California: Hearst Castle   
 

Opp

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Rik manns sandslott

Aviskongen William Randolph Hearst brukte 28 år på å bygge sitt 165 roms drømmeslott. Da han døde, ga arvingene Hearst Castle til staten California for å få skattefradrag.

Bio:
1863: WRH ble født 29. april i San Francisco, som eneste sønn til sølvgruvemillionæren George Hearst og hans kone, læreren Phoebe Apperson Hearst. 10 år gammel reiste han og moren på en halvannet års rundreise i Europa. De besøkte blant annet Windsor Castle, Louvre og Versailles, og interessen for europeisk kunst, antikviteter og aristokratisk levesett blir født.

1882: Startet studier ved Harvard og var involvert i både teatergruppe og studentavis. Fullførte ikke studiene. Fikk jobb som journalist av Joseph Pulitzer i New York World.

1887: Blir utgiver av avisen San Francisco Examiner, en avis faren hadde overtatt som oppgjør for spillegjeld. Hearst senior var på denne tiden senator. I 1895 kjøpte WRH The New York Journal og blir direkte konkurrent til sin mentor, Joseph Pulitzer.

1898: Gjennombruddet for «yellow journalism», som er forløperen til særlig den tabloidjournalistikken som preger britisk presse i dag. Joseph Pulitzer og WRH regnes som tabloidjournalistikkens grunnleggere. Kjennetegnene var titler i fete typer, sterke bilder, sensasjonssøken og aggressiv, kampanjepreget presentasjon av redaksjonens eget syn på nyhetene. Hensikten var å øke opplagene, samt å oppnå politisk innflytelse. Påberopte seg å være på arbeiderklassens og de undertryktes side.

1902: Blir valgt inn i Kongressen fra New York og gjenvalgt to år senere.

1903: Gifter seg med 20 år yngre Millicent Willson. De får fem sønner.

1906: Prøver forgjeves å bli valgt til guvernør i staten New York.

1916: Treffer den 19 år gamle skuespilleren Marion Davies da hun spilte teater i New York. På midten av 20-tallet separeres han fra kona Millicent, men de blir aldri formelt skilt. WRH tilbringer resten av livet sammen med Marion Davies. Kona og sønnene blir boende i New York.

1920: Byggingen av The Enchanted Hill, populært kalt Hearst Castle, starter på området ved San Simeon på Californiakysten. Byggingen skulle foregå de neste 28 årene, til komplekset hadde totalt 165 rom.

1941: Filmen «Citizen Kane» har premiere. Historien i det som regnes som den beste filmen noensinne er basert på WRHs livshistorie. Filmens Xanadu er virkelighetens Hearst Castle. Tabloidkongen benyttet seg av både utpressing, svertekampanjer i avisene og FBI i forsøket på å stoppe filmen, som han fryktet ville ødelegge hans gode navn og rykte.

1951: WRH dør i Marion Davis' bolig i Beverly Hills 14. august.

På 30-tallet fikk WRH ord på seg for å være nazi- vennlig, mens han etter 2. verdenskrig ble en svoren antikommunist.

Han tapte mye i 30-årenes depresjon. Da han var på topp, eide han 28 store aviser, 18 magasiner, samt flere radiostasjoner og filmselskaper. Han produserte også over 100 filmer.

I dag eier selskapet Hearst Corporation, som fortsatt kontrolleres av Hearst-familien, 12 store amerikanske aviser og 25 magasiner, inklusive Cosmopolitan og Harper's Bazaar. William Randolph Hearst.

Publisert 30.07.2004 11:54 - Oppdatert 14.11.2005 11:52

Det var innbydelsen «alle» drømte om, og som oftest kom den per telefon: - Herr Hearst vil sette stor pris på om du ville holde ham med selskap på ranchen The Enchanted Hill i San Simeon i helgen.

Fikk du en slik invitasjon, visste du at du var interessant. På 20-, 30- og 40-tallet ble alle som var noe i Hollywood invitert hjem til tabloidavismagnatens slott i den kaliforniske ødemarken - midt mellom Los Angeles og San Francisco. Og nesten alle kom - for å smingle med kjente politikere, industriledere, forfattere, produsenter - og Hearst selv.

Da filmstjernen Katharine Hepburn i et intervju i 1975 ble spurt om det var noe hun angret på i livet, svarte hun:

- Ja, at jeg i 1932 takket nei til å tilbringe en helg på Hearst Castle.

Cary Grant var stamgjest. Men også David Niven, Jean Harlow, Carole Lombard, Sonja Henie, Harper Marx, Bob Hope, Bing Crosby, Charlie Chaplin, Clark Gable, Irving Thalberg, Louis B. Mayer, Jack Warner, Winston Churchill, Bernard Shaw var på beach party eller kostymeball på ranchen, som i årenes løp minnet mer og mer om et slott. Gjestene sov i luksus i de tre gjestehusene Casa del Sol, Casa del Mar og Casa del Monte. De badet i The Neptune Pool, beundret de eksotiske dyrene i den zoologiske hagen eller var på ridetur i skogene som omkranset slottet. Om kvelden kledde de seg om til middag i hovedbygningen Casa Grande, som ser ut som en spansk kirke.

Noen av gjestene ble flydd opp fra Los Angeles - Hearst anla sin egen private flystripe nedenfor slottet allerede i 1927. Men de fleste kom med tog fra Los Angeles til San Luis Obispo. Kanskje 20-30 gjester om gangen ble hentet med bil på stasjonen, og ble kjørt opp den bratte, kronglete veien til The Enchanted Hill 500 meter over havet. De fleste måpte henført da de fikk øye på det gnistrende hvite slottet på toppen.

Så gikk helgen med til spill, riding, svømming, tennis og en helt ny Hollywood-film i kinoen før middag lørdag kveld. Natt til mandag var det tog tilbake til LA for å gå på jobb.

For Hearst var disse sagnomsuste helgene ren nettverksbygging. Holdt du deg inne med Hearst, var du sikret at navnet ditt ble holdt varmt i publikasjonene hans. Minglehelgen var en unik mulighet til å plante fordelaktige små nyheter om seg selv, samt treffe de rette menneskene. Hearst elsket å trekke i trådene og føre alle disse menneskene sammen. Og enda mer elsket han makten det ga ham.

- Ting han fikk greie på i disse helgeselskapene havnet selvsagt i publikasjonene hans. Men Hearst var langt fra noe mikrofonstativ for celebritetene. Havnet de oppi en skandale, så skrev Hearst om den også. Da en av hans trofaste gjester ble siktet for voldtekt, var det ingen nåde: Hearst omtalte saken uten å anonymisere mannen. Han var først og fremst pressemann, forteller kommunikasjonsdirektør Dan Eller i Hearst Castle State Historical Monuments. Han er en av over 300 heltidsansatte som i dag driver og vedlikeholder Hearst Castle. Etter 15 år i jobben har han gravd dypt i den omfattende historien om William Randolph Hearst og gir oss hjemmevant og stolt en privat omvisning i det spektakulære slottet, som i dag er museum.

På en fin dag i sommersesongen tar Hearst Castle imot 5000 besøkende. Totalt undrer og gisper 800.000 seg gjennom rommene og hagene utenfor slottet på det Hearst selv kalte «La Cuesta Encantada» eller «The Enchanted hill»: den fortryllende åsen. I dag har Hearst Castle status som historisk landemerke. Etter Det hvite hus i Washington DC er Hearst Castle den mest besøkte boligen i USA.

Omstridte William Randolph Hearst var ufattelig rik - en av USAs rikeste menn. I 1920 hadde han en formue på 250 millioner dollar, eller drøyt 2,3 milliarder dollar i dagens pengeverdi, som tilsvarer 16 milliarder kroner. Hearst var født rik - han hadde ikke trengt å jobbe en dag i sitt liv. Likevel var han arbeidsnarkoman og brukte livet på sine tre store lidenskaper: Journalistikken, Hearst Castle og sine kunstskatter.

De som har bygget sandslott vet det: Når sandslottet er ferdig, er det ikke like kjekt lenger.

Det er prosessen mot ferdigstillelsen, det stadig å bygge på nye, spektakulære fløyer og spir og å finne på nye, smarte løsninger som er det kjekke med sandslott.

Hearst Castle ble William Randolph Hearsts sandslott, fra han i 1919 ringte den anerkjente arkitekten Julia Morgan og ba henne hjelpe ham å bygge noe litt mer komfortabelt enn den eksisterende teltleiren på den ubebygde eiendommen han hadde arvet etter sin mor. Samarbeidet mellom Hearst og Morgan, der Hearst hele tiden hadde en aktiv part i idéutviklingen, fortsatte i 28 år.

Hearst var allerede en lidenskapelig kunst- og antikvitetssamler, og som alle andre søkkrike amerikanere, en stor beundrer av alt som var europeisk og aristokratisk.

Eiendommen i San Simeon, som i første omgang var ment å være Hearsts landsted, ble bygget rundt de kunstskattene Hearst allerede hadde tilegnet seg, og etter hvert rundt de enda større skattene han skulle tilegne seg fra et krigsrammet Europa. Hearst hadde egne oppkjøpere som nesten støvsugde det aristokratiske Europa for kunstskatter, som var til salgs i hopetall i mellomkrigstiden. Gjerne hele marmorinstallasjoner og klosterinteriører. Og alt dette er fortsatt å se i Hearst Castle. Hearst fikk stadig nye inspirasjoner, og stadig nye fløyer ble bygd.

- Det er alltid morsomt å se ansiktsuttrykkene på europeere som besøker Hearst Castle. Når de kommer fra dagligstuen i renessansestil og inn i spisestuen i gotisk stil, måper de over det de synes er en utrolig smakløs stilmiks, smiler Dan Eller.

«Hvordan kunne han finne på å mikse forskjellige stilepoker på denne måten? spør de indignert.

Men Hearst var en amatørsamler og var slett ikke opptatt av å holde seg til de tradisjonelle epokene.

- For ham var det viktigste at det så europeisk og antikt ut. Sett fra Hearst synspunkt var hele Hearst Castle, med Casa Grande og de tre gjestehusene holdt i samme stil: Europeisk middelhavsstil. Men de som kjenner arkitekturhistorien, vil finne alle stilarter fra antikken, via renessanse til art deco representert. Amerikanerne finner det utrolig storslagent og aristokratisk, sier Dan Eller.

Påbyggingen av Hearst Castle, som etter hvert ble Hearsts permanente hjem, fortsatte helt til 1948, da han på grunn av sviktende helse måtte flytte til Marion Davies' hjem i Beverly Hills.

Selv om arvingene satte pris på Hearst Castle mens Hearst levde, hadde ingen etterkommerne noe ønske om å bosette seg midt i den kaliforniske ødemarken. Og å vedlikeholde eiendommen ville koste en formue. For å oppnå et anselig skattefradrag, donerte like godt Hearst Corporation hele eiendommen til staten California i 1957. Den offisielle overføringen fant sted i 1958, og den første guidede turen startet umiddelbart etterpå. Etter hvert har stadig flere rom og deler av slottet blitt åpnet for publikum, og det finnes i dag fire forskjellige dagturer og en kveldstur i slottet.

Men Hearst-familien har en klausul som gir dem anledning til å bruke Hearst Castle til selskapelighet.

- Hans mest berømte etterkommer, kidnappingsofferet og bankrandømte Patricia Hearst er her minst et par ganger i året. Selv om bestefaren døde før hun ble født, tilbragte hun flere ferier her som barn og er svært opptatt av sin familiehistorie, forteller Eller.

Patty Hearst preget nyhetsbildet i årevis på 70-tallet etter at hun i 1974 ble kidnappet av organisasjonen SLA og senere slo seg sammen med organisasjonen og ble bankraner. Da hun ble arrestert året etter, påsto Patricia at hun var hjernevasket av kidnapperne.

Hun sonet to år i fengsel før president Jimmy Carter reduserte straffen hennes, og i 2001 ble hun endelig benådet av president Bill Clinton.

Siden har hun hatt biroller i flere John Waters-filmer, og i 1996 ga hun ut kriminalromanen «Murder at San Simeon», som handler om et uoppklart mord på Hearst Castle på 1920-tallet. I 2001 var hun programleder for et to timers spesialprogram om Hearst Castle for Travel Channel.

Startside ] Opp ] [Søk]

Copyright © 2002 Øyvind Haugland
Sist endret:  13 januar 2019
 

  Interested in this stuff? Please write to:
 

HTML Counter            stats counter