" rundt prosessor og minne slik at man oppnår god luftsirkulasjon. Prøv derfor å legge disse ledningene langs kanten av kabinettet hvis det skulle være behov for det. En del hovedkort har strømkontaktene på enden av kortet mot strømforsyningen, og da slipper man ofte dette problemet.

 

Nede i høyre hjørnet på et hovedkort er det alltid en del pinner som stikker opp (se helt til høyre på dette bildet). Her skal ledningene til av/på-knapp, reset-knapp, harddisk-lampe (LED) etc festes. Hvordan disse ledningene sitter varierer fra kort til kort. Derfor må man alltid se i manualen for hvordan disse skal festes.

 

Dette er et nærbilde av de "pinnene" som de nevnte ledningene skal festes i.

 

Et lite tips når man monterer slike ledninger: Alle ledningene kan settes på begge veier, men som regel er det bare den ene veien som fungerer når det gjelder ledninger for LED-lampene (HDD-LED, power-LED). Oftest skal pluggene sitte slik at skriften på pluggen vises utover. Med andre ord: Settes ledningen på venstre side, skal skriften ut mot venstre, og settes ledningen på høyre side, skal skriften vises mot høyre. Men dette er ingen selvfølge, på noen hovedkort er det også motsatt. Feil plassering av disse er den vanligste feilen man gjør når man setter sammen en PC. Det er imidlertid ikke farlig å sette disse feil vei - man skader ingen komponenter ved å gjøre dette.

 

Slik blir det gjerne seende ut når man har festet alle ledningene.

Montering av harddisk

Som tidligere nevnt kan den fysiske monteringen av harddisker i et kabinett skje på mange forskjellige måter, og dette er som regel godt illustrert i manualen til kabinettet. Vi kommer derfor ikke nærmere inn på det i denne artikkelen. Derimot viser vi hvordan man bør konfigurere harddiskene sine.

 

Dette er baksiden av en harddisk. Som man kan se består den av tre hoveddeler bak. Helt til høyre kobles strømmen til, i midten finner man "pinnene" for konfigurasjon harddisken, og til venstre er der man plugger i ledningen til hovedkortet.

 



De fleste harddisker har instruksjoner for hvordan en eller flere såkalte "jumpere" skal plasseres. Dette står enten på toppen av harddisken eller under - eventuelt begge steder. Her er det viktig å holde tungen rett i munnen.

En jumper er rett og slett en leder som man setter på to pinner slik at de blir koblet sammen (se bildet over). Hvordan denne jumperen blir satt avgjør hvilken "rolle" harddisken spiller i maskinen. Som vi ser på det øverste bildet har man i utgangspunktet tre muligheter: "Master", "slave" eller "singel". Dette er rett og slett betegnelser på om harddisken står alene eller sammen med en annen harddisk på en IDE-kabel (tenk gjerne på IDE-kabelen som en harddisk-kabel). På en IDE-kabel kan man sette på to harddisker (eller CD/DVD-enheter). Står harddisken alene på kabelen skal den stå som "singel" (hvis disken ikke har "singel" oppsett skal den stå som "master"), men hvis man har to harddisker på samme kabelen skal alltid den ene stå som master og den andre som "slave". Står begge som "master" eller begge som "slave" er sjansen stor for at ingen av diskene blir funnet av maskinen - eller sagt på en annen måte: Det vil ikke fungere.

De samme innstillingene finner man også igjen på CD/DVD-enheter. Et lite tips: Har man bare én harddisk, og én CD/DVD-enhet, bør disse settes som "master" på hver sin kabel (på alle hovedkort kan man feste to eller flere slike kabler). Har man to av den ene typen, og én av den andre, bør samme type enheter settes på samme kabel. Har man f.eks. tre harddisker og én CD/DVD-enhet bør man sette to harddisker på den ene kabelen, og på den andre kabelen bør harddisken settes som "master", mens CD/DVD-enheten bør settes som "slave". På denne måten vil man oppnå best ytelse i systemet.

Disse tingene kan ofte synes litt forvirrende, men slik er det dessverre bare. En ny harddiskstandard kalt Serial ATA er nå på vei inn på markedet, og med denne slipper man heldigvis unna denne konfigureringen.

 

Den nevnte IDE-kabelen ser ut som på bildet over.


 

Som sagt tidligere kan man på alle hovedkort feste to slike kabler. Den blå enden av en slik kabel skal festes på hovedkortet. Den kan ikke settes på feil vei, men vær forsiktig så du ikke bøyer en av pinnene som stikker opp.


 

Slik ser det ut når en kabel er satt korrekt i slotten.

Montering av harddisk

Den andre enden av IDE-kabelen (eventuelt kontakten på midten av kabelen) dyttes enkelt inn i harddisken. Vær også her svært forsiktig slik at du ikke bøyer noen av pinnene.

 

Ferdig montert IDE-kabel.

 

Sett deretter inn strømkontakten i harddisken.

 

Denne kan ofte være litt hard å få på plass, men prøv å lirke den inn så godt du kan.

Man fester kablene på nøyaktig samme måte på en CD/DVD-enhet, så denne oppskriften fungerer også for disse. Floppy-stasjonen (diskettstasjonen) er enda enklere: Her fester du bare floppy-kabelen i hovedkortet (på samme måten som IDE-kabelen) og fester kabelen på diskettstasjonen. På diskettstasjoner trenger man ikke å tenke på jumpere.

Montering av skjermkort

Bildet over er av et typisk skjermkort (et Hercules Radeon 9700 Pro om noen skulle lure).

 

Mange av dagens nyere skjermkort trenger ekstra strømtilførsel for å fungere. Hvis kortet du har kjøpt har en kontakt som over, fest denne like godt først som sist. Kontakten vi benytter i dette tilfellet er av den samme typen som brukes på diskettstasjoner. Andre skjermkort kan benytte seg av samme type strømtilkopling som harddisker.

 

Skjermkortet skal monteres i AGP-slotten. På bildet over er den gul, men på de fleste hovedkort er den brun. Se på dette bildet hvis du ikke husker hvor AGP-porten er plassert. Mange hovedkort har en slags festemekanisme på denne porten slik at den er enda enklere å skille ut.

 

Kortet lirkes enkelt og greit ned i slotten.

 

Når kortet er presset skikkelig ned i slotten, må man huske på å skru fast kortet slik at det sitter ordentlig fast.

Diverse annet

Mange ønsker å montere forskjellige PCI-kort i maskinen. Dette kan være kort som ISDN-kort, TV-kort, lydkort etc. Har man først montert skjermkortet, er det en smal sak å montere PCI-kort.

 

Kortet senkes enkelt ned i en av PCI-slottene på kortet, og festes på samme måte som vi beskrev i forbindelse med montering av skjermkort.

 

Hvis man kan unngå det kan det være en fordel å ikke sette PCI-kort rett ved siden av skjermkortet, men prøv å opprettholde litt "luft" mellom kortene som vist på bildet over. Dette bør du gjøre fordi skjermkort som regel utvikler en del varme, og jo mer luft man har rundt skjermkortet, jo bedre luftsirkulasjon blir det.

 

På mange hovedkort følger det nå med noen braketter ("brackets") som rett og slett er noen små plater man monterer inne i kabinettet og fester til hovedkortet gjennom en ledning. På denne måten kan man f.eks. få flere tilgjengelige USB-porter.

 

Festene til disse ledningene er plassert på forskjellige steder på forskjellige hovedkort, men ser omtrent ut som på bildet over (noen har en ramme rundt seg). Se i manualen for hvor den skal festes. Det ene hullet i pluggen plombert, så man klarer ikke å feste denne feil vei.

 

Deretter fester du braketten på samme måte som du gjorde med skjermkortet, men du slipper å putte den ned i selve PCI-slotten.

Når man har montert alle delene i maskinen er det mange som blir forskrekket, for man sitter alltid igjen med endel skruer som ikke blir brukt. Dette er helt normalt, for det leveres så og si alltid flere skruer enn det som er nødvendig. Det må kunne sies å være greiere å ha for mange skruer, enn for få!

Montering av kabler

Når du har montert alle komponentene inne i kabinettet, er det på tide å feste kablene til de eksterne enhetene. Stort sett er det ikke mulig å plugge slike ledninger på feil plassl, men vi tar likevel en kjapp oppramsing her:

 

Her monteres tastatur og mus. Grønn kabel i grønn port - det bør ikke være mulig å sette disse feil.

 

Med mindre man har et høyttalersett med mer enn to høyttalere,, skal lydkablen settes i det grønne hullet. Har du et spesielt høyttalersett, kan det være lurt å se i bruksanvisningen til høyttalerene.

 

USB-kontakter skal inn i de smale kontaktene som vi ser til venstre på bildet over. USB-enheter kan være f.eks. skriver, digitalt kamera, tastatur/mus og andre eksterne enheter.

 

Nettverkskabelen (hvis man har en slik) kobles til i det store hullet som ligner på en telefonkontakt.

 

Til slutt setter man i skjermkabelen. Mange skjermkort har to forskjellige utganger på kortet samt en TV-ut (den svarte i midten på bildet over). Den blå vi ser til høyre er den "gamle" typen (VGA) som alle vanlige skjermer (CRT) bruker, mens den hvite vi ser til venstre er en nyere type tilkobling (DVI) som endel moderne LCD/flatskjermer kan benytte.

Hvis skjermkortet du har kjøpt har to DVI-utganger, mens skjermen du har bruker VGA-kontakten kan man benytte en DVI-til-VGA-overgang som følger med de aller fleste skjermkort som har DVI-utgang.

 



På denne måten omgjør man en DVI-utgang til VGA-typen, og man kan tilkoble to skjermer med VGA-utgang om man ønsker dette.

Deretter gjenstår det bare å sette i strømkabelen i strømforsyningen og starte opp maskinen for første gang. Har du montert alle komponenter og kabler riktig skal maskinen starte opp helt normalt. Skjer det ingenting må du sjekke at alle komponenter sitter skikkelig fast og at alle kabler og ledninger sitter i korrekt.

Ved første oppstart av maskinen er det anbefalt at du trykker på "delete" knappen med en gang maskinen starter opp. Da kommer man inn i BIOS-menyen (visse hovedkort krever at man trykker f.eks. F1 - se i manualen for mer informasjon). Her velger du "load optimal BIOS setting" eller "load default BIOS setting". Deretter må man finne frem i BIOS til der hvor man velger boot-rekkefølge. Dette er plassert på litt forskjellige steder i forskjellige BIOS-utgaver, men man finner det enkelt ved å lete gjennom BIOS eller hovedkortets manual. Anbefalt rekkefølge er:

  1. Diskettstasjon
  2. CD-ROM
  3. HDD0 (harddisk)
  4. HDD1 (harddisk)

På den måten søker hovedkortet etter oppstartsmedium i denne rekkefølgen. Er det en bootbar diskett i diskettstasjonen (oppstartsdiskett), brukes denne. Hvis ikke sjekker den i CD-ROM-en, finner den ikke noen bootbar CD her går den over til harddiskene.

Sett deretter din Windows/Linux-CD i CD/DVD-enheten din velg "save and exit" i BIOS. Da vil installasjonsprosessen starte opp automatisk. Denne er i de aller fleste tilfeller svært enkel, og det er bare å følge brukerveiledningen.

Startside ] Opp ] [Søk]

Copyright © 2002 Øyvind Haugland
Sist endret:  25 mars 2017
 

  Interested in this stuff? Please write to:
 

HTML Counter            stats counter