California: Big Sur Coast Highway   
 

Opp

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det finnes et uendelig antall streite kjedemoteller langs veien. Og det finnes rariterer som bittelille Seaside Motel i den lille surfebyen Cayucos. Foto: Fredrik Refvem
Fakta Highway 1
Langs stillehavet:
Highway 1, populært kalt Pacific Coast Highway, slanger seg langs hele Californias stillehavskyst. Den mest berømte kjøreturen strekker seg mellom storbyene Los Angeles og San Francisco, en strekning på ca. 740 kilometer. Strekningen mellom Carmel og San Simeon (105 km) kalles Big Sur.

Klima:
Sør for Santa Barbara er det sommerklima året rundt. Nordover er det alltid formiddagståke og betraktelig kaldere. Høysesong er fra juni til september. Sjekk www.wrh.noaa.gov for værmeldinger.

Reisemåte:
Fly til enten Los Angeles eller San Francisco. For den beste utsikten anbefales det å starte i San Francisco. Foretrekker du sommervarme, anbefales Los Angeles som utgangspunkt, for eksempel til San Simeon og tilbake. Uansett: Bruk minst to dager på turen.

Transportmiddel:
Leiebil: Vi leide en Ford Mustang Cabriolet fra flyplassen i LA i en uke for 460 dollar.
Kyststrekningen kan også oppleves med Amtrak (tog) eller Greyhound (buss): www.amtrak.com www.greyhound.com

Overnatting:
Utallige moteller av varierende prisklasse langs veien. Campingmuligheter i de statlige parkene. Sjekk www.ca.parks.gov .
Santa Barbara og Monterrey er fine byer å stoppe i for natten.
For den spesielle opplevelsen: Kitschlegenden Madonna Inn i San Luis Obispo ( www.madonnainn.com ).
Alle de 109 rommene er ulike, mest berømt er hulerommet i stein. Sjekk turistinformasjonsguiden www.gocalif.com .

Attraksjoner:
Sett av minst en ettermiddag til fantastiske Monterrey Bay Aquarium. Nyt utsikten i Big Sur.
La deg overvelde av overdådige Hearst Castle i San Simeon.
Besøk den gamle spanske misjonsstasjonen i stilige Santa Barbara.
Tar du deg tid til en avstikker fra kysten kan et besøk i Salinas, John Steinbecks fødeby, og Big Basin Redwood Forest (har også campingplass) nord for Monterrey være verd turen.

Penger:
California har 7,25 prosent statlig salgsskatt, som legges på regningen på både restauranter, hoteller og i butikker. Noen av byene har opp til 1,25 prosent byskatt i tillegg. De fleste ansatte i servicenæringen har minimumslønn, og derfor forventes tips på mellom 15 og 20 prosent i restauranter.

Lesestoff: Lonely Planets ferske «Coastal California».
Les gjerne John Steinbecks «Cannery Row» (om Monterrey) og «East of Eden» (om Salinas).

Nyttige nettsider:
Caltrans: www.dot.ca.gov . Besvarer spørsmål om trafikkregler i California, reiseplanlegging, kartassistanse, veiforhold og værmelding. National Park Service: www.nps.gov . Alt du trenger å vite om nasjonalparkene.

Californias naturlige roadmovie-skjønnhet

Publisert 24.07.2004 12:13 - Oppdatert 14.11.2005 12:11

Det er nesten noe jærsk over Pacific Coast Highway mellom Los Angeles og San Francisco. Men det er bare utenpå.
For selv midt i denne Californias naturlige skjønnhet, finner du overdådig glamour og ultraamerikanske kuriositeter.

California: Høy himmel, frådende bølger som ruller mot sandstrandvikene langt der nede. Skumtopper som eksploderer mot de bratte, skarpe klippene. Bropassasjerer som øker pulsen på de høydesvake. Blussende solnedgang over svarte silhuetter av høye, vaiende palmer. Sjøløver, seler og utallige fuglearter boltrer seg her. Den endeløse highwayen slanger seg gjennom noe av det vakreste og villeste den amerikanske drømmen har å by på: Stort blått hav innfattet i høye trær og rødt fjell. Bare suse av gårde, bare nyte.

Jeg så meg selv sittende i passasjersetet - med store, svarte Jackie O-solbriller og et silketørkle på hodet som flagret i den varme vinden. Den ultimate California-opplevelsen - og det måtte bli kabriolet. Ja, jeg vet hva som skjedde med danserinnen Isadora Duncan - hun ble kvalt da hennes lange silkeskjerf viklet seg rundt hjulet på bilen. Men sånn er roadmoviedrømmen om Highway 1.

Veistrekningen er sagnomsust - mest for sin spektakulære skjønnhet, men også for sin glamour. Forfattere som John Steinbeck og Henry Miller har hatt sine baser her, og det finnes museer over dem i henholdsvis Salinas og i Big Sur. To av verdens mest eksentriske rikinger har bygget sine overdådige drømmeslott her: Aviskongen William Randolph Hearst bygde sin «Enchanted Hill» (Hearst Castle) i San Simeon og popkongen Michael Jacksons sitt «Neverland» utenfor Santa Barbara.

Vi startet turen i Los Angeles, og sto opp grytidlig for å unngå den verste rushtrafikken. Klokka 6.30 forlater vi West Hollywood via Santa Monica Boulevard - den siste strekningen av opprinnelige Route 66 mellom Chicago og LA - den klassiske roadmoviestrekningen. Trafikken er allerede ganske tett, og i Santa Monica er havet fortsatt innhyllet i morgentåke. Men radioen er i gang, og nok en fin, solfylt californiadag ligger i lufta. Vi svinger optimistisk ned på Highway 1 i nordlig retning. Bølgene slår dovent mot puddersanden, og de veltrente surfeguttene er allerede på brettet.

Første by vi kjører gjennom på veien nordover er Malibu. En langstrakt bykommune med til sammen 33.000 innbyggere, som er en del av Los Angeles County. Noen av verdens aller største stjerner bor her, og Highway 1 er kranset med flotte villaer på begge sider. Enten avskjermede strandhus, eller i den bratte åsen ovenfor. Felles for dem alle: Spektakulær havsutsikt. Denne byen er et eldorado for arkitekturinteresserte: Kreativiteten - og budsjettene - er nærmest uten grenser.

Men vi må rulle videre, og snart oppdager vi en annen og kjedeligere side av California: Endeløse, flate jordbruksområder omkranset av bensinstasjoner, billige moteller og trailerparker, der folk bor i sine flyttbare hjem. Veiene er bene og bra, og vi oppdager raskt at kabriolet her ikke er så kult som på film: Vinden blir for sterk og drønnene for høye til at en riktig nyter ferden med taket nede.

Etter To timers biltur ankommer vi Santa Barbara - en skjønn, rolig rivieraaktig by med en bred, nydelig strand og stor lystbåthavn midt i byen. Skal du riktig kose deg oppover kysten, er Santa Barbara verd en overnatting eller to. Med sine snaut 100.000 innbyggere, er også Santa Barbara en av disse glamorøse californiabyene som tiltrekker seg store stjerner. Michael Jacksons beryktede og nå fraflyttede ranch Neverland ligger i Los Olivos i Santa Ynez-fjellene, litt nord for Santa Barbara. Ranchen er ikke åpen for publikum.

Om du likevel tar avstikkeren hit, kan du like godt stikke innom Solvang, en liten landsby oppe i fjellene som er danskere enn noe du noensinne har sett i Danmark. Vindmølle-, smørrebrød og kartoffelkulturen her er intenst disneylanddansk. Men her lever folk som er mektig stolte av sin danske avstamning. Du tror det ikke før du ser det.

Discovery Channel kåret nylig Santa Barbara til et av de ti beste stedene i verden å se ville dyr, og det er spesielt gråhvalen og knølhvalen som trekker. Men den største attraksjonen i Santa Barbara er «Old Mission Santa Barbara», Queen of the missions, som den kalles. Den var den tiende misjonsstasjonen som ble anlagt av spanske fransiskanere i California, i 1786, og er den best bevarte. Fungerer i dag som museum.

Kabrioleten ruller videre nordover. Langs kysten skimtes oljeplattformer, og små badebyer med høye palmer, små moteller og antikvitetsbutikker ligger som perler på en snor oppover. Alt kan nytes i det øyeblikket du passerer det. Men i San Simeon ligger attraksjonen ingen bare kjører forbi: William Randolph Hearsts fantastiske Hearst Castle. Filmen «Citizen Kane» handler om Hearst, og filmens Xanadu med alle «gravrøveriene» fra Europa portretterer dette utrolige slottet på toppen av en høyde midt inne i landet. Avismagnaten brukte hele sitt voksne liv på stadig å utvide palasset med ufattelig luksus og kulturskatter, og hver helg holdt han store selskaper for Hollywood-eliten der. I dag eies slottet av staten California, og eiendommen er en nasjonalpark. Nest etter Det hvite hus og foran Graceland (Elvis' hjem) er Hearst Castle den mest besøkte boligen i hele USA. Det finnes flere guidede turer i og rundt slottet, både på dag- og kveldstid. I høysesongen kan det være smart å kjøpe billetter på forhånd.

«El pais grande del sur» eller «det store landet i sør» er hva beboerne på misjonsstasjonen i Carmel kalte området som i dag kalles Big Sur. Før spanjolene kom på 1500-tallet, regjerte indianerstammen Esselen her, men de ble utryddet av epidemier spanjolene brakte med seg. De poetiske skildringene av strekningen mellom Carmel og San Simeon er utallige. Det er her himmelen er høyest, broene er nifsest og fjellene er brattest. Det var her filmen «The Sandpiper» med Elizabeth Taylor i hovedrollen ble spilt inn i 1965, noe som inspirerte hennes daværende mann Richard Burton til å lage en kortfilm som en hyllest til naturskjønne Big Sur.

«Big Sur er den rasende, skjønne og ville kontrasten til den uutholdelige høfligheten og politiske korrektheten som preger det sørlige California», sier waliseren Burton intenst.

Rett utenfor den lille rikmannsbyen Carmel (4000 innbyggere), der Clint Eastwood en gang var borgermester, ligger en av verdens flotteste golfbaner: Pebble Beach. Her ligger også den berømte veistrekningen 17-mile Drive, som koster rundt 10 dollar i bompenger, men som egentlig ikke byr på mer enn det du kan se gratis langs resten av kysten.

I Monterrey finner du et av verdens flotteste akvarier, basert på det marine livet som finnes langs Californiakysten. Det ligger i Cannery Row, gata som er udødeliggjort i John Steinbecks roman med samme navn. Men akkurat som i Stavanger, er den tidligere så dominerende fiskehermetikkindustrien utdødd nå. Nå rår turismen, men Monterrey er vel verd en overnatting.

I Big Basin Redwood State Park i Santa Cruz-fjellene kan du se de utrolige, skyhøye redwood-trærne, noen av dem er opptil 1500 år gamle.

Været er kaldere her oppe i nord, og den mest spektakulære kyststrekningen er tilbakelagt. Etter Big Basin bare lengter du etter San Franciscos fantastiske restauranter og pulserende storbyliv. Og snart er du der.

 


På ville veier

175 millioner bilkjørende amerikanere tilbakelegger årlig fire billioner kilometer. Men på de gamle tofelts highwayene er vi nesten alene.

06.01.2003
 

Reisen på gamle highwayer gjennom California og Nevada er som en lang, lang, lang B-film. En bra en. ALLE FOTOS: SVEIN-ERIK HOLE

Roy's Motel & Cafe - et legendarisk landemerke langs Route 66.

En av hjørnesteinsbedriftene i Austin, Nevada.

Farm fresh og organisk langs Highway 1.

Sand Mountain - husk vann.

«Trailers for sale or rent/Rooms to let, fifty cents». Trailerromantikk i Reno.

Verdens første motell - forfallent og umerket. Motellene kom som en følge av den nye bilkulturen langs highwayene.

Hillbilly-faktoren er proporsjonalt stigende med antall kvadratmeter pr. innbygger.



 

«Noen steder underveis ville det være jenter, det visste jeg, visjoner, alt mulig. Et eller annet sted underveis skulle jeg finne perlen».

Passasjen fra Jack Kerouacs «On the Road» (1957) forteller det meste om beat-generasjonens forhold til highwayen: Med uro i blodet raste de over kontinentet. Veien var målet. Og enhver forflytning bar med seg et løfte om nye muligheter.

Selv har vi verken intensjoner om å finne meningen med livet eller Dama med stor D når vi ratter forbi beach boys og surfer girls i Santa Monica. Vi er bare ute etter å tilsette «Wild at Heart» den luft og lukt David Lynch ikke maktet å bringe inn i kinosalen, gi Sonic Youths «Pacific Coast Highway» et visuelt akkompagnement, og eventuelt spore opp de gigantiske flaggermusene som nær skremte rusen av Hunter S. Thompson på vei til «Frykt og avsky i Las Vegas». Er vi riktig heldige, får vi kanskje se et «Elvis slept here»-skilt. Eller enda bedre: «Charles Bukowski vomited here». Svarene kan finnes bak neste sving.

Vi triller i slow motion gjennom den amerikanske drømmen - eller de rustne minnene som er igjen av den - langs utkjørte highways med to filer. Tusen-og-tre-eller-åtte bak dagdrømmere og yrkessjåfører, kunstnere som bruker forflytning som inspirasjon og metode. Alle som er rastløse og skal fort fram i dag, tar interstaten.

Highway 1

«Hey, hey. You know what to do. Oh baby, drive away to Malibu». Dessverre rakk aldri Kurt Cobain å høre denne lykkeresepten fra kona Courtney Love, som selv titt og ofte residerer i eksklusive Malibu rett utenfor LA. Denne filmstjernenes lekegrind er noe av det første vi møter på Stillehavsruten, den som går på Highway 1 og US 101, og som tar oss fra Los Angeles til San Francisco. Veldig eksotisk er det ikke. Fortsatt snakker vi besteborgerlig USA og Jack in the Box-restauranter med «Warning: Hot coffee is hot!».

Men vi skal ikke kjøre mange kilometerne før synet av møtende biler blir sjeldnere og referansene til gamle western-filmer kommer tettere. På en avstikker inn i landet, nær Paso Robles, løfter en liten virvelvind støvkorn til James Deans minne. Det var her ikonet krasjet sin sølvfargede Porsche og døde i september 1955, bare 24 år gammel. Vi har planer om å leve noen år til, og kjører rolig tilbake til Highway 1, som stadig klamrer seg til kyststripen.

Langs Big Sur, den 150 kilometer lange strekningen mellom San Simeon og Monterey, skriker den tidløse naturen for alvor etter oppmerksomhet. Bare lokale tåkeskyer kan dempe inntrykkene fra det dramatiske landskapet, der stupbratte klipper reiser seg halvveis til himmels fra et skummende Stillehav. Ferden går over historiske broer og innom små kafeer hvor serveringsdamene snakker ustanselig om vær, vind, reiseruter og slektninger fra Sandefjord. Her er det fortsatt liv i mottoet til landeveispoeten Walt Whitman: «I think whatever I shall meet on the road I shall like, and whoever beholds me shall like me».

Det blir så koselig at vi ser oss nødt til å svinge innom Clint Eastwoods restaurant The Hog´s Breath In i Carmel-by-the-Sea, sånn for balansens skyld. En Dirty Harry Bacon Cheese Burger og en Sudden Impact-pølse senere kommer noe av «Tramps like us, we were born to run»-feelingen tilbake. Etter å ha passert melon-åkrene i Watsonville, hvor Marilyn Monroe fikk et lite gjennombrudd som Miss Artichoke i 1947, er alt på plass.

The loneliest road

Fra San Francisco er det vanskelig å komme utenom interstaten, men fjell-landskapet på vei mot Sierra Nevada stjeler uansett blikket som burde vært festet på veien. Det ser ut som Canada. Eller Sogn. Her og der står pick-uper henslengt utenfor en sliten kafé, to meter høye trebjørner sier «Howdy» og et par Stetson-kledde locals rivaliserer rundt biljardbordet. Sånn går veien, gjennom tettsteder som er uberørt av kjedebutikker og amerikanske glansbilder, så tilbake i villmarken, «All the Way to Reno».

Derfra tar vi fatt på US-50, som ikke uten grunn er kalt «The Loneliest Road in America». Her er mil etter mil med rustfarget fjell, ørken og blå himmel, bare avbrutt av et dårlig kamuflert horehus og noen småbyer som ennå slumrer i gullrush-drømmer fra 1850. Bortimot den eneste radiostasjonen vi får inn heter Fallons KBLB 980 AM og spiller middle of the road-country 24 timer i døgnet. I 2003 må det være dette som kalles vill vest.

Utallige oppfordringer om å bunkre opp kanner med bensin og vann bringer tankene tilbake til de ridende postbud på legendariske Ponyexpressen, som hver dag risikerte liv og lemmer på sin rute. Landskapet er fortsatt krevende, men i dag kommer ikke heltene til hest, annet enn i helgene, når cowboyene arrangerer rodeo, gjørmebryting og gun shows. Stort annet skjer ikke, bortsett fra når de røde knappene blinker på UFO-oberservatiet ved Extraterrestrial Highway eller en general beordrer prøvesprengning ute i sanddynene.

Route 66

«If you ever plan to motor west/Travel my way, the highway/That´s the best», synger Nat King Cole, Rolling Stones, Depeche Mode og et dusin andre artister i Booby Troups legendariske «Get your kicks on Route 66».

I USA har alltid lykken ligget lenger vest, og ingen vei er vel mer besunget, beskrevet og bereist enn Route 66. «The Mother Road», som John Steinbeck kalte den i «Vredens druer», fungerte under tørken på 30-tallet som en fluktrute for hundretusener av bønder som søkte til California. Senere ble den heftig trafikkert av beatniker og feriefolk som ville forlyste seg langs temaparkenes forløper. Fra 1956 begynte det å gå nedover, da det ble vedtatt å bygge svære, rettlinjede motorveier som et kjappere alternativ. Og etter at Route 66 offisielt ble nedlagt i 1985, endret den seg gradvis til en eneste lang spøkelsesby, helt til noen idealistiske organisasjoner på 90-tallet bestemte seg for å ruste veien opp.

Nå lyser igjen noen av de historiske neonskiltene, det er liv i enkelte diners, Roy's pumper bensin utenfor Amboy (pop. 2) og motorsyklister «Do it in a Tee-Pee» i Wigwam Motel.

Mens tunge vogntog skramler over prærien, putrer vi langs en levende tidslinje i USAs samtidshistorie, som bare blir avbrutt av en og annen overlappende Interstate.

Amerikanerne må fram. Selv om tiden på vår highway-rute står stille.


Route 1 - Big Sur Coast Highway
Places to Visit

America's Byways
Photo: Andrew Molera State Park

Andrew Molera State Park (CA)

Spectacular hiking trails, great fishing locations, and beachcombing await visitors to this state park. Relatively undeveloped, this park is a welcome side trip for visitors wanting to escape the city.

Photo: Route One Pacific Coast Highway

Big Sur (CA)

Though recognized as a town on most road maps, Big Sur is really more of an area than a town. It contains a large camping area, while many inns, restaurants, and other small shops are found up and down the corridor.

Directions: Highway 1

Photo: The Bixby Bridge

Bixby Bridge (CA)

The Bixby Bridge is a marvel of engineering that spans a large canyon along the Big Sur Coastline. Every day it looks different, whether there are clouds resting themselves on it, or sun reflecting off of the gleaming white structural supports.

Photo: Carmel Valley

Carmel (CA)

The city of Carmel is situated in a forested area just off Highway One. Carmel is about five miles south of Monterey and 26 miles north of Big Sur.

Photo: Carmel Mission

Carmel Mission and Basilica (CA)

The second in the chain of California's Historic Missions, Mission San Carlos Boromeo del Carmelo has been a haven for artists and writers for over a century.

Directions: Just north of the recognized byway, travel north along Hwy 1 into Carmel, turn left on Rio Road. The mission is a short distance, and is on the left side of the road.

Photo: The Magnificent Hearst Castle in San Simeon

Hearst San Simeon State Historical Monument (CA)

Above the ocean at San Simeon lies the creation of two extraordinary people, William Randolph Hearst and Julia Morgan. Their collaboration, which took nearly 30 years to complete, transformed a hilltop campsite into the world-famous Hearst Castle.

Directions: The monument is located on Highway 1, halfway between Los Angeles and San Francisco. It is a few miles south of the FHWA recognized byway, but the drive is well worth the time.

Photo: Lovely Cove at Julia Pfeiffer Burns State Park

Julia Pfeiffer Burns State Park (CA)

Julia Pfeiffer Burns State Park stretches from the Big Sur coastline into nearby 3,000-foot ridges. The park features redwood, tan oak, madrone, chaparral, and an 80-foot waterfall that drops from granite cliffs into the ocean from the Overlook Trail.

Directions: The park is 37 miles south of Carmel along Highway 1.

 

Limekiln State Park (CA)

Limekiln State Park offers 43 campsites and hiking trails through majestic coastal redwoods and along spectacular ocean views. Take the short trail to four historic limekilns, where limestone was melted for use in building.

Photo: Kirk Creek Campground

Los Padres National Forest (CA)

Distinctive geologic, geomorphic, and botanic features make this forest one of the most traveled forests in west California.

Photo: Monterey Marina

Monterey (CA)

In its early days, Monterey was the capital of the Spanish territory of California, while Monterey Bay was an important port. The city displays its historical importance with beautifully restored historic buildings and a "Path of History" walking tour.

Directions: Highway One

Photo: Luminous Jellyfish at Monterey Bay Aquarium

Monterey Bay Aquarium (CA)

The marvels of our ocean planet come to life at the world-acclaimed Monterey Bay Aquarium. Your visit will carry you into the hidden world of Monterey Bay-- a place of ever-changing beauty at the heart of the nation's largest marine sanctuary.

Directions: From north: take Hwy 1 to Monterey; exit Pacific Grove and follow signs to Cannery Row/aquarium. From south: Hwy 1 to Monterey; exit at Hwy 68 West, Continue 4 miles to David Ave and turn right. 1 mile to aquarium.

 

National Steinbeck Center (CA)

This center, dedicated to the writings of John Steinbeck, portrays the California experience through his works.

Directions: Take Route 68 East, 17 miles to downtown Salinas. Continue through Oldtown to One Main Street.

 

Piedras Blancas Elephant Seal Rookery (CA)

Located just off Highway 1, the Piedras Blancas Elephant Seal Rookery is home to a population of around 8000 elephant seals. From December to April, the beaches fill with the animals during their mating season, and pups can be found learning to swim.

 

Point Lobos State Reserve (CA)

Deriving its name from the offshore rocks at Punta de los Lobos Marinos, Point of the Sea Wolves, where the sound of the sea lions carries inland, the reserve has often been called the crown jewel of the State Park System.

Directions: The entrance to the Point Lobos State Reserve is three miles south of Carmel. It marks the beginning of the Big Sur Coast Highway.

Photo: Point Sur Light Station

Point Sur State Historic Park (CA)

Point Sur Historic State Park features the Point Sur Lighthouse. Modern technology has now replaced the kerosene lamps of times past, but the beautiful buildings remain part of the scenery along the Big Sur Coastline.

Directions: The Point Sur Lighthouse and State Historic Park are located approximately 10 miles south of Carmel just off of Route 1 Pacific Coast Highway.

Photo: Ragged Point Vista on San Luis Obispo North Coast Byway

Ragged Point Vista (CA)

A popular destination for large tour bus groups to stop and stretch their legs, have lunch, and take in the experience of the California Big Sur Coast.

 

The Henry Miller Library (CA)

The Henry Miller Library was founded by Emil White in honor of his friend Henry Miller. The library has exhibits showcasing the life and influence of Henry Miller.

Directions: The library is located 35 miles south of Carmel in a beauftiful meadow surrounded by redwood trees.

 


To menn og en Thunderbird

CALIFORNIA(VG) 350 hestekrefter. Seks sylindrer. Solbriller og støv. Highway 1.

VG Nett følger:
Om morgenen er stranden i Carmel påtrengende uutholdelig.

Blendende, stikkende hvit. Opplyst av en hysterisk sol, som burde vært tvangsinnhyllet i en lokal tåkedott eller to. Dønningene drønner. I og utenfor hodene våre. Hvorfor søren er det så mange joggere her? Og surfere! Og sjøløver! Kan dere ikke ta det litt med ro? Direkte fra San Francisco, by Thunderbird. Cruiset vi inn nordfra i går - i solnedgangens Carmel. Stillehavet ble camparirødt. Alt tyder på at vi ble betydelig revet med.

Carmel by the Sea. Her var Clint Eastwood ordfører. Og her starter Highway 1, the essential part. Fra Carmel i nord til Moro Bay i sør. Der ligger den legendariske kystveien fortsatt slik den en gang ble bygd. Ingen oppesen Opseth med tunneldysenteri har ødelagt så mye som en halvmeter.

Carmel er en treklynge med villaer under. Hit rømmer halvfeite, halvgamle og litt-mer-enn-halvrike nordcaliforniere når de synes de er veldig slitne. For eksempel til det romantiske motellet Normandie Inn - hvor det knitrer koselig på peisen, enda det er over 20 varmegrader ute. En velisolert katt drar seg foran varmen. Den må bli helstekt, stakkar, men det er altfor mye slit å flytte seg. Carmel er ikke stedet hvor du freser høyt og fyker iltert på dør.

By night er Carmel tre restauranter og to barer. Det er mer enn nok. Over alt er Clinter`ns utsøkte klientell påfallende vennligsinnede. Everything all right, Sir? Lettbente kelnere bærer inn den ene kagga etter den andre - med kommersiell, søt kalifornisk rødvin.

På samtlige steder serveres den med fargestifter til. Det er helt sant! Vi kan bare køle i vei på duken, så mye vi vil. Jo flere nye viner som blomstrer, jo morsommere blir det å tegne. Etter den siste flasken med San Saba har vi fargelagt hele verden. Morgenen etter er den blitt infamt hvit igjen.

Den eneste trøsten er sanden. Sandstranden i Carmel. Frihetens sand. Du kan ikke kjøre Highway 1 uten den mellom tærne. Highway 1 er landevei slik de pleide å være, sier amerikanerne. To felt. Bygd på 30-tallet. Svingete. Humpete her og der. Havner du bak en utfrika MC-olding med hestehale, og det gjør du, så kommer du ikke forbi. Midt i senit kjører han. Stoisk og sta. Suverent sneglende.

Og gammer`n har helt rett. Highway 1 skal nytes, ikke råkjøres. Du skal cruise av gårde i en Thunderbird, med seks sylindrer og 350 hester, som du bare bruker en brøkdel av. Du skal ha på solbriller, skru opp rock`n på radioen, åpne soltaket, slå seteryggen bakover, plante dine nakne tær på dashbordet - og la frihetens sand renne kilent av dem.

Lokalt kalles det Big Sur. Vi snakker ikke lenger om tærne våre. Heller ikke vårt stadig voksende kuppelhue. Vi snakker om området vi nå ruller inn til. Big Sur. Kultstedet, hvor forfatteren Henry Miller levde ut sine sterke drifter i sine siste 36 år, hvorav han var nygift og kåt i de fleste av dem.

På kartet ser det ut som en by. I virkeligheten er det bare skau. Masse trolsk redwood, nennsomt krydret med bortgjemte restauranter, gallerier, hoteller - pluss mister Millers lille tømmerhytte. I dag er den museum. Her står skrivemaskinen, her ligger brev og gamle manus - og under sengen finner du sikkert en gulnet truse.

Henry Miller. Erotikkens bestefar. Få menn har elsket så mye til glede for så mange. Folk kom strømmende til, fra hele det alternative USA. For å la seg inspirere. For å delta. Eller for bare å få komme seg vekk fra det uutholdelige storsamfunnet. Som Jack Kerouac. Og kompisene hans i The beat generation. Men hvor ble det av dem? Ikke et eneste minnesmerke står igjen. Ikke en eneste vulgær turistfetisj. Og nettopp det er poenget. Big Sur er et mystisk sus i trærne. Big Sur er frodige fantasier. Big Sur foregår inni huet ditt.

Berømt og øde

Sånn er i grunnen mye av Highway 1. Berømt så det holder, men definitivt ingen turistmaskin. Snarere befriende øde. Bare så vidt vi får inn sivilisasjonens FM-rock. Bakrusen blir en fest under slike forhold. Vi lirker oss over spektakulære broer og gjennom umulige hårnålsvinger. Sklir forbi fantastiske strender som aldri ble utbygd. Enten var de for utilgjengelige. Eller så var dønningene for kalde. Eller så var de fulle av seler. Tusener på tusener. Hvite, svære dråg. De veier et halv tonn, minst. Sikkert farlig å rappe badehåndkleet fra en sånn en. Og så raper de! De er nok i bakrus, de også.

Skal du på død og liv ha med deg en ekte amerikansk turistattraksjon, svinger du oppom Hearst Castle. Plutselig dukker det opp, midt i ødemarken. Et overdådig slott, bygd av avismagnaten William R. Hearst fra 1919 til 1944. «Disney goes Europe», blir det kalt. Hummer og kanari, klæsja i hop med en rikmanns elegante hånd (sic!). Privat dyrehage med løver, tigrer og kameler. Rom på rom med kunst og møbler, fra romertiden til renessansen. Svømmebasseng med mosaikk i ekte gull. Bare en amerikaner kan finne på å bygge noe sånt - uti her.

Dansk og dejlig

Men nå. Sug inn de siste inntrykkene. Om bare noen små mil, ved Moro Bay, svinger Highway 1 inn i landet. Blir firefelts - og en ganske alminnelig motorvei. Ved et trylleslag blir verden ordinær igjen. Nesten hjemlig. Snart er vi nemlig i Solvang; den eneste danske landsbyen i California. Her er det halmtak og storker og dejlige vindmøller - og på kroen får du Budweiser, akkurat som i København.

De siste restene av bakrusen vasker vi vekk ved solnedgang, i bademetropolen Santa Barbara. Her må du traske en halv kilometer i sand før du kan hive deg i Stillehavet. Endelig er dønningene varme nok. Vidunderlig. Igjen føler vi frihetens sand mellom tærne. Men snart enser vi at denne sanden er litt annerledes. Mer kapitalistisk, liksom. Mer triviell. Så går det opp for oss. Den tok slutt ved Morro Bay. Magien fra Highway 1.

(VG 25.04.98 kl. 23:38)

Startside ] Opp ] [Søk]

Copyright © 2002 Øyvind Haugland
Sist endret:  13 januar 2019
 

  Interested in this stuff? Please write to:
 

HTML Counter            stats counter