Hovedkort   
 

Opp

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Er du helt blank på hva et hovedkort er så anbefaler vi at du leser vår grundige hovedkort-guide. Her vil du finne det meste du har behov for å vite.

Hva er et hovedkort?
Hovedfunksjonen til et hovedkort er først og fremst å binde forskjellige komponenter sammen slik at de blir i stand til å kommunisere. Prosessorens (CPU) oppgave er å gjennomføre regneoperasjoner, og disse operasjonene er som regel lagret i internminnet (RAM). Hovedkortets oppgave blir i dette tilfelle å sørge for at CPU og RAM kan snakke med hverandre.

I tillegg til å binde sammen forskjellige komponenter består også hovedkortet av en rekke "low-level" kontrollbrikker. Elementer som prosessorhastighet, minnehastighet, bus-hastigheter, klokke, og routing av signaler er det hovedkortet som tar seg av.

BIOS (Basic Input/Output System)
BIOS kan man se på som hovedkortets interne programvare som er lagret i en liten flash-brikke (tidligere en ROM-brikke). BIOS-en er styringsenheten på hovedkortet og forteller hvordan ting skal fungere, konfigurerer harddisker, tilleggskort o.l. BIOS-en fungerer også som et "minioperativsystem" som inneholder oppstartsrutiner, kontroll av mengde minne etc, rutiner best kjent som POST (Power On Self Test). Det er først etter at POST er ferdig at lasting av operativsystemet starter (Linux/Windows/oppstartsdiskett etc). Fordi BIOS-en er det som styrer mye av hovedkortet er det svært viktig at den er riktig programmert, og til de fleste hovedkort kommer det til stadighet nye BIOS-oppgraderinger. Som oftest retter slike oppdateringer opp småfeil som oppdages og gir hovedkortet støtte for nye prosessorer.

Busser
En buss er i prinsippet bare kommunikasjonskanaler mellom komponenter. På de første datamaskinene som ble laget hadde man bare én buss som alle komponenter var koblet til, men av kapasitetsmessige årsaker som vi ikke skal gå inn på her har man delt opp dette inn til flere busser (se illustrasjon under). Forskjellige busser kan ha forskjellige hastigheter og evne til å overføre signaler, men enkelt og kort sagt: En buss er "ledninger" som overfører signaler mellom komponenter.

Båndbredde
Båndbredde er et uttrykk man gjerne bruker i samband med busser, og båndbredden sier noe om hvor mye data man kan presse gjennom en buss. Hvis en buss (eksempel fra DDR400 minnemoduler) kan sende 64 bit om gangen, og den operer på en frekvens på 400 MHz (400 millioner signaler per sekund) så kan man regne ut båndbredden på denne måten:

64 bit x 400 MHz = 25 600 Mbit/s

Som regel er vi ikke særlig interessert i å vite en slik båndbredde i bit, men gjerne byte. For å få båndbredden oppgitt i byte deler vi dette tallet på åtte fordi én byte består av åtte bit.

25600 Mbit / 8 = 3200 MB/s

Det betyr at en 64 bits buss som opererer på 400 MHz kan overføre 3200 MB per sekund.

Chipset (brikkesett)
Brikkesettet er langt på vei hovedenhetene på hovedkortet. Tradisjonelt sett består brikkesettet av to brikker, gjerne kalt nord- og sørsiden (northbridge og southbridge). Dette fungerer som knutepunkter for trafikken/bussene på hovedkortet.

  • Nordsiden har tradisjonelt sett inneholdt en minnekontroller (styring av minneoppgaver) og fungert som en tolker av trafikken for å finne ut om den skal sende trafikk videre til skjermkort, minnet eller sørsiden.
  • Sørsiden styrer IDE-harddisker, diskettstasjon, tastatur, mus, USB og lignende (se illustrasjon under). Chipsett kan ha navn som NVIDIA nForce2, Intel i875PE og VIA KT600. Siden dette er det aller viktigste på et hovedkort er det alltid svært godt merket på hovedkortene (ferdig-PC-produsenter pleier derimot å være mer slepphendt med å informere om slikt).

Klikk for større bilde

Doble/enkle minnekanaler
Minnet kommuniserer med minnekontrolleren gjennom såkalte minnekanaler. En minnekanal er rett og slett bussen mellom minnet (RAM) og minnekontrolleren.

Dagens DDR SDRAM opererer originalt med en buss som er 64 bit bred, dvs. at minnet kan sende 64 bit om gangen (per klokkeslag). Dette kalles gjerne en enkel minnekanal. Et hovedkort kan også lages på en slik måte at to forskjellige minnebrikker kan ha to separate minnekanaler, og på den måten får man to minnekanaler som begge er på 64 bit. Siden minnemodulene samarbeider om lagring av data får man i praksis én minnebuss på 128 bit, og dette betyr at man i teorien dobler minnebåndbredden.

I vårt eksempel over ser vi at DDR400-minnemoduler har en båndbredde som i utgangspunktet er 3200 MB/s. Bruker man slike moduler med doble minnekanaler får man en teoretisk båndbredde på 6400 MB/s.

Formfaktor
Hovedkort kommer i utgangspunktet i flere standardiserte størrelser. I disse standardene er det ofte definert grunnleggende ting som hvor skruehull skal være plassert, fysisk størrelse på kortene, hva slags strømforsyning som skal brukes osv. Den mest brukte standarden i dagens PC-systemer kalles ATX. Les mer om forskjellige formfaktorer på denne siden.

Startside ] Opp ] [Søk]

Copyright © 2002 Øyvind Haugland
Sist endret:  25 mars 2017
 

  Interested in this stuff? Please write to:
 

HTML Counter            stats counter