Data historie   
 

Opp

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tidlig historie

Så lenge menneskene har eksistert, har de funnet opp nye ting for å hjelpe seg i hverdagen. En av de første, eller kanskje den første, matematiske "hjelpe-maskinen" ble laget for over 3000 år siden i Asia, og er ennå å få kjøpt i butikkene. Den heter abacus, og er godt kjent i Norge som kulerammen.

Abacus



Noen tusen år seinere, på ca. 1500-tallet, fant Leonardo da Vinci opp en kalkulator. Denne mekaniske maskinen var den første til å utføre enkle matematiske operasjoner.



Hullkort

Og på ca. 1800-tallet ble hullkortene oppfunnet av den franske ingeniøren Joseph Marie Jacquard. Han laget dem til styring av vevstoler. Seinere ble de brukt til å lagre data på av de første elektroniske datamaskinene rundt 1940, helt fram til de fant på mer sikre måter å lagre data.



Charles Babbage

I 1833 beskrev den engelske matematikeren Charles Babbage, en analytisk maskin som en mekanisk enhet, men som logisk sett inneholdt de vesentligste prinsipper som ligger til grunn for datamaskinen. Han regnes av mange som datamaskinens far.



Electronic Numerical Integrator And Computer
ENIAC

Da USA gikk til krig i 1941, ble mange skoler med på et hemmelig militært prosjekt. Siden det var krig trengte de mer militær- og kommunikasjons-teknologi. Og på Moore Skolen startet regjeringen et militært treningsprogram. (Engineering, Science, and Management War Training (ESMWT))

Etter at USA gikk til krig, kom de til nye steder de måtte bombe, og siden landskapet forandret seg fra sted til sted var de gamle skyte-tabellene ubrukelige. Så de trengte nye skyte-tabeller raskt. Men å lage en ny tabell tok opptil flere måneder. Derfor ga militæret penger til et nytt prosjekt: å lage en maskin som kunne regne ut disse tabellene for dem i løpet av kort tid.



John von Neumann

Den 14.februar, 1946 skrudde matematikeren John von Neumann og hans kolleger på strømmen for den mest kjente elektroniske datamaskinen.



ENIAC

Den heter ENIAC (Electronic Numerical Integrator And Computer). Motivasjonen bak utviklingen av ENIAC var å kunne gjøre store matematiske operasjoner for å forstå kompliserte prosesser og fenomener i naturen. For eksempel atmosfæremodeller som lager grunnlaget for beregninger som varsler været.

Det er et par ting som er litt spesielt med ENIAC i forhold til dagens PC'er: De minste datamaskinene nå kan få plass i en koffert, men ENIAC'en trengte et helt hus. Den var på over 160 kvadratmeter, hadde over 17000 elektronrør og brukte 180.000 watt strøm.

Og i dag kan vi lagre programmer på en harddisk, og så kjøre dem. Men på ENIAC'en gikk ikke dette an, fordi den ikke hadde muligheten til å lagre et program i sitt eget minne. Man måtte da manuelt kode maskinen med ledninger for å få den til å gjøre som de ville. Utover i 50-årene ble det jobbet mye med lagring av data.



Det første programmet

Før måtte maskinen få instruksjonene sine matet inn ved hjelp av et bryterpanel. Men nå begynte man å legge inn instruksjonene ved hjelp av et program og et internt hovedlager. Den første datamaskinen bygd etter disse prinsippene ble laget på universitetet i Manchester. Og i juni 1948, kjørte datamaskinen sitt første program.

I 1945 ble den første programfeilen oppdaget, og seinere skal det komme mange flere, spesielt når supergeniet Bill Gates(ikke flame meg for å skrive dette, dah:) kommer inn i bildet. Men han og hans selskap skal jeg fortelle mer om seinere.



Transistor

John Bardeen, Walter Brattain, og William Schockley fra Bell Labs fant opp og tok patent på den første transistoren i 1948. Denne oppfinnelsen gjorde at maskinene ble mindre og mindre etter vært som den ble utviklet. Den første maskinen som brukte transistorer i steden for radiorør, var TX-O(Transistorized Experimental computer) i 1954.



NUSSE

Det å ha en datamaskin var ikke vanlig før i tida. På 50-tallet diskuterte man om elektronisk databehandling var noe å satse på. En ekspertkomite svarte på dette spørsmålet, og bestemte at en maskin ville holde for hele Europa. Det nye spørsmålet var om den skulle stå i Roma eller København.



Thomas Hysing

Det er her Thomas Hysing kommer inn. Han klarte i 1951, merkelig nok når en tenker på situasjonen i Europa når det gjaldt datamaskiner, å få penger nok til å bygge Norges første datamaskin. Og i 1954 var den ferdig. Maskinen heter Nusse.



NUSSE

Hun er basert på radiorør, og har en hukommelse som består av en feritt-tromme som kan lagre 512 36-bits ord. En moderne PC har et minne på 64 megabyte. Den kan da lagre mange tusen ganger så mye som Nusse. Og hvis vi ser på regnehastigheten, er dagens datamaskin nesten en million ganger raskere en Nusse. Datamaskinen krevde 1500 watt strøm, ikke så mye som ENIAC'en, men fortsatt så mye at det ble skikkelig varmt.

Nusse kunne legge sammen, trekke fra og multiplisere. Den kunne også spille noen enkle spill og virke som en avansert skrivemaskin. Det spillet de spilte mest, het Nim. Det lignet på bondesjakk, men isteden for brikker, brukte de lyspærer. De første ordene hun skrev ut, var "Hurra, hurra, hurra." De første utregningene Nusse ble brukt til, var å beregne stabiliteten på skip.

Nusse står for Norsk Universell Siffermaskin, Sekvensstyrt Elektronisk, men Hysing likte å si at hun fikk navnet fordi han syntes den hadde så mange kvinnelige egenskaper; lunefull og upålitelig, men samtidig veldig fascinerende.



International Business Machines Corporation
IBM

De fleste har sikkert hørt om IBM (International Business Machines Corporation), et av de største dataselskapene i verden, kanskje også det første. IBM ble grunnlagt den 15.juni 1911, i New York. En av grunnene til at selskapet ble så stort i forhold til andre, var at i løpet av

"the Great Depression" i -30åra klarte IBM å bli større mens alle andre hadde bånn-økonomi og måtte legge ned. Selv om etterspørselen ikke var stor, fortsatte IBM å produsere maskiner, alt fra vekter til kjøtt- og ost-skjærere, og selvfølgelig tabulatorer og hullkort.

Når den andre verdenskrigen begynte, ble IBM stilt til disposisjon for Amerika's regjering. Nå produserte IBM også våpen- og motordeler. Dette var også det første skrittet mot datamaskinene for IBM. Den første maskinen het Mark 1 og var ferdigbygd etter 6 år på Harvard Universitetet. Den var 50 fot lang, 8 fot høy, og veide 5 tonn.

I 1957 viste IBM, med datamaskinen IMB 305 RAMAC, det første harddisk systemet for datamaskiner. Harddisken besto av 50 disker som snurret rundt. Og i 1971 utvikler de floppydisketten. IBM introduserte, også i 1957, verden for et nytt programmeringsspråk som heter FORTRAN(FORmula TRANslation). Dette språket ble fort det mest brukte i verden, og noen få særinger bruker det enda.

7.April 1964, kom IBM med den første store familien med datamaskiner. I steden for å kjøpe et nytt system når en hadde penger nok, gikk det an å oppgradere systemet bit for bit. Kunden kunne selv velge mellom forskjellige hastigheter på maskinen og størrelser på lagringsplass og minne, alt etter hvor mye penger han hadde.

IBM begynte å selge datamaskinene sine annerledes også. Før hadde kunden bare muligheten til å kjøpe maskiner med forhåndsinstallerte programmer, men nå som de hadde disketter, kunne kunden selv komme i butikken og velge ut det han ville ha.



Oppfinnelser

I 1962 lanserer Teletype tastatur og tapeterminal, som ble brukt til inn- og uthenting av data på mange mikrodatamaskiner. Dette var ikke det første tastaturet, fordi det hadde John Dvorak lagd allerede i 1936.

Og året etter tar Douglas Engelbart patent på datamusa. Men Engelbart stopper ikke med det; i 1968 viser han fram et system med tastatur, mus og vinduer. Under "forestillingen" viser han også bl.a en tekstbehandler.

John Kemeny og Thomas Kurtz finner opp programmeringsspråket BASIC i 1964. Dette er det enkleste programmeringsspråket.



Intel Corporation

Og i 1968 stifter Robert Noyce og Gordon Moore Intel Corporation, noe som seinere skal bli den største dataprodusenten i verden. I 1968 utviklet de en integrert krets som kan motta instruksjoner og utføre enkle datafunksjoner. Samme året utvikler de en minnebrikke på 1 Kilobyte, den var mye sterkere enn de gamlere minnebrikkene.

Da datoen har passert 1971, lanserer Intel den første mikroprosessoren. Den hadde en hastighet på 60.000 operasjoner i sekundet, og har 2400 transistorer. Samtidig gir de ut den første mikrodatamaskinen, MCS-4.



Bill Gates og Microsoft

Også Bill Gates begynner i det små. Han og Paul Allen kaller seg "Lakeside Programming Group." Og deres første oppdrag kommer i 1969, da de skal finne feil i programvaren til Computer Center Corp. Og litt seinere, i 1972, danner de selskapet Traf-O-Data, som er basert på deres utvikling av et 8008-basert system for å overvåke trafikken på en motorvei.

Bill's egentlige navn er William Henry Gates 3. Han ble født i 1955. Men han driver ikke bare med datamaskiner og Microsoft, han er også medeier i en eller flere sjokoladefabrikker.

I 1975 stifter Bill og Paul Microsoft Corporation for å lage programvare for PC'er. Microsoft er satt sammen av to ord. MICRO kommer fra ordet mikrodatamaskiner, og SOFT kommer fra ordet software.

Den første store gjennombruddet kommer i 1981 da de publiserer operativsystemet MS-DOS. Og 2 år seinere, i 1983, kommer Windows, et operativsystem som er basert på Intel's prosessorer med et grafisk brukergrensersnitt. Windows ble fort det dominerende operativsystemet, og de fleste nye applikasjonene ble laget til Windows.

I 1996 hadde Microsoft en omsetning på ca. 61 milliarder kroner, og over 20.000 ansatte. Bill Gates kontrollerer over 25% av aksjene i selskapet.

Helt fram til nå har Windows vært det eneste folk har tenkt på når de skal kjøpe datamaskin. Men flere og flere begynner å hate Windows, og mange går over til UNIX-klonen Linux.



Spill og byggesett

Da Atari grunnlegges i 1972, gir de ut Pong. Det er det første komersielle videospillet.

I 1973 tilbyr Scelbi Computer Consulting Company det første databyggesettet med mikroprosessor (Intel's 8008). Den har 1kB programmerbart minne. Og det gikk an å kjøpe 15kB ekstra minne for

ca. 18.500 kroner. Nå får vi omtrent 64.000kB (64 megabyte) for 700-800 kroner.

Og i 1974 utvikler Brian Kerninghan og Dennis Ritchie programmeringspråket C. De fleste store systemene, bl.a. Windows og UNIX, er programmert i C.



Advanced Research Projects Agency
ARPAnet

Da USSR sendte opp satellitten Sputnik i 1957, svarer USA med å lage gruppa Advanced Research Projects Agency, eller ARPA som det også kalles, inne i Department of Defense. De gjorde dette for å komme i ledelsen i vitenskap og teknologi. Det var president Dwight D. Eisenhower som fant ut at Amerika kunne trenge noe som dette. Og på rekordtid hadde vitenskapsmennene laget en satellitt. Satellitten hadde de kalt Echo. Oppdraget hadde bare tatt 1 1/2 år.

Da ARPA-gruppen oppsto, var ikke hovedoppgaven å drive med nettverk og datamaskiner. Men noen skjønte at de måtte kunne fortsette kommunikasjonen med militæret og universiteter, selv om en by eller et sted hadde blitt bombet med atombombe. Det var viktig at ikke alt brøt sammen hvis en maskin hadde blitt ødelagt. Militæret måtte fortsatt ha kontakt med sine egne atomraketter og våpen så de kunne gå til motangrep. Da fant forskerne (Baran) på noe som kalles "Packet Switching". Men det trenger jeg ikke å gå inn på her, hvis ingen er spesielt interessert i akkurat det.

ARPAnet var egentlig et eksperiment for å gi forskere i det amerikanske forsvaret tilknytning til større datakraft ved noen av de større forskningssentrene..Men snart skled det ut og fikk flere brukergrupper, for eksempel universiteter koblet seg opp på nettet.

I 1969 ble de første (fire) nodene koblet sammen, og de kalte det ARPAnet. Maskinene som var koblet sammen lå i universiteter i Los Angeles, Stanford, Santa Barbara, og i Utah.

Prosjektet startet rundt 1962, så det hadde tatt mange år å klare det. Norge ble faktisk det første landet utenfor USA som koblet seg til ARPAnet via satellitt. Dette skjedde i 1972.

I løpet av 70-årene ble ARPAnet mye større og enda flere brukertjenester ble utviklet av mange studenter fra forskjellige universiteter. Den militære delen av ARPAnet ble mindre og mindre synlig. Så i 1983 skilte militæret seg fra ARPAnet og lagde sitt eget nettverk som de kalte Milnet. Dette var starten på Internett som det er i dag.

Videre ut i 80-årene ble det utviklet nye nettverk som brukte ARPAnet til modell. Mange av disse nettverkene ble koblet til ARPAnet i 1989 og de kalte det Internet, et nett av nettverk og maskiner. Og like etter, i 1991, ble internett åpnet for kommersiell bruk. Nå kunne alle koble seg opp til internett og være en del av cyberspace.

Det som er litt spesielt med internett er at ingen eier det. Det finnes ingen som har full kontroll eller hovedansvaret for internett. Men deleiere er det nok av. Alle internett tilbydere eier på en måte en liten del. For å nevne et par eksempler på internett tilbydere, er Telenor og Telia viktige her i Norden.



Hydro Notodden og Norhold

Jeg skulle egentlig fortelle om datamaskinen på Hydro Notodden, men det var nesten umulig å finne noe. Så jeg måtte se imellom nesten et år i et avis-arkiv for å få litt om den.

For tidlig på våren i -85 skulle det komme en superdatamaskin til Notodden. Det ble bare utsatt og utsatt, men så kom den i slutten av november. Den skulle stå på Hydro og ble skaffet av Norhold. Denne datamaskinen skulle bli brukt til store matematiske beregninger. Den var også det største anlegget i Scandinavia; dobbelt så stor som noen annen maskin i Norden.

Maskinen kostet 70 millioner kroner. Og den måtte ha omtrent 150 kvadratmeter med gulvplass, det er nesten like mye som ENIAC'en trengte. Supermaskinen kunne ta 20 millioner instruksjoner pr. sekund.

Det var ikke enkelt å få maskinen inn i Notodden, og det ble litt av et oppstyr; maskinen ble kjørt inn i Notodden med politieskorte.



Norsk Data A/S

Og enda et annet viktig selskap innen norsk dataindustri er selskapet Norsk Data. Norsk Data A/S ble etablert i 1967.

Det ble produsert minidatamaskiner og andre tekniske ting til maskinene. Ut i 1980-årene hadde de en omsetning på ca. 2,8 milliarder kroner, og over 3500 ansatte. Selskapet hadde også flere datterselskap i Danmark, Sverige, Frankriket, Tyskland, Storbritannia og USA.

Alt gikk bra helt til de skulle forandre måten de gjorde ting på, så i 1992 ble selskapet lagt ned. Nå er bare to av selskapene igjen, men de ligger under Telenor.



Fremtidsutsikter

I årene som kommer blir datamaskinene og teknologien bare bedre og bedre. Det blir jobbet hele tiden med å lage ting som er bedre og raskere. Bare på et år har datamaskinene fordoblet hastigheten.

Og data-nettverk er også blitt populært. Snart tror jeg alle som har mer enn en datamaskin i huset, kommer til å lage et lite privat nettverk. For bare få år siden hadde nesten ingen en datamaskin i huset, men nå har folk både 2 og 3 maskiner.

Utviklingen kommer bare til å fortsette fordi folk finner på nye ting vi kan bruke datamaskinene til, og dermed er det nødvendig med raskere maskiner.

Startside ] Opp ] [Søk]

Copyright © 2002 Øyvind Haugland
Sist endret:  13 januar 2019
 

  Interested in this stuff? Please write to:
 

HTML Counter            stats counter