Hovedkort   
 

Opp
Asus Granite Bay
Abit BH6
Abit IT7
Asus P4B-533E
MSI 845 Ultra ARU
MSI 845E MAX2-BLR
Pentium4 DDR chipset
Pentium4 DDR chipset2
Test 845G/E hovedkort
ASUS P4C800 Deluxe
MSI GNB Max
MSI 875P Neo-FIS2R
ASUS P4P800
Aopen AX4R Plus
Aopen AX4SG Max
Asus P4PE-i845PE
Asus P4G8X Deluxe
Intel D875PBZ
MSI 845PE MAX2 FIR
MSI 865PE Neo-FIS2R
ABIT IS7_ABIT IC7-G
ABIT IC7
Abit IS7-G
Abit IT7 MAX2 v1/v2

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Abit BH6

Hovedkort for Pentium II

Abit IT7

Hovedkort for Pentium 4, i845E

Asus P4B-533E

Hovedkort for Pentium 4, i845E

MSI 845-ULTRA-ARU

Hovedkort for Pentium 4, i845D

MSI 845E MAX2-BLR

Hovedkort for Pentium 4, i845E

Pentium 4 DDR chipset

Intel 845 DDR
VIA P4X266A
SiS 645

Pentium 4 DDR chipset

Intel i845G <> Intel i845E
Intel i845G <> VIA P4X400 <> SiS 645DX <> SiS 648

Test 845G/E hovedkort
          Epox 4BEAV
          Iwill P4GS
          Epox 4G4A+
          Albatron PX845EPro
          Abit BD7II-RAID
          Abit BG7
          Iwill P4ES
          Abit IT7-MAX
          Soltek SL-85DR2
          ECS L4IBAE
 

Hovedkort: De viktigste komponentene er samlet på et kort kalt hovedkortet (motherboard). De to viktigste delene på hovedkortet er prosessor og internminne

BUSS: Ledningsremser som kobler sammen komponentene i en datamaskin. Bredden på bussen bestemmer hvor mange biter som kan sendes over bussen samtidig. 32 biters buss kan sende 32 biter (4 byte) samtidig.

Internbuss: Rask buss internt i prosessoren. Overføringen skjer innenfor 1 klokkepuls.
 
Systembuss: Mellomraske busser som går mellom prosessor og internminnet og de ulike tilkoblingsportene for inn - og utenhetene. 
Adressebuss: Informasjon om hvilken enhet det skal leses eller skrives til.  Pentium har en 32 biters adressebuss. Det betyr at den kan sende 232 = 4 294 967 296 (4 giga) ulike adressser over adressebusse. Hvis hver adresse refererer til 1 byte i internminnet, betyr det at prosessoren kan adressere et fysisk minne på maksimalt 4 GB.
Databuss: Frakter data mellomprosessor og minnet - i/u enhetene.
Kontrollbuss: Bestemmer om data skal skrives til eller leses fra i/u enhetene eller minnet.
 
Utvidelsesbuss: Brukes til tilkobling av ekstrakort på hovedkortet. Er i utgangspunktet en forlengelse av systembussen.
 

Busser som brukes i en PC i dag:

ISA     PCI     AGP     Direkte Rambuss     USB 

 

ISA - Industry Standard Architecture 

 

Den eldste, enkleste og langsomste bussen. Denne bussen har vært standardbussen for PC. Introdusert i 1984 i IBM PC AT. 

Intern ISA buss for de enkelte portene som tastatur, diskettstasjon, serieporter (COM1 og COM2) og paralellporten (LPT).

Ekstern ISA buss  som utvidelsesbuss for tilslutning av diverse kort som f.eks. lydkort.

Isa bussen er meget treg. Den har en 16 biters databuss og bruker en klokkefrekvens på 8 MHz. Med en Pentium III på 900 MHz og en ekstern busshastighet på 64 MHz så blir dette ubrukelig.
Et annet problem er at bussen må styres av prosessoren og oppholder dermed denne. Dette betyr i praksis at hastigheten blir atskillig lavere enn teoretisk mulig.
Installering av kort er også problematisk i en ISA buss.
 

PCI - Peripheral Component Interconnect 

 

Ny standard høyhastighetsbuss. 32 biters databuss på 33 MHz. Asynkron kommunikasjon med prosessor. Dvs. at de to enhetene ikke trenger å vente på hverandre. 

PCI bussen har et intelligent forhold til utvidelseskort. Den støtter Plug and Play funksjonen og alle kort er derfor selvkonfigurerende.
PCI bussen har også to funksjoner. Intern PCI buss for hovedkortets to EIDE-kanaler for harddisker og PCI-utvidelsesbuss for utvidelseskort.
 

AGP - Accelerated Graphics port

 

En høyhastighetsbuss som kun brukes til grafikkort. Er en utvidelse av PCI til 66 MHz som gir en båndbredde 264 MB/sek. Benytter teknikker som dobler og firedobler hastigheten.

 

Direkte Rambuss

 

En høyhastighetsbuss mellom internminnet og kontrollerkretsene. Eliminerer behovet for hurtigminne. 

Kan bruke opptil 4 stk 16 biter kanaler dvs 64 biters buss med en hastighet på 400MHz. Det geniale er at den kan overføre både på stigende og synkende flanke av klokkepulsen og hastigheten blir da 800MHz. Rambussen krever egne RAM-brikker; RDRAM, som sitter på RIMM-moduler.
 

USB - Universal Serial Bus  

 

En lavhastighetsbuss som delvis erstatter ISA bussen. Skiller seg fra de andre bussene ved at den er seriell og man kan koble inntil 127 enheter etter hverandre. Og ikke nok med det, men man kan samle enheter i USB-huber og man kan koble en enhet til flere datamaskiner samtidig. 

USB 1.0 er begrenset til 12 Mbit /sek, men USB 2.0 kommer med en hastighetsøkoning på mellom 10 og 20 ganger.
 
USB 2.0 – også kjent som høyhastighets-USB -- har en overføringshastighet på 480 megabits i sekundet og er dermed hele 40 ganger raskere en USB 1,1-standarden på 12 Mbps. Produkter som støtter standarden skal være merket med en blå og hvit logo inneholdende ordene ”Certified” og ”Hi-Speed”. Noen periferiprodukter, som for eksempel tastatur, spillkontrollere og mus vil imidlertid ikke ha behov for annet enn USB 1,1 siden en overføringshastighet på 12 Mbps er raskt nok for oppgavene disse produktene utfører.

Det var også en smule nostalgi i lanseringen av den nye standarden, siden det denne uken er eksakt to år siden interessegruppen for USB 2.0 ble stiftet her på IDF i San Jose. Gruppen bestod av Agere Systems (tidligere Lucent), Compaq, Hewlett-Packard, Intel, Microsoft, NEC, og Philips. Den endelige USB 2.0-spesifikasjonen ble sluppet i april 2000. Mer informasjon om USB 2.0 finnes på www.usb.org
 
 

Spesifikasjoner for de viktigste bussene i dag

 

  ISA PCI AGP Direkte Rambuss USB
Databuss (biter) 16 32/64 32 4 * 16 Serie
Busshastighet (MHz) 8 33 132/264 800  
Båndbredde 8 66Mb/s/132Mb/s 528 Mb/s/1 Gb/s 6,4 Gb/s 1,5 MB/s (12 Mb/s) USB 2.0 480 Mb/s

Skisse over bussene i en moderne PC

Eksterne enheter

Alle de enhetene som kommuniserer med prosessoren og internminnet. Dette kan være mus, tastatur, skriver osv.

 

I eldre PC'er er nesten alle eksterne enheter koblet til systemet ved hjelp av ekstra kort. Dette er kort som styrer kommunikasjonen mot de eksterne enhetene. I nyere PC'er er det mere vanlig at de fleste eksterne enhetene styres via innebygd elektronikk på hovedkortet. Dette gjør at det blir frigjort utvidelsesporter til andre eksterne enheter som kan legges til hvis ønskelig.

 
Installering av ny kort eller andre enheter kan være en omstendelig prosess. Nyere maskiner og operativsystemer har gjort ting enklere, men fortsatt kan ting gå galt. Det er derfor viktig å forstå hvordan de enkelte i/u enheten fungerer og hvordan de kommuniserer med prosessoren.
 

Parallell overføring

Parallell overføring betyr at flere ledninger, åtte eller flere brukes til å overføre data samtidig. Med så mange ledninger kan man overføre hele byte i en gang og hastigheten er derfor ganske stor. En ulempe er at avstanden fra prosessor til enhet ikke kan være stor fordi signalene svekkes fort.
Den eksterne parallellporten er toveis og bruker en 25 pins kontakt.
 

Seriell overføring

Ved seriell overføring brukes bare en ledning og en bit overføres i gangen. Hastigheten blir derfor ganske lav. Seriell overføring brukes derfor til enheter som ikke krever stor hastighet (Mus, tastatur osv).
Databussen i en PC er parallell, derfor kommer informasjonen til serieporten som f.eks. en byte og denne byten må dermed lagres i et bufferlager mens de forskjellige bitene sendes over serieporten. Et slikt bufferlager finnes også på den andre siden av serieporten.
Det finnes to forskjellige serieporter til PC. RS232 og IBM PC-9pin connector (PS2).
 
 

Avbruddssignal - IRQ

Et signal til prosessoren om at den skal stoppe med det den holder på med og gjøre noe annet. Enheter i datamaskiner sender slike signaler til prosessoren for å få låne litt av prosessorens kapasitet. Både enheter og prosessoren selv kan generere avbruddsignaler. Disse avbruddene kalles maskinavbrudd (Hardware interrupt).
En egen brikke (Intel 8259) fungerer som avbruddskontrollør. Den håndterer signalene før de sendes til prosessoren. Den kan håndtere 16 slike signaler (IRQ 0 til 15).
Hvert IRQ nummer har et INT nummer som beskriver hvor rutinen for avbruddet ligger i avbruddstabellen.
  

DMA - Direkte tilgang på internminnet

 
Rask overføring av data mellom internminnet og eksterne enheter som harddisk og CD-spiller er avgjørende i en PC. Ved å la enhetene få direkte tilgang til internminnet, slipper vi at prosessoren må gjøre noe med signalene og prosessen går mye raskere.
DMA-brikken (Direct Memory Access) tar seg av slik overføring direkte mellom internminnet og eksterne enheter. DMA har 8 kanaler dvs. den kan tilordnes åtte forskjellige enheter total, men bare en enhet i gangen.

  Oversikt over IRQ og DMA på en PC

  

Installering av utvidelseskort

På hovedkortet sitter det en rekke spor som kan brukes til utvidelseskort. Utvidelseskortet må ha samme busstype som sporet i hovedkortet.
Kortet må få en egen adresse (for å kunne skrive til og lese fra prosessoren) og avbruddssignal IRQ (for å kunne avbryte prosessoren med en forespørsel). Enkelte kort krever også en egen DMA-kanal.
Eldre kort har egne DIP-svitsjer eller jumpers som må settes for de 3 ovennevnte forhold. Da blir det ganske omstendelig å installere kortet. Enkelte kort har fastbrent IRQ slik at de kan bruke denne og bare denne.
Nyere kort ordner disse instillingene automatisk.
  
Plug and Play (PnP)standarden gjør at datamaskinen kjenner igjen og installerer kortet på egen hånd etter at det er satt inn i maskinen. 3 betingelser må imidlertid være oppfylt:
   Datamaskinens BIOS må støtte PnP
   Utvidelseskortet må være laget for PnP
   Operativsystemet må være tilpasset for PnP. F.eks WIN95.

 

Startside ] Opp ] Asus Granite Bay ] Abit BH6 ] Abit IT7 ] Asus P4B-533E ] MSI 845 Ultra ARU ] MSI 845E MAX2-BLR ] Pentium4 DDR chipset ] Pentium4 DDR chipset2 ] Test 845G/E hovedkort ] ASUS P4C800 Deluxe ] MSI GNB Max ] MSI 875P Neo-FIS2R ] ASUS P4P800 ] Aopen AX4R Plus ] Aopen AX4SG Max ] Asus P4PE-i845PE ] Asus P4G8X Deluxe ] Intel D875PBZ ] MSI 845PE MAX2 FIR ] MSI 865PE Neo-FIS2R ] ABIT IS7_ABIT IC7-G ] ABIT IC7 ] Abit IS7-G ] Abit IT7 MAX2 v1/v2 ] [Søk]

Copyright © 2002 Øyvind Haugland
Sist endret:  17 november 2018
 

  Interested in this stuff? Please write to:
 

HTML Counter            stats counter