Bredbånd   
 

Opp

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Guide: ADSL

Dato: 21.07.2003

For ikke mange år siden var det utenkelig med en rask bredbåndsforbindelse hjemme. I dag er derimot alternativene ganske mange, stadig nye teknologier utvikles, forbindelsene blir raskere og prisene går nedover. Denne guiden fokuserer på ADSL-tjenesten, men gir også et innblikk i andre bredbåndsalternativer.

ADSL

ADSL
"Asymmetric Digital Subscriber Line" (ADSL) er én av flere teknologier under samlebegrepet xDSL. De andre er HDSL, IDSL, DSL Lite, RADSL, SDSL, UDSL og VDSL. Les mer om dette på siden om DSL-alternativer.

Felles for alle xDSL-teknologiene er at de bruker en vanlig telefonlinje for raskere overføring av data.

Your Personal ComputerThis is your modem. USB customers are supplied with an Alcatel SpeedTouch USB. New wires-only customers can buy their own equipment.A micro-filter which we'll be seeing soon with wires-only installations.The ADSL splitter. Separates the ADSL signal from the voice signal.
This is BT's ATM Network (ATM Cloud) - it's called a cloud because that's what multipath networks are normally shown as. Click to find out more.This is a DSLAM. This is what your modem connects to at your local telephone exchange. Click to find out more.Telephone wires - yes I know yours might be underground but I had a hard enough time finding this graphic.

This is your home gateway. Click to find out more.The link from the HG to your ISP. This is implemented in different ways. Click to find out more.Your beloved ISP - hopefully. If not then click here for our list to find a better one.

Hva er egentlig bredbånd?
I media er ordet "bredbånd" blitt et slags moteord for alle slags Internett-forbindelser som er raskere enn ISDN, det vil si som har høyere overføringshastighet enn 128 kbps.

 

Bredbånd er egentlig en fellesbetegnelse for analoge eller digitale signaler som går over flere enn én kanal. Bredbånd er en slags mangedobbelt motorvei for data. Det motsatte av bredbånd er basebånd, som har kun én kanal. Et eksempel på basebånd er en vanlig telefonlinje.

Fordeler med ADSL

  • Internett-forbindelsen er alltid på når din datamaskin er på.
  • Du betaler typisk samme pris, uansett hvor mye du surfer.
  • ADSL er en rimelig tjeneste for de som bruker Internett mye.
  • Rask forbindelse.
  • ADSL bruker telefonlinjer som er allerede på plass.

Ulemper med ADSL

  • Bor du langt borte fra en telefonsentral, får du dårligere ADSL-kvalitet.
  • Bor du utenfor et byområde, er det mindre sjanse for at du har muligheten for ADSL-forbindelse.
  • Forbindelsen er raskere til deg enn fra deg.
  • Bruker du Internett sjelden, er ADSL en forholdsvis dyr tjeneste

Raskere nedlasting av data
"Asymmetric Digital Subscriber Line" (ADSL) betyr at data overføres raskere ned til din PC, enn fra din PC og ut på nettet.

"Downstream" = dataoverføring fra Intenett til PC-en.
"Upstream" = dataoverføring fra PC-en til Internett.

 

"Asymmetric" betyr at "downstream"-hastigheten er raskere enn "upstream"-hastigheten. Vanlige brukere vil som regel ikke trenge like rask "upstream"-hastighet, fordi de bruker Internett for det meste til å surfe, hente e-post og laste ned filer.

Brukere som for eksempel driver tjenester som webside på egen PC, vil derimot ha behov for større "upstream"-hastighet, og da er nok SDSL mer aktuell enn ADSL. SDSL en symmetrisk overføring, noe som betyr at overføringen er like rask "downstream" som "upstream".

ADSL bruker telefonlinjen mer effektivt
En vanlig telefonlinje, "Plain Old Telephone Service" (POTS), bruker i utgangspunktet en ganske liten del av hele telefonlinjen. En tale overføres på frekvensen 0 til 3400 Hertz, mens kapasiteten er på flere millioner Herz. Grunnen til at det brukes såpass liten del av kapasiteten, skal være å unngå forstyrrelser mellom telefonlinjer.

ADSL bruker avansert modulering for å pakke data inn i vanlig telefonlinjer. Dette kalles gjerne "last-mile"-teknologi fordi de brukes kun for den siste veien fra en telefonsentral til mottakeren hjemme, og ikke mellom sentraler.

ADSL kan sammenlignes med ISDN på den måten at begge bruker telefonlinjer, og begge krever en viss maksimum distanse fra sentral til hjemmet (omtrent 6 km), men ADSL gir mye raskere overføringshastighet, opptil 32 Mbps for downstream og 1 Mbps for upstream.

Kvaliteten på ADSL-tjenesten avhenger av hvor langt du bor fra telefonsentralen. Jo lenger borte fra sentralen du bor, jo dårligere blir forbindelsen. Er avstanden mellom ditt hjem og telefonsentralen større enn 6 km, vil en ADSL-tjeneste være uakutell.

ADSL klarer gjerne overføringshastigheter på over 4000 kbps. Modem derimot klarer maksimum overføringshastighet på 56 kbps, og ISDN klarer 128 kbps. Forskjellen ligger i at telefonleverandøren konverterer digital informasjon til analog, og modemet konverter dette tilbake til digital for din PC. DSL teknologien bruker kun digitale signaler.

Modulerings-teknologier.
ADSL bruker forskjellig teknologier for å behandle data. Det brukes for det meste to teknologier, CAP og DMT.

  • CAP
    "Carrierless Amplitude/Phase" (CAP) er den originale metoden for å modulere et DSL-signal.
    CAP
     
    (Kilde: howstuffworks.com)

    CAP deler signalene i telefonlinjen opp i tre forskjellige bånd:

    • Stemme (0 - 4 KHz båndet)
    • Upstream (25 - 160 KHz båndet)
    • Downstream (240 KHz - 1.5 MHz båndet)

    Fordelen med CAP er at det minimerer forstyrrelser mellom linjene.

  • DMT
    "Descrete Multitone" (DMT) er en metode for å separere DSL-dignaler. Dette er den metoden som brukes av de fleste i dag.
    DMT
     
    (Kilde: howstuffworks.com)

    DMT deler signalene i telefonlinjen er 247 kanaler, hvor hver kanal har en bredde på 4 KHz. Systemet sender signaler hele tiden mellom ulike kanaler og søker etter den beste kanalen. I tillegg brukes noen av de lavere kanalene (fra rundt 8 KHz) sender signaler i begge retninger.

Utstyr for ADSL
På brukersiden brukes en splitter og en ADSL-mottaker (ADSL-modem eller ADSL-ruter). På leverandørsiden, brukes en DSLAM som formidler Internett til brukerne.

ADSL
 
(Kilde: nextgentel.no)
  • PC
    En datamaskin med nettverkskort installert.
    Nettverkskort
  • Splitter
    En splitter deler opp den vanlige telefonlinjen i to deler: Én vanlig telefonlinje og én ren ADSL-linje.
    Splitter
     
    (Kilde: nextgentel.no)

    DSL Lite (G.Lite) er foreløpig den eneste DSL-teknologien som ikke bruker splitter.

  • ADSL-modem (eller ruter)
    Brukeren har et ADSL-modem som tar imot signalene fra leverandøren. Et mer teknisk ord for et ADSL-modem er ADSL Termination Unit - Remote (ATU-R).
    ADSL-ruter
     
    (Ruter fra nextgentel.no)

    ADSL-modemet (eller ruteren) kobles til PC-en via et nettverkskort. Fordelen med en ruter fremfor et modem, er at det er enklere å dele Internett med flere PC-er.

  • DSLAM
    "ADSL Access Multiplexer" (DSLAM) er en enhet som er plassert hos leverandøren, og derfor trenger brukeren i utgangspunktet ikke å tenke på den. DSLAM formidler Internett fra leverandøren til alle kundene, og kan ta imot ulike DSL-typer og metoder som CAP og DMT. DSLAM kan også rute nett-trafikk og dele ut IP adresser til brukere.

    Fordelen med DSLAM i forhold til kabel modem (via TV-kabel) for eksempel, er at ADSL bruker en dedikert forbindelse, mens brukere med kabelmodem deler samme forbindelse. Bruker du modem og ønsker å dele Internett med andre PC-er hjemme, må du installere en ekstra programvare, for eksempel RASPPPOE.

Tabellen nedenfor viser oversikt over de forskjellige DSL-typene.

DS = "Downstream"
US = "Upstream"

Sentral er en telefonsentral som er plassert i nærheten av der du bor, og er en fobindelse mellom deg og leverandøren.

 

DSL-type Hastighet Maks avstand til sentral
Asymmetric Digital Subscriber Line (ADSL)
1.5 - 9 Mbps DS
16 - 640 kbps US
5.5 km
Consumer DSL (CDSL)
1 Mbps DS
noe mindre US
5.5 km
DSL Lite (G.Lite eller Universal ADSL)
1.5 Mbps - 6 Mbps DS
128 kbps - 384 Kbps US
5.5 km
High bit-rate Digital Subscriber Line (HDSL)
1.5 - 2.048 Mbps
3.6 km
ISDN Digital Subscriber Line (IDSL)
128 kbps
5.5 km
Rate-Adaptive DSL from Westell (RADSL)
640 kbps - 2.2 Mbps DS
272 kbps - 1 Mbps US
-
Symmetric DSL (SDSL)
2 Mbps
3.6 km
(SHDSL)?
192 kbps - 2.3 Mbps
3.6 km
Unidirectional DSL (UDSL)
-
-
Very high Digital Subscriber Line (VDSL)
12 - 52 Mbps DS
1.5 - 2.3 Mbps US
1.6 - 2.3 Mbps DS
1.4 km
  • ADSL
    Hastigheten avhenger sterkt av avstanden mellom hjemmet til brukeren og telefonsentralen. Er avstanden under 2 km vil kvaliteten på linjen være opptil det maskimale. Er avstanden større enn 6 km, blir kvaliteten for dårlig til at ADSL er aktuell i det hele tatt.
  • CDSL
    Bruker ikke splitter. CDSL er lite brukt i dag.
  • G.SHDSL
    Kalles også for G.991.1.2. En standard for symmetrisk DSL utviklet av ITU. Dataoverføring over ett trådpar av kobber. Støtter 192 Kbps til 2.31 Mbps.
  • G.lite
    Heter også DSL Lite eller Universal ADSL. Bruker ikke splitter.
  • HDSL
    En av de eldste DSL-typene. Bruker tvunnet trådpar (twister pair cable).
  • IDSL (ISDN DSL)
    Med overføringshastighet som er nærmere ISDN enn DSL.
  • RADSL
    Justerer overføringshastigheten avhengig av lengden og kvaliteten på linjen.
  • SDSL
    Overføringen er like rask "downstream" som "upstream". SDSL bruker høyfrekvens områder i telefonlinjene til å sende digitale pulser. Disse områdene brukes ikke for tale, derfor kan SDSL fungere uavhengig av vanlig telefon.
  • VDSL
    Meget rask forbindelse men virker kun over korte avstander på 300 til 1500 meter. Jo korter avstanden er til sentralen, jo raskere er forbindelsen.

Kabel-TV
Overføringshastighet på 640 kbps med mulighet for 35 Mbps. Ulempen er at forbindelsen må deles med andre, og derfor reduseres kapasiteten.

Leverandører i Norge:

Radiobølger
Overføringshastighet på 2 Mbps med mulighet for 10 Mbps. Her brukes radiomodem og antenne. Fordelen er at det er billig å installere. Det er lett tilgjengelig. også for de som bor utenfor tettsteder. Ulempen er at utstyret er forholdsvis dyrt. Radiosignaler trenger fri sikt. Tilgjengelige frekvenser har begrenset kapasitet.

Leverandører i Norge:

Laser
Overføringshastighet omtrent 10 Mbps. Laserstråler sendes fra noder som plasseres rundt i byer. Fordelen er at det er rimelig å installere. Ulempen er at det må være direkte sikt mellom noden og mottaker. Dette er sannsynligvis lite aktuelt i Norge på grunn av vekslende værforhold med tanke på sikten.

Satelitt
Overføringshastighet 0,5 - 7 Mbps. Du ringer opp din Internett-leverandør på vanlig måte, med modem eller ISDN og mottar data fra en satelitt fra en parabolantenne som du må montere utenfor hjemmet ditt. Fordelen er at dette er forholdsvis billig i forhold til hastigheten. Ulempen er at det ikke er fast forbindelse. Det finnes også store forstyrrelseselementer.

Strømnettet
Overføringshastighet på rundt 3 Mbps. Du trenger nettverkskort og en PLC-adapter. Fordelen er at de fleste bosteder i Norge er tilknyttet strømnettet, slik at nettverket er allerede på plass. Ulempen er at det skaper forstyrrelser for enkelte frekvenser som blant annet radioamatører bruker, men dette kan endres med ny teknologi.

Leverandør i Norge:

Fiberoptisk
Meget rask overføringshastighet på 10 Mbps begge veier, med mulighet på opptil 100 Mbps. Bredbåndsfabrikken var den leverandøren som lanserte denne tjenesten til Norge for et par år siden, men har nå stoppet videre utbygging, ikke minst fordi det er ganske dyrt å installere fiberoptiske kabler. De som er allerede blitt kunder, får beholde sin bredbåndforbindlese.

Leverandør i Norge:

Bredbåndsleverandører
Her er en oversikt over en del bredbåndsleverandører i Norge. Alle priser er veiledende og gjelder for én måned og er aktuelle i juli 2003. Vær obs på at betingelser og pris kan endres ganske fort. Du bør derfor gå til hjemmesiden til de enkelte leverandørene for mer detaljert informasjon.

Hastighetene deles i "downstream"/"upstream".

 

Leverandør
Tjenester
Hastighet/pris
Strømnettet
2 Mbps, 430,-
ADSL
400/128 kbps, 349,-
720/128 kbps, 395,-
1024/256 kbps, 595,-
2048/256 kbps, 795,-
Fiberoptisk
10 Mbps, 395,-
ADSL
SHDSL
704/128 kbps, 950,-
1024/256 kbps, 1450,-
2.3 Mbps, 2950,-
ADSL
SDSL
850/384 kbps, 499,-
2100/512 kbps 919,-
2048 kbps 1471,-
SDSL
512/512 kbps, 695,-
704/704 kbps, 895,-
1024/1024 kbps, 1095,-
Kabel-TV
384/192 kbps, 550,-
ADSL
384/128 kbps, 690,-
704/128 kbps, 800,-
1024/256 kbps, 1090,-
ADSL
1500/300 kbps, 1440,-
ADSL
SHDSL
VDSL
4096/640 Mbps, 995.-
Kabel-TV
384/384 kbps: 300,-
512/512 kbps: 395,-
704/704 kbps: 495,-
1024/1024 kbps: 695,-
2048/2048 kbps: 1190,-
Radiosignaler
2 Mbps, 744,-
SDSL
512 kbps, 550,-
1024 kbps, 750,-
1536 kbps, 950,-
2048 kbps, 1156,-
ADSL
SDSL
2048/256 kbps, 790,-
2 Mbps, 1299,-
Fiberoptisk
10 Mbps, 449,- pr. md.
ADSL
SHDSL
704/128 kbps, 399,-
1024/256 kbps, 549,-
2048/448 kbps, 990,-
2304 kbps, 1399.-
ADSL
SHDSL
704/384 kbps, 398,-
1024/512 kbps, 548,-
2048/640 kbps, 848,-
2312 Kbps, 3498,-
Kabel-TV
-
ADSL G.SHDSL SDSL
1 Mbps, 999,-
2 Mbps, 1599,-
ADSL
390/128 kbps, 350,-
620/256 kbps, 395,-
1120/384 kbps, 795,-
ADSL
704/128 kbps, 339,-
1024/256 kbps, 539,-
Kabel-TV
512/128 kbps, 347,-
1024/256 kbps, 547,-
2048/256 kbps, 1047.-
ADSL
704/128 kbps, 349,-
1024/256 kbps, 449,-
 
ADSL
384/128 kbps, 379,-
704/128 kbps, 419,-
1024/256 kbps, 619,-
2048/256 kbps, 899,-
 
Radiosignaler
900 kbps, 1995,-
Kabel-TV
512/128 kbps, 379,-
ADSL
SHDSL
400/128 kbps, 395,-
720/128 kbps, 495,-
1024/256 kbps, 695,-
2048/256 kbps, 1095,-

Når det gjelder dekningen av de ulike tjenestene fra de forskjellige leverandørene, vises til hjemmesiden til hver enkelt leverandør. Der finner du mer informasjon om dette. På noen av sidene kan du også foreta et søke med ditt telefonnummer, for å se om ditt område har dekning for en bestemt tjeneste.

Eksterne bredbånds-lenker
 

 

.

Startside ] Opp ] [Søk]

Copyright © 2002 Øyvind Haugland
Sist endret:  13 januar 2019
 

  Interested in this stuff? Please write to:
 

HTML Counter            stats counter