Data historie i Norge   
 

Opp

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Norway

The initiator was Prof. Svein Rosseland fron Oslo University. He had already in 1937 used a Differential Analyzer for solving differential equations. His initiative eventually lead to a working group "Utvalg for matematikmaskiner" in 1950 proposing that a machine be built. The first electronic machine NUSSE (Norsk Universell Siffermaskin, Selvstyrt, Elektronisk) was constructed 1950-1953 under the leadership of Thomas Hysing. Its public presentation in Spring 1954, including NUSSE playing NIM, was enthusiastically received. In 1957 FREDERIK, the first Mercury computer, was installed at Försvarets Forskningsinstitutt, and in 1958 EMMA, an IBM 650, was installed at the Geofysisk institutt in Bergen. The same year Statisik Sentralbyrå installed English Electric's DEUCE MARK II. The first computer for economic-administrative purpose, an IBM RAMARC 305, was installed at Freia in 1960 and for university use a Wegematic 1000 donated to University of Oslo by Wenner-Gren Center in 1960 [Stromme & Skretting www].


 

NUSSE – Norges første datamaskin

Innledning

Fra datamaskinens spee begynnelse har det vært en rask utvikling. Bare størrelsen på maskinene har endret seg fra å være store som hus for ca. 50 år siden, til i dag å finnes i lommeformat. Også prisen har gått sterkt ned de siste tiårene, og på den måten er i dag datamaskinen snart et allemannseie.

           

De første årene ble alle datamaskinene betjent av professorer og andre med høy kompetanse, som følge av de innviklede programmene som eksisterte. Samtidig drev de også omfattende forskningsarbeid for å maskinen større brukervennlighet. På syttitallet oppfant for eksempel den amerikanske forskeren Douglas Englebart det grafiske grensesnittet og mus. Disse oppfinnelsene og flere andre forskningsresultater ble først realisert kommersielt på åttitallet av Apple, som påstod å være en motvekt til det allerede eksisterende datamiljøet. Det ideologiske motivet påsto de var å folkeliggjøre datamaskinen, og de skal kanskje ha noe av æren for at dataen har fått den stillingen den har i dag?

 

En forløper

Elektroniske maskiner hadde blitt bruk i utlandet og i Norge fra midten av 1930-tallet. Allerede i 1937 brukte professor Svein Rosseland ved Universitetet i Oslo en ”differensial-analysator”. Med den erfaring og kunnskap som professoren hadde opparbeidet seg, var det naturlig at han ble en pådriver for en norsk produsert datamaskin.

 

NUSSE

 

Professor Rosseland hadde flere ganger foreslått at det burde opprettes et matematisk sentralinstitutt - en regnesentral - som kunne utføre kompliserte beregninger til naturvitenskapelig forskning. Tanken om en slik sentral var oppe til flere utredninger. Ved etableringen av Sentralinstituttet for industriell forskning (SI), i 1950, - tok han igjen opp sin gamle idé om en norsk regnesentral som kunne betjene samtlige norske forskningsmiljøer. Denne gangen fikk han det igjennom! 1949 hadde nemlig NTNF (Norges Teknisk Naturvitenskapelige Forskningsfond) oppnevnt en arbeidsgruppe som ble kalt «Utvalg for matematikkmaskiner». Denne arbeidsgruppen foreslo at det skulle bygges en datamaskin finansiert av Norges Teknisk-Naturvitenskaplige Forskningsråd (NTNF). Det ble starten på arbeidet med å lage Norges første datamaskin. (”Kort historie om datamaskinen”)

 

 

 
 

Thomas Hysing jobber med NUSSE

Thomas Hysing jobber med NUSSE

Prosjektleder for byggingen av NUSSE var Thomas Hysing. Han fikk oppdrag for å bygge den maskinen som Utvalg for matematikkmaskiner hadde foreslått. Dette var en maskin som skulle dekke regnebehovet både for Universitet i Oslo, men også ved forskningsinstutter i Bergen og ved NTH i Trondheim. Han hadde blitt fascinert av datamaskiner bygget på reléteknikk i perioden før han kom til Norge, men etter samtaler med professor Hartree fra Cambridge, bestemte de seg for å bygge maskinen bassert på elektronikk. Det var altså ikke noe initiativ som kom fra norsk side. De utenlandske «spesialistene» hadde talt. Når det er sagt må det også sies at de delene Thomas Hysing fikk fra England var nærmest ubrukelige, og måtte bygges opp igjen fra grunnen av. Byggingen av Nusse skulle derfor gi det norske prosjektet stor erfaring med å bygge datamaskiner på komponentnivå.

Hun er basert på radiorør, og har en hukommelse som består av en feritt-tromme som kan lagre 512 36-bits ord. En moderne PC har et minne på 64 megabyte. Den kan da lagre mange tusen ganger så mye som Nusse. Og hvis vi ser på regnehastigheten, er dagens datamaskin nesten en million ganger raskere en Nusse. NUSSE hadde 1000 radiorør. Kapasiteten viste seg etter hvert å være for liten. Maskinen arbeidet langsomt, og kunne bare utføre 500 addisjoner per sekund.Nusse kunne legge sammen, trekke fra og multiplisere. Den kunne også spille noen enkle spill og virke som en avansert skrivemaskin. (Haraldsen 1999)

De fleste programmene ble laget av sivilingeniør Tor Evjen og senere dosent Ole Amble. Det var også disse to mennene som laget den første brukerveiledningen. Det var også Ole Amble som ga maskinen sitt navn - NUSSE(Norsk Universal Siffermaskin, Sekvensstyrt, Elektronisk). Grunnen til at maskinen fikk navnet NUSSE var at alle datamaskiner den gang skulle ha kvinnenavn. Og hvorfor kvinnenavn? Ikke fordi de første programmerere var kvinner, nei, men fordi maskinene hadde så mye til felles med kvinner: De var lunefulle med mange feil, stoppet ofte og var ikke helt pålitelige. Det hører også med til historien at NUSSE var oftere til reparasjon enn i funksjon. (”Fra NUSSE til Internett”)


Fra venstre mot høyre sees dosent Ole Amble, siv ing Thomas Hysing og siv ing Tor Evjen flokke seg rundt NUSSE (Norsk, Universell, Siffermaskin, Selvstyrt, Elektronisk). Bildet er tatt i kjelleren på Fysisk Institutt ved Universitetet i Oslo i 1954. Mannen ved pulten med ryggen til er trolig Kjell Kveim, senere adm.dir. for Elektrisk Bureau.

 

I 1954 ble familier med barn og ungdom invitert til «åpent universitet» på Blindern. Her ble Nusse presentert, og selvsagt var det laget et dataspill i den anledning (Ole Amble hadde laget programmet). Spillet het NIM, et spill som ligner litt på bondesjakk. Hvis Nusse begynte, vant hun alltid, og skrev Hurra! Hvis motstanderen vant - og det var sjelden - skrev hun Bravo! Spillet - og maskinen - vakte stor begeistring. Forsøket på å folkeliggjøre databehandling var særdeles vellykket. (Haraldsen 1999)

 

Flere tok i bruk NUSSE. En av dem var professor Ragnar Frisch - den senere Nobelprisvinner i økonomi - som brukte maskinen til å løse ligninger rundt utarbeidelsen av brutto nasjonalprodukt. En annen var Odd Hassel - også han Nobelprisvinner, men i kjemi. Han brukte NUSSEs regnekraft til forskning innen krystallografi. Men NUSSE fikk aldri noe stort anvendelsesområde. Til det var kapasiteten for liten. (Haraldsen 1999)

 

NUSSE ble ingen videre suksess, hun var for liten og langsom til det. Hun kunne bare utføre 500 addisjoner i sekundet, og selv på denne tiden ble dette fort for lite. Det var i utgangspunktet tenkt at NUSSE skulle dekke regnebehovene for Universitet i Oslo, forskningsinstutter i Bergen og ved NTH i Trondheim, men dette måtte snart oppgis. Likevel gav arbeidet med NUSSE store kunnskaper på området, særlig i forhold til våpenfabrikken på Kongsberg. (Haraldsen 1999)

 

Datateknologien i Norge

Norges første datamaskin, NUSSE, var starten på en stor norsk satsing på denne form for teknologi. Det som Norge ble først kjent for utenfor sin landegrense, var systemet AUTOKON (AUTOmatisk KONstruksjon). Dette var et system som beregnet form og egenskaper ved konstruksjon av skip. På 60- og 70-tallet var dette systemet i bruk ved ca. 75% av alle skipsverkene i hele verden. I dag er det kommet nye og bedre utviklede systemer som har tatt over, men fortsatt brukes teknologien til å beregne form og egenskaper til at fra støvsuger og støtfanger til geologiske formasjoner som inneholder olje og gass. (Dæhlen 1996)

 

Uten den teknologiske utviklingen som har skjedd i Norge med datamaskinene, ville vi nok ikke vært i stand til å utvikle oljen i Nordsjøen. Ved konstruksjon av oljeplattformer, blir alt dimensjonert for å tåle de enorme naturkreftene som råder på havet. Ved å sette inn de faktiske målinger som er gjort, kan man med ganske stor nøyaktighet fastslå kreftene som plattformene må motstå. Hadde ikke datateknologien gjort beregninger for oss, ville risikoen ved oljeutvinning blitt for stor til at det kunne la seg gjennomføre. Også oljeletingen ville være nesten umulig uten den avanserte teknologien. (Dæhlen 1996)


Norges første datamaskin – NUSSE

I 1955 fikk vi Norges første datamaskin. Den fikk navnet NUSSE. Jeg tar for meg litt om de to personene som står sentralt i utviklingen av denne maskinen og videre litt om selve NUSSE.

Svein Rosseland

Svein Rosseland (1894-1985)

Rosseland var begavet på mange områder. Han hadde en interesse for matematikk og naturvitenskap. Han tok tidlig i bruk datamaskiner i sitt vitenskapelige arbeid. Rosselands interesse for regnemaskiner satte sine spor i Norge. Like før krigen hadde Solobservatoriet på Harestua, som fremdeles er viktig for forskere ved instituttet, den mest avanserte, matematiske regnemaskin i verden: Rosselands differensialanalysator. Denne brukte han til å løse kompliserte differensialligninger. I 1950, ved etableringen av Sentralinstituttet for industriell forskning, tok han opp en ide han hadde hatt tidligere om en norsk regnesentral som kunne betjene samtlige norske forskningsmiljøer. Det ble opprettet en arbeidsgruppe i 1949 som foreslo at det skulle bygges en ny maskin ved Sentralinstituttet for industriell forskning. Dette ble starten på arbeidet med å lage Norges første datamaskin. Lederen og drivkraft bak byggingen av denne maskinen var sivilingeniør Thomas Hysing.

Thomas Hysing

I 1950 skrev Thomas Hysing til sin gamle arbeidssjef og spurte om han hadde en jobb til han når han kom hjem fra USA. Hysing gikk på University of California. Og jobbtilbud fikk han: "Vi trenger en til å bygge en elektronisk siffermaskin. Kan du tenke deg det?" Nå hadde ikke Hysing helt peiling på hva en elektronisk siffermaskin var, men tok utfordringen. Dermed ble han ansatt som prosjektleder. Utpå høsten dro han til Cambridge for å få en innføring i digitalteknikk, og på slutten av året begynte de byggingen av sin egen maskin. Opprinnelig tenkte man seg en datamaskin bygget på releteknikk for det brukte man på den tiden. Men professor Hartree i fra Cambridge slo klart fast at datamaskinen måtte bygge på den nye fremtidsrettede teknologien: elektronikk. Slik ble det. Sivilingeniør Thomas Hysing fikk i 1972 NTNF(1)s ærespris for sitt fremragende forskningsarbeid under utviklingen av denne datamaskinen. Arbeidet startet i 1951 og i 1953 ble datamaskinen satt i drift første gang. Datamaskinen fikk navnet NUSSE.

 

NUSSE

Hysing kan berette at årsaken til at hun ble hetende NUSSE var at alle datamaskiner skulle ha kvinnenavn. Og hvorfor kvinnenavn? Ikke fordi de første programmerere var kvinner nei, men fordi maskinene hadde så mye til felles med kvinner: Lunefulle med mange feil, stopper ofte og var ikke helt pålitelige. NUSSE står for Norsk Universell Siffermaskin, Sekvensstyrt Elektronisk.

NUSSE var en ekte programmerbar datamaskin som kunne foreta opptil 100 regneoperasjoner per sekund, manna fra himmelen for datidens Fouriertransformerende astrofysikere. Den var basert på radiorør, og hadde en hukommelse som består av en ferritt-tromme som kan lagre 512 36-bits ord. En moderne PC har et minne på 64 megabyte. Den kan da lagre mange tusen ganger så mye som NUSSE. Og hvis vi ser på regnehastigheten, er dagens datamaskin nesten en million ganger raskere en NUSSE. Datamaskinen krevde 1500 watt strøm, såpass mye at det ble skikkelig varmt.

Maskinen kunne legge sammen, trekke fra og multiplisere. Den kunne også spille noen enkle spill og virke som en avansert skrivemaskin. Det spillet de spilte mest, het Nim. Det lignet på bondesjakk, men isteden for brikker, brukte de lyspærer. De første ordene hun skrev ut, var "Hurra, hurra, hurra." Dette vakte stor begeistring under ”verdens første datadag” i 1954. Familier, barn og voksne ble invitert til åpent universitet på Blindern.

De første utregningene utført av NUSSE dreide seg om å beregne stabiliteteten til skip. Formler utviklet av skipsingeniører ble programmert inn i maskinen, og beregninger som før tok ca. tre uker for hånd, tok nå én time. Det var en sensasjon. NUSSE var starten på en stor norsk satsing innen bruk av datateknologi for skipskonstruksjon. Det ble utviklet metoder og systemer som beregnet form og egenskaper ved skip. I sine velmaktsdager på 60- og 70-tallet var systemet AUTOKON (AUTOmatisk KONstruksjon) i bruk ved ca. 80% av alle skipsverft verden over. Resultatene av beregningene dannet grunnlaget for produksjonstegninger. Historien beretter jo også at NUSSE oftere var til reparasjon, enn i funksjon. NUSSE ble ingen imponerende maskin, verken i den ene eller andre forstand; hun var liten og langsom, og kunne bare utføre 500 addisjoner pr. sekund. Hensikten var at Nusse skulle dekke regnebehovet ikke bare for Universitetet i Oslo, men også Bergen og NTH i Trondheim. Men den ambisjonen måtte snart oppgis. Kapasiteten var altfor liten. Men den skapte et viktig forskningsmiljø - Norsk Regnesentral for ren og anvendt forskning. Instituttet ble opprettet i 1952, og er den dag i dag et viktig forskningsmiljø også i vestlig sammenheng. Men arbeidet med NUSSE fikk også konsekvenser på helt andre områder. Det ble grunnlaget for det arbeidet med industriell databehandling som skjedde i samarbeid med Kongsberg Vaabenfabrikk.

 

Startside ] Opp ] [Søk]

Copyright © 2002 Øyvind Haugland
Sist endret:  13 januar 2019
 

  Interested in this stuff? Please write to:
 

HTML Counter            stats counter