Bilferie i USA   
 

Opp

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bilferie i USA

USA (VG) Innrøm at du har drømt om å sette deg inn i en Thunderbird eller åpen Mustang, rette på de mørke solbrillene og cruise av gårde på amerikanske highways. Innse like godt at du ikke blir kvitt tanken på murende V8-motorer, cruisecontrol, automatgir,rockn' roll på FM-radioen, bensin til en femti per liter og milelange asfaltveier. Bli med VG på tur i Henry Fords hjemland!
 

DRØMMEFERIEN? Kryss USA med bil, og opplev den amerikanske drømmen om frihet. Ikke av de billigste ferier du kan satse på, men turen vil garantert by på mange og store opplevelser! Foto: The Image Ban

VG Nett følger:

USA er et land der alt, absolutt alt, er på bilens premisser. Veistandarden er høy, og parkeringsplass finner du overalt, unntatt i de store bykjernene. Alle legger opp til å betjene deg mens du sitter i bilen: Du kan kjøpe hamburgere, gå på kino, ta ut penger fra minibank og til og med følge dine nærmeste til graven uten å løsne sikkerhetsselen!

Det er selvsagt greit med en viss planlegging, men dra ikke over med et skreddersydd opplegg. Valg av veier og ruter kan du ta mest mulig på sparket, avhengig av lyster, innfall, landskap og hva som dukker opp av fristende byer eller severdigheter. Men har du først tatt beslutningen, er det viktigst å finne ut hvor du vil starte, og hvor turen skal ende.

En flybillett til vestkysten koster mellom 4000 til 7000 kroner avhengig av når på året du reiser. En fire-dørs fra Avis i fire uker på strekningen San Francisco til Miami koster ca. 21000 kroner. Da er fri kilometer, skade/tyveri-forsikring og diverse avgifter inkludert. For nærmere opplysninger, sjekk hjemmesiden til Avis.

Problemet er at hvis du leverer bilen et annet sted - for ikke å snakke om i en annen stat - enn der du hentet den, påløper et returgebyr. Det er i verste fall nesten like høyt som den opprinnelige leiesummen.

Alternativet er selvsagt å kjøre i ring og levere bilen der du leide den, eller gamble på at de i Miami har stående en bil som tilfeldigvis er leid i San Francisco, dit du skal. Da slipper du unna med en liten sum for å bringe bilen tilbake.

Tredje mulighet er å kjøpe en bruktbil. Prisene går fra 1000 kroner og oppover. Registreringen er en formalitet som koster lite. Når du er fremme kan du selge den - eller gi den bort.

Dette er fremgangsmåten for de nervesterke, som aksepterer risikoen for å få motorstopp i ørkenen uten de landsdekkende utleiefirmaene som f.eks. Hertz eller Avis i ryggen.Det anbefales å holde seg til de store og trygge firmaene når du skal på langtur. De mange «Hansen-på-hjørnet-bilutleie» slipper deg dessuten ikke utenfor sin egen stat.

Som en tredimensjonal kino

Min beste langtur så langt gikk fra Miami sør i Florida til San Francisco, nord i California, ca. 7734 kilometer (ca. 50 turer Oslo-Lillehammer). En tripp av et slikt format krever fire uker. Da er du avhengig av visse transportetapper (en dag eller to med full rulle fra morgen til kveld), men åpner for hvilepauser på flere dager der du finner deg til rette.

Nettopp denne rytmen er å foretrekke. Mye av kicket ved en slik tur ER å kjøre, med skiftende landskap som en slags tredimensjonal kino utenfor bilvinduene, med full rett til å stoppe og suge inn virkeligheten rundt deg. Men det hører med at du skal kunne slappe av der det virkelig er verdt å sette på håndbrekket noen dager. En storby, en fillete cowboy-plankeby eller en liten perle av en badeby langs kysten.

En tur av en slik lengde og varighet vil uansett rute by på store variasjoner i landskap, kultur, klima, mennesker og atmosfære. En uslåelig ferieform for deg som blir lei av å glo på det samme, se de samme menneskene, puste i den samme luften og spise den samme maten dag ut og dag inn! Du vet aldri hva som dukker opp av lokale særegenheter over neste bakketopp eller rundt neste sving, i den grad du opplever den slags.

Min personlige rekord satte jeg på en høyfjellsslette i New Mexico, der jeg kjørte i over åtte timer uten å vri på rattet! Det er da du lurer på hva mannen som oppfant servostyringen egentlig kastet bort tiden på.

En tur fra Miami til San Francisco byr på et fascinerende tverrsnitt av USA. Du slenger selvsagt en tur nedom øyparadiset Key West, via et 10 mil langt brosystem med Atlanterhavet og Mexicogolfen på hver sin side.

Frister til pause

Videre feier du igjennom sumpområdet Everglades med indianere, alligatorer og veiskilt som varsler kryssende pantere, og er snart klar for en dag eller to i en av badebyene i Mexicogolfen, f.eks. velfriserte Naples med sine hvite strender.

FRELST PÅ BIL: Amerikanerne dekorerer sine registreringsskilt som de vil. Denne vrien fra Florida ville neppe passert Biltilsynets kritiske blikk. Foto: Per Borglund

Du kan bevege deg i et paddeflatt landskap mot og gjennom statene Alabama, Mississippi og Louisiana, der New Orleans med sitt pulserende latinerkvarter og Mississippi River med sine dovne hjuldampere frister til noen dagers pause. Til tross for kreolske restauranter og jazzklubber i fleng er legendariske Bourbon Street en av mange regulære turistfeller.

Ferden går mot Texas, med ørken, kjempekaktuser, jordbruksområder og kvegdrift. Stikk innom hovedstaden Austin, en sjarmerende universitetsby med den legendariske 6th. Street. En tilsynelatende normal gatestubb, med den overraskende vri at når sola går ned, starter utelivet med et brak. Her er det rockeklubber på alle gatehjørner, ofte med verdensnavn på plakaten i ørsmå lokaler.

Og du ER i Texas: Mannen foran deg i aviskøen har gjerne revolveren i beltet, men hilser deg gudskjelov bare med et lite «howdy». Store skilt på utsiden av barene forkynner at det er forbudt å bære våpen der det serveres alkohol. Kun tequila-shots er tillatt!

På veien mot New Mexico og Arizona føler du deg som medvirkende i en westernfilm. Du slutter å lure på hvorfor disse filmene har et rødlig preg i fargetonen. Landskapet og jorda ER rød. T-bone-stekene er store, og det er et strev å holde ølet kaldt i ørkenheten. Husk full bensintank og nok drikke i bilen når du legger ut på en ørkenstrekning.

Badeferieluksus

I Arizona kan du stikke innom Flagstaff og handle deg en ekte Stetson-hatt for en tusenlapp, og bli imponert over Grand Canyon et par timers kjøring unna. På vei mot vestkysten må du krysse mektige Rocky Mountains, som faktisk ser ut som en haug med stein. Snart er du i California, hvis du ikke faller for fristelsen til å ta en svipptur oppom spillebyen Las Vegas i Nevada. Din bankkonto vil ha godt av at du lar være.

Fra San Diego er det en smal sak å besøke den kaotiske nabobyen Tijuana på den andre siden av Mexico-grensen. Langs kysten mot Los Angeles kan du koste på deg litt badeferieluksus og gigantiske fiskemiddager i byperler som Carlsbad og Laguna Beach. Videre oppover kysten vil din bleke kropp garantert vekke oppsikt på strendene, og du skjønner hvorfor akebrett er bedre egnet enn surfebrett for en nordmann.

Hold for nesa gjennom forurensningshelvetet Los Angeles, men pust ut noen dager i lille og coole Santa Barbara.

FLORIDA: Mange av broene fra Floridas fastland ut til øya Key West er imponerende ingeniørkunst. Foto: Per Borglund

Videre mot San Francisco ligger du unna de store og raske motorveiene inne i landet, men velger legendariske Highway 1 langs kysten, som blant annet går gjennom nasjonalparken Big Sur. Ta deg god tid, og overnatt gjerne i Clint Eastwoods by, Carmel.

Vel fremme i Frisco er det en fordel å ha såpass mange dager i reserve at du får tid til å bli kjent med USAs vakreste by.

Fortsatt fristet? Kjør!

(VG 03.02.92 kl. 00:00)

 

 

 


Å kjøre i USA

Neida, jeg har ikke glemt å skrive mer fra USA-turen min, men jeg har ikke vært inspirert før nå. Jeg lar heller være å skrive enn å bare skrive for å skrive, jeg tror ikke det blir kvalitet ut av det. Ikke at jeg skal skryte på meg så veldig mye av sistnevnte, men jeg liker i alle fall å være fornøyd med det jeg skriver selv før jeg publiserer det.

Uansett, etter å ha tilbragt den første dagen på Manhattan og etter en god natts søvn på hotell Wellington (som var jævlig dyrt, men med suveren beliggenhet) så var det på tide å bevege seg videre. Vi hadde bestilt leiebil fra Newark, som ligger rett utenfor New York City, i New Jersey.

Siden vi hadde såpass mye bagasje så gadd vi ikke å styre med buss ned til subwayen og så ta subwayen ut til Newark. Vi ba derfor resepsjonen om å bestille en drosje til oss. De sa at det var mye bedre å bestille drosje fra hotellet fordi man da fikk fast pris. Det ville vanligvis koste alt fra 60-80 dollar, ettersom det var trafikk, å ta en vanlig drosje fra Manhattan og ut til Newark, mens fastprisen var 65 dollar med driks. Altså, like greit å få hotellet til å bestille. De ringte, og sa det skulle komme en towncar og hente oss.

Vi så for oss en vanlig drosje, men neida. Inn foran hotellet svinget det en svær limo! Alle de vanlige bilene var ute, så de sendte jaggu faen meg en svær, sinna limo fordi det var den eneste tilgjengelige. Og det uten tillegg i prisen! Så der satt vi, med riiiimelig god plass til beina, TV, radio, full kontroll over air condition, sotede vinduer og karafler og konjakkglass. Karaffelen var riktignok tom, men karaffel var det! Må si vi følte oss litt som småkonger der vi satt. Vi kjørte sørover på Manhattan, svingte ut gjennom Lincolntunnellen, under Hudson River og dukket opp ute i New Jersey. Kjøreturen tok vel en 40 minutter, tenker jeg. Vi fant frem til AVIS og fikk hentet bilen vi hadde leid. En helt grei Chevrolet Classic, 5 seters, med masse bagasjeplass, automatgir, cruise control, air condition og CD-spiller. Perfekt for en lengre kjøretur!

Kompisen min liker å kjøre, så jeg satt for det meste i baksetet og leste kart. Vi kjørte ørlite grann sørover fra New York, til vi kom inn på New Jersey Turnpike. Den fulgte vi vestover helt til vi var omtrent halvveis inne i Pennsylvania. (Det er mulig jeg husker litt feil med tanke på veivalget). Det tok oss ca 3,5 timer å komme halvveis inn i Pennsylvania. Da var vi omtrent ved Harrisburgh, som er hovedstaden. Det er i det hele tatt veldig greit å kjøre USA, de er vanvittig flinke til å skilte og det er byer og tettsteder hele veien, så det blir egentlig aldri kjedelig. Man er jo turist i et fremmed land, så man sitter bare og suger inntrykk. Vi krysset faktisk Appalachene som er den tredje største fjellkjeden i USA. Omtrent hele veien er det 2 og 3 felter hver vei, og fin flyt i trafikken, sjelden kork. Vi brukte mye av tiden til å høre på radio, og vi prøvde også å se på skiltene på bilene vi kjørte forbi for å finne ut hvem som hadde forvillet seg lengst unna hjemmet. En bil fra Hawaii var helt klart vinneren, men en bil vi så fra Washington og en fra Arizona har også hatt en ganske heftig kjøretur! Litt morsom detalj ved bilskilter er at det ofte står kallenavnet på staten på selve skiltet.
New Jersey er The Garden State, New York er The Empire State, mens Delaware er The First State. Blant annet.

Og blir du sulten så er det en veikro, en fast food eller en bensinstasjon for sånn ca hver tredje meter. Og de vet å skilte! Skiltene er enorme, og de er ofte heiset 20-30-40 meter opp i lufta slik at man virkelig skal få øye på de. Ingen restriksjoner her, nei! Det var skilter for alt! Alt fra restauranter i neste by, kjøpesentraer, kirker, strippeklubber langs veien (!), golfbaner og på noen stod det bare "Jesus loves you" og greier. Hallelujah!

Etter ca 8 timer kom vi frem til Pittsburgh, og vi ble litt oppspilte og glade da vi så stedsnavn vi kjente igjen. Siden de vi skulle bo hos bodde nordvest for Pittsburgh kjørte vi rundt hele byen, og jeg må si jeg grøsset litt da jeg så den fine skylinen i downtown Pittsburgh. Det var nesten litt som å komme hjem igjen (jeg har vært der 2 ganger tidligere).

Siden han som kjørte har en sinnssykt god retningssans (noe ikke jeg har, jeg har like god retningssans som en døv flaggermus) fant vi lett frem til dit vi skulle. At han klarte å huske veien etter 3 år fatter jeg bare ikke.

11.okt.2004

 

Startside ] Opp ] [Søk]

Copyright © 2002 Øyvind Haugland
Sist endret:  13 januar 2019
 

  Interested in this stuff? Please write to:
 

HTML Counter            stats counter