Avfallskvern   
 

Opp
Beam
Ginor
Jinke
Nibu
Notos
Waste Maid

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Matavfallskverner

- når bekvemmelighet løser et miljøproblem.

Det finnes allerede over 50 millioner matavfallskverner installert, og i daglig drift, verden over, de fleste av dem i USA. Dette kildesorteringsverktøyet har allere vært markedsført i over 60 år, og har oppnådd denne populariteten hovedsakelig fordi den gir bedre hygiene i kjøkkenet og er en praktisk og bekvem måte å kvitte seg med det brysomme matavfallet på.

Det er først i de siste 20 årene at løsningen også begynte å få anerkjennelse som den beste og mest miljøvennlige måten å utsortere matavfallet på. Dette bl.a. fordi moderne kverner er konstruert slik at de kun kan male opp matavfall. Plast- og metallgjenstander passerer ikke gjennom kvernen. På denne måten bidrar løsningen til at det utsorterte matavfallet er fri for fremmedlegemer som kunne ha skapt problemer for avløpssystemet, eller for slambehandlingen. Følgelig har flere internasjonale forskningsrapporter og miljøverneksperter, konkludert entydig med at matavfallskvernen gir den mest økonomiske og miljøvennlige løsningen for utsortering, transport og behandling av matavfall.

I Norge er innsamling, transport og behandling av matavfallsfraksjonen alene ansvarlig for over 70% av de totale renovasjonskostnadene. Dette gir en pekepinn på hvilken besparelse en mer utstrakt bruk av matavfallskverner kan bidra til. På avløpssiden har man pr. dato ennå ikke registrert at løsningen fører til målbare merkostnader eller ulemper.

Hvordan virker kvernen?

Matavfallskvernen river matrestene opp i små biter og sender dem ut med avløpsvannet, som transporterer det videre til renseanlegget eller septiktank.

Man skrur på kaldvannet, slår på kvernen, og har i matrestene litt etter litt, slik at kvernen ikke overbelastes. Vannet sørger for at matpartiklene vaskes ut av kvernen og føres videre ut i avløpet.

En skulle kanskje tro at en slik løsning ville skape problemer for avløpsnettet eller påføre renseanleggene større kostnader og økte slammengder, men på tross av at det finnes over 50 millioner kverner i daglig drift verden over, så kjenner vi ikke til slike hendelser. Dette skyldes i stor grad at avløpssystemet i utgangspunkt er konstruert for å håndtere organisk avfall, og at matavfall fremmer en rekke av de naturlige e-coli bakterier, den vanligste bakterien i tykktarmen hos mennesker.nedbrytnins-mekanismene som foregår i avløpet og ved renseanleggene.

Løsningen egner seg spesielt godt for husstander tilknyttet slamavskillere eller septiktanker, da det næringsrike matavfallet fremmer den mikrobiologiske nedbrytningen av slammet - slik det også gjør i avløpsnettet - resultatet blir bedre rensing og hygienisering av utløpsvannet, samt reduserte slammengder.


Mekanismen

Kvernen fungerer ved at man først skrur på kaldtvannet, halv styrke eller mer, slår på kvernen ved å trykke på vakuumbryteren (eller vanlig elektrisk bryter dersom vakuumbryteren ikke medfølger), og har i matrestene litt etter litt slik at kvernen ikke overbelastes, og slik at vannet rekker å skylle bort det oppmalte matavfallet. Når man er ferdig slår man av kvernen, lar vannet renne noen sekunder slik at vannlåsen spyles ren, og skrur av vannet. Kvernen har ingen kniver som kan sløves eller utgjøre en sikkerhetsrisiko, spesielt for barnefingre, derfor er kvernen også barnesikker.

Bildet ovenfor viser hvordan oppmalingsprosessen foregår. Prinsippet er lik for de fleste moderne matavfallskverner som markedsføres i dag. Kort forklart, blir matavfallet slengt mot rillene på innsiden av kvernkammeret av sentrifugalkraften, som oppstår når bunnplaten begynner å rotere, samtidig blir det skjøvet rundt av skovlene (impeller arm) som sørger for at matavfallet rives i stykker mot rillene, tilsvarende som når man bruker et rivjern til å raspe opp ost, gulerøtter og lignende. Skovlene er løse, de står ut mot veggene kun av sentrifugalkraften, og de gir etter om de møter for harde eller seige gjenstander, legg merke til beinbiten i bildet.

Mekanismen reduserer også faren for at kvernen tar skade av eventuelle overbelastninger, eller uhell ved at for eksempel en kniv skulle havne nede i kvernen. En annen fordel er at mekanismen gjør det umulig å misbruke kvernen til for eksempel å male opp plast-, og metallgjenstander, de er enten for seige eller for harde til at kvernen greier å raspe dem opp.


Hva kan males opp?

Oppmalingsmekanismen sørger for at kvernen kan ta imot mesteparten av matavfallet som oppstår i kjøkkenet slik som frukt og grønnsakrester, rekeskall, fisk-, kylling-, og til og med kotelettbein i de kraftigste modellene.


Lar seg ikke misbruke

Moderne matavfallskverner lar seg ikke misbruke. Som nevnt ovenfor sørger den spesielle mekanismen for at plast- og metallgjenstander ikke lar seg male opp. Denne begrensningen gjør kvernen til et effektivt utsorteringsverktøy for matavfall, og som ingen annen løsning kan vise maken til.

Det må presiseres at kverner som ble produsert helt mot slutten av 70-tallet var kraftige nok til å male opp nær sagt hva som helst, inklusivt plast, tekstiler, blikkbokser og batterier. Disse kvernene ble konstruert i en tid da plast, og bruken av batterier var minimal, og hvor hovedparten av avfallet bestod av matavfall, eller i utgangspunkt var organisk. Kvernene var konstruert for å knuse selv de hardeste kjøttbein. Da sammensetningen av husholdningsavfallet etter hvert endret seg, ble det nødvendig å konstruere kverner som ikke lot seg misbruke til å male opp plast og annet uorganisk avfall, da man fryktet at slikt avfall ville kunne skape problemer for avløpsnettet og/eller renseanleggene. Her ligger kanskje også en viktig del av forklaringen for at denne løsningen er blitt så kraftig motarbeidet fra bl.a. SFT og en rekke andre norske fagmiljøer for noen år siden. Trolig var frykten egentlig rettet mot disse kverner, med den foreldete mekanismen, og de ulempene de kunne ha skapt dersom de også skulle bli markedsført i Norge.


Vedlikehold

Matavfallskverner er som regel bortimot helt vedlikeholdsfri, spesielt dersom de er produsert med en induksjonsmotor, slik de fleste er i dag. Noen produsenter foretrekker å benytte børstemotorer da de er lettere og billigere, ulempen er at børstene slites og må før eller siden byttes ut. En annen fordel som kverner med induksjonsmotor har, er at de ofte er utstyrt med en mekanisme som automatisk reverserer motorretningen, dersom den er i ferd med å stanse. Dette gjør at slike kverner er nesten ustanselig, samtidig unngår motoren å brenne seg fast. De fleste matavfallskverner er også selvrensende ved vanlig bruk, og de fleste er også bygd for enkelt å kunne koble avløpsslangen fra oppvaskmaskinen, til kvernen, slik at når oppvasken er ferdig, spyles kvernkammeret rent med det varme vannet som fortsatt inneholder rester av oppvaskmiddel.


Vannforbruk

Gjennomsnittlig vannforbruk er ca. 3 liter pr. person pr. dag, men mesteparten er vann som allerede er brukt til skylling av tallerkener, grønnsaker, osv. Enkelte undersøkelser har også påvist en markant reduksjon av vannforbruket, det skyldes nok ikke kvernbruken alene, men mer sannsynlig også en kombinasjon med en større bevissthet med vannforbruket under testperioden. Uansett, vannforbruket endres minimalt og andre tiltak slik som sparedusjer og utskifting av gamle toaletter til moderne vannbesparende modeller, gir vesentlig større reduksjon av vannforbruket, dersom det er en prioritert målsetting. .


Strømforbruk

Strømforbruket er beregnet til ca. 6 kWh pr. år pr. husholdning, tilsvarende 3-4 kr pr. år. Med et så lavt energibruk er det lite trolig at andre transportløsninger vil kunne være mer energisparende eller billigere enn en kvernløsning.


Montering

Kvernen kan enkelt og rimelig monteres i de fleste moderne kjøkkenvasker med 90 mm ventilåpning. Vasker med mindre ventilåpninger kan lett ombygges slik at kvernen også kan monteres i eldre vasker.

Merk at avløpsslangen til oppvaskmaskinen med fordel kan tilkobles kvernen, slik at det varme vannet med rester av vaskemiddel vil spyle kvernkammeret rent hver gang maskinen er ferdig med oppvasken.

 

 

 

 

Dimensjoner

Model 55: som model 65 på bildet med unntak av;
største bredde 17,3 cm (istedenfor 18,4 cm)

Model 65: se bildet.

Model 75: som model 65 på bildet med unntak av;
største bredde 21,0 cm (istedenfor 18,4 cm).
avstand mellom kvernsenter og avløpsrør-senter 15,0 cm (istedenfor 12,2 cm).
avstand fra bunn av oppvaskkum til senter av utløpet 17,9 (istedenfor 16,8).

 

 

 

 

 

Brukerveiledning

Slik bruker du kvernen: 

Skru på kaldtvannet, halv styrke eller mer, slå på kvernen og tøm matrestene oppi litt etter litt, slik at du unngår å overbelaste den.

Når den siste matbiten er oppmalt (når du hører en jevn lyd), slå av kvernen og la vannet renne noen sekunder til, slik at kvernen og vannlåsen blir spylt rent.

Du kan male opp alt organisk kjøkkenavfall som matrester, grønnsaksrester, rekeskall, harde fruktkjerner, fisk-, og kyllingbein. Også kaffe-, tefiltre, tørkepapir og visne blomster går bra.

Rått skinn som fiskeskinn eller fleskesvor bør kokes før den kjøres i kvernen, da rått skinn er meget seig og det kan ta urimelig lang tid før det blir oppmalt. Et annet alternativ er å pakke fiskeskinnet eller fleskesvoret inn i avispapir og putte det i mikrobølgeovnen i noen sekunder, for så å kaste hele pakken rett i kverna.

Fiberrike matrester slik som artisjokk og maiskolber bør skjæres eller klippes opp i biter ikke større enn 4-5 cm før de puttes i kvernen, hvis ikke kan fibrene vikle seg rundt rotoren og stanse kvernen.

Dette bør du ikke gjøre:

  • Ikke bruk varmt vann til å male opp matrestene.
     
  • Ikke slå av kvernen før oppmalingen er ferdig.
     
  • Ikke fyll kvernen med matrester før du slår på kvernen.
     
  • Ikke mal opp store bein eller blåskjell skall.
     
  • Kverner er heller ikke konstruert for å håndtere glass, porselen, metall, plast, gummi, folie, bleier eller stoffrester.
Skulle man være så uheldig at man får slike ting i kvernen likevel, kan de lett taes ut igjen. Les også bruks- og monteringsanvisningen som følger med kvernen. Ta kontakt med din leverandør dersom det skulle oppstå problemer du ikke greier å løse.

 

Kvernen - for bekvemmelighets skyld

Ved sammenlikning av ulike kildesorteringsløsninger;
- er det riktig å medregne kostnadene til innkjøp og montering av kverner?

Svaret på spørsmålet kan synes opplagt, - Ja, selvfølgelig.

Men er det virkelig det? Herunder vil jeg drøfte ulike aspekter som tilsier at svaret egentlig bør være nei. Dersom det er riktig, vil deler av det norske fagmiljøet som hittil har vært negative til en kvernbasert utsorteringsløsning for matavfall miste et av deres viktigste argument mot løsningen.

Hva har kvernen med kildesortering å gjøre?

Ved første øyenkast er matavfallskvernen opplagt et interessant utsorterings-alternativ for matavfallet, - det er et kjøkkenredskap som maler opp matavfallet og putter det i avløpet. Men det har ikke løst problemet, det har bare flyttet på det. Flyttet det til avløpet. Og det er her problemstillingen oppstår, det finnes da andre måter å flytte matavfallet til avløpet på, og de koster ingen ting. Allerede i dag havner mye av matavfallet i avløpet via sluken i kjøkkenvasken, mesteparten i form av supperester og sauser, men også mindre matbiter fra skyllingen av tallerkenene og kasserollene. Supper og andre bløte matrester blir stadig vekk skylt ned i vannklosettet, også det koster ingen ting. Strengt tatt trenger man ingen kvern for å flytte matavfallet til avløpet, man kan bruke klosettet såfremt bitene ikke er for store. Man kan også bruke vanlige kjøkkenredskaper for å finhakke matrestene før de skylles ned i kjøkkenvasken eller klosettet. Når kvernen egentlig er overflødig, er det da riktig å medregne kostnadene til innkjøp og montering når man sammenlikner ulike kildesorteringsalternativer?

Kvernen er bare et alternativ til de andre metodene. Dens fordel er at den gjør det lettvindt og trygt å overføre matavfallet til avløpet, og det er egentlig det man betaler for. Er det riktig å inkludere kostnaden for å få det bekvemt, når alternativene settes opp mot hverandre? Alternativer som bekvemmelighetsmessig er langt dårligere og som det heller ikke er gjort forsøk på å kostnadsberegne prisen på brukervennligheten?

En kvernløsning er egentlig en avløpsløsning

E-coli bakterierNår vi snakker om en kvernbasert utsorteringsløsning er det egentlig ikke kvernen som er det essensielle men avløpet. Uten et fungerende avløp er kvernen verdiløs. Kvernen er som nevnt ovenfor først og fremst et apparat som gjør det enkelt og bekvemt å overføre matavfallet til avløpet, men den er også garantisten for at matavfallet er tilstrekkelig oppmalt til at det ikke kan skape problemer for avløpet. Sånn sett er kvernen egentlig et avløpsredskap og burde dermed betraktes som en del av avløpet og ikke som en del av renovasjonstilbudet (Nok en grunn til at kvernkostnadene ikke hører hjemme i et avfallsregnskap). Men fordi kvernen egentlig ikke er mer enn ”et kjekt tilleggsutstyr” og strengt tatt unødvendig for å kunne overføre matavfallet til avløpet, blir det også her tvilsomt å legge kvernkostnadene til avløpskostnadene.

Men tilbake til poenget, en kvernløsning er egentlig en avløpsløsning, og fordi avløpet allerede ligger der, - og vil måtte være der uansett hvordan vi velger å kildesortere, blir det misvisende å inkludere kvernkostnadene (les avløpskostnadene) i sammenstillinger mellom alternative kildesorteringsløsninger (alle er jo tilknyttet en avløpsordning). Det som kunne vært interessant i slike sammenstillinger og ikke minst ut fra et helhetlig perspektiv, er å inkludere merkostnadene kvernen påfører avløpssystemet. Problemet er bare det at det er nesten umulig å forutsi hvor mye kostnadene vil øke, - eller minke. Erfaringene viser at kverner har minimal virkning på driften av renseanleggene og følgelig på kostnadene, med unntak av der det produseres biogass av slammet, - med tilførselen av matavfall øker biogassproduksjonen, noe som bidrar til en betydelig reduksjon av avløpskostnadene.

En suppemaskin

Kvernen kan også betraktes som en suppemaskin, den lager suppe av matrestene og tømmer det automatisk i avløpet (istedenfor å ha nok et apparat på kjøkkenbenken, f.eks. food-processor). Ingen finner det vel naturlig å inkludere kostnadene til et ”kjekt å ha” kjøkkenredskap i et avfallsregnskap?

Apropos; Det er lov å tømme supper i vasken, og det vil alltid være lov, derfor er det urimelig å innføre forbud mot suppemaskiner (og matavfallskverner). Les også; Noen kommuner forbyr "suppemaskiner"

Hva koster egentlig en kvern?

Det finnes mange ulike kverntyper på markedet, mange av ”dem” er gratis som nevnt ovenfor. Noen er billige men støyete andre støysvake men dyre, noen har en enkel design mens andre er en premie verdt, spørsmålet er hvilke av dem skal man bruke i en kostnadsvurdering? Den billigste, den ”gunstigste” eller den dyreste? Alle kvernene gjør jo den samme jobben, forskjellen mellom dem er hva man kan kalle ”smak og behag” noe som vanligvis er den enkelte forbruker som forholder seg til, og som alene må få lov til å avgjøre hvorvidt prisen står i forhold til hva som ønskes av et slikt produkt.

Det kunne kanskje vært fristende å ta utgangspunkt i den billigste kvernen på markedet og betrakte merkostnaden til å anskaffe seg de dyrere modellene som en privat investering i egen luksus. Men det bringer oss tilbake til utgangspunktet; kvernen er egentlig ikke nødvendig for å kunne overføre matavfallet til avløpet.

Kvernen - for bekvemmelighets skyld

Konklusjonen er derfor at enhver investering til anskaffelse av en matavfallskvern, selv den billigste, er en investering i privat luksus eller personlig bekvemmelighet. Når folk bruker penger på en kvern, nye gardiner eller en sydentur, investerer de i egen velvære, det dreier seg ikke om ”kjøp av avfallsløsning”, ”opp-pussing” eller ”studiereise”, selv om man gjerne kaller det for det.

 

 

Effekten på avløpet

"Det geniale med matavfallskvernen er at man får en gratis og hygienisk transportløsning for matavfallet, og samtidig oppnår en bedre utnyttelse av avløpssystemet, som samfunnet allerede har brukt flere milliarder på å utbygge og vedlikeholde."

Effekten på avløpsvannet

Det finnes mange utenlandske forskningsrapporter som dokumenterer endringen i avløpsvannets sammensetning som følge av kvernbruk, men det er vanskelig, for ikke å si umulig, å overføre disse resultatene direkte til norske forhold, bl.a. på grunn av ulik forbruksmønster, matvaner, vannforbruk, miljøbevissthet i befolkningen, og sist men ikke minst, de fleste undersøkelser er gjort uten at kildesorteringsordninger var etablert, slik at dårlige vaner førte til at mye av matavfallet likevel havnet i søppeldunken.

Men tallene fra noen av disse rapportene kan likevel være interessante for å kunne vurdere effekten av en slik løsning på driften av renseanlegg, og for å kunne anslå om løsningen kan øke forurensningsfaren i betydelig grad ved f.eks. lekkasjer eller overløp.

En av de beste undersøkelsene så langt er foretatt av Universitetet i Lund i Sverige, i 1990, der 100 husstander i Staffanstorp deltok i et prøveprosjekt med matavfallskverner. Tallene i tabellen viser resultatene av målinger tatt av avløpsvannet i boligfeltet som deltok i undersøkelsen, det ble tatt målinger både før og etter at kvernene ble installert.

Tabell 1: Ser nærmere på sammensettingen av den organiske fraksjonen. Disse dataene gir en pekepinn på hvilken effekt oppmalt matavfall kan ha på avløpvannet og kapasiteten på ulike renseanlegg (g/pe/dag).

 

Uten Kverner

Med kverner

Endring i g

Endring i %

COD Totalt

155

243

88

56%

COD Løst

42

56

14

33%

BOF7 Totalt

40

71

31

77%

BOF7 Løst

14,5

25,4

10,9

75%

Av tabell 1 kan man se at den totale økningen av organisk stoff, målt som kjemisk oksygen forbruk, COD, er 56%. Måler man forandringen som biologisk oksygen forbruk, BOF7, får man en høyere verdi, 77%, som forventet da matavfall er lett nedbrytbart. At matavfalls-fraksjonen er lett nedbrytbar blir enda tydeligere når man sammenlikner de oppløste fraksjonene; målt som COD er økningen bare 33% mens målt som BOF7, er økningen hele 75%. Oppløst matavfall består av i all hovedsak sukkerstoffer, stivelse og andre karbohydrater som er lett nedbrytbare og som dermed gir en høy verdi på målemetoder basert på biologisk oksygenforbruk.

Det er viktig å poengtere at verken COD eller BOF7 kan brukes til å gi et nøyaktig estimat over hvor mye mer slam en kan vente ved renseanleggene, da dette er avhengig av mange faktorer, slik som oppholdstid i ledningsnettet, temperatur, type renseanlegg og ikke minst rensekravet. I tillegg er COD kun et mål for hvor mye karbon som finnes i avløpsvannet, den gir ingen sikker mål på hvor store slammengder dette tilsvarer, og spesielt ikke når økningen i COD skyldes tilførsel av lett nedbrytbart matavfall. Det vil si at når man registrerer en økning i COD på 56%, slik som i dette tilfellet, kan man ikke uten videre trekke den slutningen at slammengden vil øke tilsvarende.

I tillegg til grunnene nevnt ovenfor må det legges til at det høye energiinnholdet i matavfallet stimulerer bakterieveksten, slik at de utskiller mere enzymer enn normalt. Enzymene bryter ned ikke bare matavfallet, men også noe av kloakkslammet, med det resultatet at slammengden reduseres.

Mange renseanlegg bruker BOF7 verdier for å anslå oppholdstiden kloakkvannet trenger i "aktivslam" rensetrinnet - der vannmassene får tilført oksygen, slik at naturlige bakterier og mikroorganismer kan utføre sin del av rensingen. En BOF7 økning på 77%, som tabell 2 viser, betyr normalt at renseanlegget må ha en tilsvarende ledig kapasitet for å imøtekomme rensekravene som er satt, men når denne økningen skyldes tilført matavfall, i motsetning til mer kloakk, så trenger man normalt ikke foreta større endringer ved dette rensetrinnet. Årsaken er at den lett tilgjengelig energien fra matavfallet gjør at bakteriene blir bedre i stand til å oppta oksygenet i vannet, som jo alltid tilføres i overskudd.


Ledningsnett

Ledningsnettet trenger ikke å være helt fri for lekkasjer for at løsningen skal kunne anvendes, bare at det i utgangspunkt fungerer hensiktsmessig. Dette fordi det organiske tilskuddet fra kvernet matavfall er beskjeden og av en helt annen karakter enn det som er typisk i kloakkvann. Da mesteparten av matavfallet forekommer som partikler vil ikke disse kunne lekke inn i grunnen. Den oppløste andelen vil trenge lenger ned i grunnen, men bakteriene vil raskt bryte det ned. Bakteriveksten vil også bidra til å snevre inn hulrommet mellom jordpartiklene slik at lekkasjen reduseres.

Det er viktig å minne om at det finnes over 50 millioner kverner i daglig bruk, likevel er det aldri blitt dokumentert at kvernen har vært den direkte årsaken til driftsproblemer eller andre ulemper i avløpsnettet eller renseanlegg.

Veksten av bakterier i avløpsnettet bidrar til å redusere mengden oppløste næringssalter (fosfor og nitrogen) i avløpet, slik at under gunstige forhold vil dette redusere belastningen på renseanlegget og utslippet av disse næringssalter til resipienten.


Avsetninger

Helt siden de første kvernene kom på markedet for over 60 år siden, har det vært stilt spørsmålstegn ved om ikke kvernet matavfall kunne føre til hyppigere forstoppelser på grunn av økt begroing, større fare for fettavleiringer, eller avsetninger der ledningsnettet har for liten fall eller for liten vannføring.

Det har aldri blitt påvist at matavfallskverner har vært den direkte årsaken til slike forstoppelser. Det har heller ikke vært registrert - noen steder, at løsningen har ført til en unormal begroing, større fettavleiringer eller økte avsetninger i avløpsnettet. Det er flere årsaker til dette; I bruksanvisningen anbefales det at det kun benyttes kaldt vann til å kverne matavfallet. Dette er viktig fordi det kalde vannet sørger for kjøling av motoren og sparer på pakningene i kvernen. Miljømessig sparer man også energi, men viktigst av alt, fettet stivner og festes til matpartiklene slik at det ikke får anledning til å avsettes i avløpsrørene.

Alt matavfall er lett nedbrytbart, i motsetting til sand og leire som finner veien til avløpet via klesvask, gulvvask og vanlig kroppsvask.


Lukt

All erfaring med avløp tilsier at økt organisk belastning vil gi større luktproblemer fordi oksygenet i avløpsvannet brukes opp raskere, med den følge at det fort oppstår anaerobe forhold, som i neste omgang fremmer veksten av bl.a. H2S-dannende bakterier. H2S er ikke bare en illeluktende gass, den er også svært giftig – den har allerede flere hundre dødsfall på "samvittigheten" verden over. Det har aldri blitt målt økte konsentrasjoner av H2S i avløpsledninger etter at kvernene er blitt installert.

Dessuten har laboratoriforsøk vist at tilførsel av matavfall til avløpet vil bidra til å utsette dannelsen av H2S, fordi bakteriene som produserer gassen får dårligere vekstbetingelser og fordi bakterieveksten som matavfallet bidrar til, også fører at sporstoffer som svovel bindes til cellematerialet istedenfor å omdannes til H2S.


Korrosjon

Den illeluktende og giftige H2S-gassen fører også til kraftig tæring på ledningsnettet slik at den forventede levetiden kan bli vesentlig forkortet. Som det går fram av avsnittet ovenfor, Lukt, vil matavfall normalt ikke føre til økt H2S-dannelse, tvert om, det er grunn til å forvente en viss reduksjon. Altså kan innføringen av en kvernløsning være et av flere tiltak for å redusere tæringen på ledningsnettet og slik forlenge dets levetid.


Rotter

Noen har hevdet at "kun rotter har fordel av matavfallskverner". Erfaringene fra flere storbyer i USA som var plaget med store mengder rotter i avløpsnettet viste at, etter at kvernene ble standard ved påbud, så sank antallet rotter, stikk i strid med spådommene. Forklaringen er at matavfall likevel ble mindre tilgjengelig for rottene, i og med at matavfallet ble så finmalt, ble det nesten umulig for rottene å få tak i det. Samtidig ble det slutt på alt matavfall i søppeldunkene ( hovedkilden? ).


Overvann/lekkasjer

Matavfall bidrar i utgangspunkt til å endre sammensetningen av avløpsvannet. Denne endringen, til tross for at den i teorien utgjør en uønsket merbelastning, medfører, som vi har sett ovenfor, også en rekke positive effekter. Ved overvann og lekkasjer på avløpsnettet avdekkes nye fordeler:

Overløp: Matavfall bidrar først og fremst med å øke avløpsvannets innhold av organisk stoff. Organisk stoff utgjør normalt ingen forurensningsfare med mindre mengdene blir så store at oksygeninnholdet i det berørte vassdraget blir så lav at det truer den naturlige økologiske balansen. Ved overløp er avløpsvannet i utgangspunkt fortynnet av regnvann eller smeltevann, når overløpsvannet når den ellers så sårbare resipienten vil den uttynnes igjen i den økte vannføringen i bekken eller elven. Dessuten bidrar også naturlig avrenning fra jordsmonnet med betydelige mengder organisk stoff, slik at bidraget fra avløpsvannet blir forholdsvis ubetydelig. Det betyr i praksis at forurensningsfaren ofte blir minimal, mens smittefaren derimot, blir desto større da avløpsvannet spres over et større område. Konklusjonen er at dårlige ledningsnett må utbedres først og fremst for å opprettholde et godt smittevern, og sekundært på grunn av forurensningsfaren, mens innslaget av matavfall normalt ikke vil ha noen særlig betydning.

Lekkasjer: Så lenge man må leve med det faktum at norske kommuner ofte sliter med gamle og lekke ledningsnett, kan det være greit å vite at matavfall ikke vil innebære noen ulempe i så henseende. Ved lekkasjer til grunn, og fare for forurensning av grunnvann, har matavfall en gunstig effekt. Dette skyldes at matavfall hovedsakelig består av små partikler som ikke kan lekke ut i grunnen slik som for eksempel urin. Den andelen som består av oppløste karbohydrater vil bidra til at bakteriene i grunnen rundt lekkasjepunktene får bedre vekstbetingelser, dette gjør dem bedre i stand til å fange opp oppløste næringssalter og bryte ned andre forurensninger. Bakteriveksten vil også føre til en innsnevring av hulrommene mellom jordpartiklene slik at lekkasjen reduseres.

Effekten på renseanlegg

"Det geniale med matavfallskvernen er at man får en gratis og hygienisk transportløsning for matavfallet, og samtidig oppnår en bedre utnyttelse av avløpssystemet, som samfunnet allerede har brukt flere milliarder på å utbygge og vedlikeholde."


Renseanlegg

En av hovedbekymringene med innførselen av matavfallskverner har alltid vært konsekvensene en utstrakt bruk kunne medføre for driften av renseanleggene. Erfaringene fra USA og andre land viser derimot at løsningen normalt ikke påfører renseanleggene særlige driftsproblemer eller merkostnader. I tillegg registrerer man normalt bare små endringer i slammengden og i vannforbruket. Derfor vil de fleste anlegg trolig ikke få problemer med å tilpasse seg en slik ordning.


Direkte utslipp

Direkte utslipp er svært utbredt langs mesteparten av den norske kysten, det innebærer i utgangspunktet en lite ønsket situasjon, men slike utslipp har pågått i flere tiår uten at det har medført større miljøulemper. Det skyldes at utslippene er forholdsvis små og spredt, slik at naturens egen renseevne ikke er blitt overbelastet. Dessuten er havets mikroorganismer svært effektive med å nedbryte avløpsslammet og til å spise opp patogene bakterier, slik at avløpsvannet også hygieniseres i løpet av kort tid. Matavfallskvernen bidrar normalt ikke til å øke forurensningen fra slike utslipp, da den bare bidrar med oppmalt matavfall, som egentlig ikke kan defineres som en forurensning med mindre den bidrar til en økning i faren for eutrofiering i den aktuelle kystsonen.

Langs mesteparten av kysten vår, er vannutskiftingsforholdene så gode, at et daglig tilleggsutslipp på 50-60 gram organisk stoff per person ikke vil få noen målbare effekter/ulemper på kystmiljøet.


Mekaniske renseanlegg

Her vil det som regel være snakk om slamavskillere og silanlegg med utslipp til gode resipienter, derfor er rensekravene ikke så strenge. Slike anlegg har ofte kun krav til fjerning av sedimenterbart stoff, SS, for å unngå nedslamming av bunnen ved utslippspunktet. Undersøkelser har vist at over 50% av SS i avløpsvann fra husstander med matavfallskverner feller ut innen 10 minutter og 90% er utfelt innen 2 timer. Slamuttaket må normalt ikke økes, da matavfallet nedbrytes raskt og bidrar samtidig til å nedbryte og hygienisere slammet.


Silanlegg

Silanlegg vil måtte regne med en liten økning i slamuttak, her vil mengden være avhengig av lysåpningen på silene, oppholdstiden i ledningsnettet og temperatur. Utslippet av oppløst organisk stoff, målt som BOF7, vil øke med opptil 75%, men dette vil normalt ha liten betydning, vannutskiftingen i resipienten til slike anlegg er vanligvis svært god i utgangspunkt.


Sedimenteringsbasseng

De fleste større renseanlegg har til felles at avløpsvannet først sendes til et sedimenteringsbasseng før det går videre til kjemisk og/eller biologisk behandling. Oppholdstiden i sedimenteringsbassenget bestemmer hvor mye av det suspanderte stoffet, SS, som feller ut. Hovedparten av SS fra matavfall vil felle ut ved dette rensetrinnet, og vanligvis uten at man registrerer vesentlige endringer i slammengdene.


Septiktank

Septiktanker er små slamavskillere, vanligvis med utslipp til grunnen via et infiltrasjonsanlegg. Slike anlegg kan betraktes som en kombinasjon mellom mekanisk og biologisk rensing. Brukere tilknyttet septiktank kan med fordel bruke kvernen, da innslaget av matavfall framskynder den naturlige mikrobiologiske nedbrytningen av slammet. Her er et forsøk på å beregne slammengden;

Vi forutsetter at hver person i husholdningen produserer i snitt 250 l slam og 60 kg matavfall pr. år, i tillegg forutsetter vi at 80% av matavfallet brytes ned og at nedbrytningsprosessene til slammet og matavfallet ikke påvirker hverandre. Total mengde slam med matavfallskvern blir da:

250 + (60 x 0.2) = 262 l slam

Dette tilsvarer en økning på 4.8%. Under realistiske forhold bør man kunne forvente at minst 90% av matavfallet vil brytes ned og at bakterienes evne til å bryte ned alminnelig slam øker, dermed er det ikke usannsynlig at slammengden faktisk kan bli mindre med tilførselen av matavfall.

Slamavskillere eller septiktanker skal ikke bare fange opp slammet, de skal også, til en viss grad, hygienisere avløpsvannet. Til denne oppgaven bidrar matavfall med livsviktig næring til mikro-organismene, som bekjemper sykdomsfremkallende bakterier og virus, tilsvarende prosess som vi kjenner til fra kompostering av våtorganisk avfall. Den oppløste delen av matavfallet består hovedsakelig av karbohydrater som har en gunstig effekt på infiltrasjonsanlegget, da de vil bidra til å binde fosfor og nitrogen før avløpsvannet når resipienten eller grunnvannet.


Infiltrasjonsanlegg

Infiltrasjonsanlegg er vanlig for etterbehandling av avløpsvann fra septiktanker. De består av grøfter fylt med godt drenerende grusmasser som avløpsvannet siver igjennom. På sandkornene vokser det bakterier som nedbryter organiske partikler og næringsstoffer i avløpsvannet, samtidig bindes næringssalter som fosfor og nitrogen, slik at grunnvann og/eller vassdrag ikke forurenses av utslippene. Matavfallets bidrag til avløpsvannet består, i all hovedsak, av lett nedbrytbare organiske forbindelser som øker bakterieaktiviteten og veksten i infiltrasjonsanlegget, og dermed bidrar til å øke renseeffekten av infiltrasjonsanlegget.

Tungt nedbrytbare organiske partikler fra avløpsvannet kan over tid avsettes mellom sandkornene, slik at hele infiltrasjonsanlegget kan gå tett og miste dens tiltenkte funksjon. Matavfall bidrar med lett tilgjengelig energi, slik at bakteriene blir bedre i stand til å produsere enzymer som løser opp disse partiklene, og dermed forebygge nedslamming av infiltrasjonsanlegget og forlenge dets levetid.


Kjemiske renseanlegg

Matavfall fra kvernen har som regel ingen målbar effekt ved kjemiske renseanlegg. Det er flere grunner til dette, litt avhengig av hvordan det enkelte anlegget er oppbygd. Felles for alle kjemiske renseanlegg er at de bruker kjemikalier for å rense avløpsvannet. Disse kjemikaliene fungerer ved at de binder til seg fosfor, enten det er fosfor som er oppløst i vannet eller fosfor som er bundet til overflaten av fritt svevende partikler i vannet, SS. På denne måten sørger kjemikaliene ikke bare for å fjerne oppløst fosfor men også til å binde små partikler sammen til større fnokker, som lett kan fjernes mekanisk fra avløpsvannet.

Matavfallskvernen bidrar til å øke den totale fosformengden med ca. 5%, men mesteparten av dette er partikkelbunden, mens kjemikaliedoseringen først og fremst bestemmes utfra konsentrasjonen av oppløst fosfor. Dessuten utgjør kjemikaliekostnadene bare ca. 5% av driftskostnadene ved et typisk kjemisk renseanlegg. Da matavfall i all hovedsak består av karbohydrater, og kjemikaliene som anvendes, har liten evne til å binde disse, er det normalt ikke nødvendig å endre kjemikaliedoseringen.


Biologiske renseanlegg

Biologiske renseanlegg bygges fortrinnsvis når konsentrasjonene av oppløst organisk stoff i avløpsvannet er så stor at det utgjør en fare for det opprinnelige naturmiljøet i resipienten. I slike tilfeller er det ofte også hensiktsmessig å fjerne næringssaltet nitrogen fra avløpsvannet. Renseprinsippet baserer seg på at naturlige bakterier i avløpsvannet anvendes til å fjerne oppløste organiske stoffer og næringssalter i avløpsvannet. Bakterienes vekst og livsfunksjoner omsetter det organiske materialet (oppløste karbohydrater, fett og proteiner) til energi og CO2, som slippes ut til atmosfæren. Oppløst nitrogen opptas også, og avhengig av vekstbetingelsene og type bakterier involvert, blir det omdannet til proteiner for bakterieveksten, eller til vanlig nitrogen gass (hele 78 % av luften vi puster inn består av nitrogen).

Ved slike renseanlegg utgjør matavfall en kjærkommen karbonkilde, og som er helt uunnværlig for at de skal kunne fungere optimalt. Karbohydratene fra matavfallet har en gunstig effekt både i aktiv slam rensetrinnet (som også er vanlig ved kjemisk/biologiske renseanlegg), og i denitrifiserings-rensetrinnet, da det kan redusere avhengigheten av alternative karbonkilder slik som metanol eller etanol. Ved slike anlegg kan matavfall faktisk bidra til å redusere driftskostnadene. Eksempler på at dette er mulig, også i Norge, har vi bl.a. ved renseanlegget på Lillehammer, hvor kildesortert matavfall i en tid er blitt kokt, og avkoket, brukt som alternativ karbonkilde ved denitrifiseringsrensetrinnet.

Effekten på renovasjon

"Den fremste målsetting i hvert renovasjonsselskap, må være å gi abonnentene en så god og rimelig løsning som mulig, samtidig som at søpla blir tatt hånd om på en miljømessig forsvarlig måte. Derfor bør man kunne forvente at selskapene stiller seg positive til at kundene tar i bruk matavfallskverner."

Når det i tillegg viser seg at løsningens mange fordeler ikke forutsetter noe utover det man kan forvente av et vanlig avløpssystem, vil det være naturlig å likestille kvernen med hjemmekompostering, -og innvilge den samme rabatten.


Lavere renovasjonskostnader  

En av hovedgrunnene for å velge en kildesorteringsløsning med matavfallskverner, er mulighetene til å redusere renovasjons-kostnadene. Det er også hovedgrunnen til at over 200 byer og kommuner i USA nå påbyr denne løsningen.

I Norge er innsamling, transport og behandling av matavfalls-fraksjonen alene, ansvarlig for over 70% av de totale renovasjonskostnadene. Dette gir en pekepinn på hvilken besparelse en mer utstrakt bruk av matavfallskverner kan gi.

Matavfallskvernen oppfyller også en annen viktig miljømålsetting, nemlig at man søker å utnytte ressursene på best mulig måte, – i dette tilfellet kommunens avløpssystem, framfor å investere i nye og egentlig "overflødige" løsninger.

Sist men ikke minst, løsningen oppfyller også en av de mest sentrale målsettinger i Stortingsmelding 44 (91-92) om avfall og gjenvinning, og som alle avfallsplaner skal søke å ivareta.

"Avfallsproblemene skal løses slik at de er til minst mulig skade
og ulempe for mennesker og naturmiljø, samtidig som
avfallet og håndteringen av den legger minst mulig
beslag på samfunnets ressurser."


Lavere hentefrekvens 

Hentefrekvensen for avfall fastsettes bl.a. utfra sanitærmessige hensyn. Matavfall utgjør ikke bare en potensiell smittekilde, det kan også tiltrekke seg skadedyr, eller det kan danne grobunn for farlige bakterier. Følgelig blir søppel som inneholder matavfall hentet minst 1 gang i uken i sommerhalvåret og senest med 2 ukers mellomrom i vinterhalvåret.

Ved å fjerne matavfallet kan hentefrekvensen isteden fastsettes utfra mengde restavfall. Ofte vil det være mulig å redusere hentefrekvensen til én gang hver 14. dag eller sjeldnere. Ved å velge større avfallsbeholdere vil det kunne gå 4 uker mellom hver tømming.

Enkelte renovasjonsselskap i Norge, slik som Innherred Renovasjon i Nord-Trøndelag, praktiserer en kildesorteringsløsning basert på 3 dunker, der den ene er for matavfall og som tømmes annen hver uke. Restavfallsdunken og papiravfallsdunken tømmes én gang i måneden, slik at renovasjonsselskapet må hente avfallet 4 ganger i måneden. Med en kvernløsning ville ikke bare hentebehovet kunne halveres, men også behovet for å drive et relativt kostbart komposteringsanlegg for matavfallet, falle bort. For abonnentene ville en slik ordning ikke bare føre til halvering eller mer av renovasjonsavgiften, men også til en vesentlig enklere kildesorteringsløsning.


Mer bringebasert løsning

Bringebaserte renovasjonsordninger kan være en effektiv måte å redusere kostnadene på, spesielt i grisgrendte strøk. Ved å plassere mottaksstasjonene ved viktige knutepunkter eller handlesentra, vil innsamlings- og transportkostnadene kunne reduseres til et minimum. Dessverre er erfaringene med bringebaserte løsninger svært blandet. Ofte ser de ut som "minisøppelplasser", og feilsortering er et stort problem. Hovedårsaken til at de ikke fungerer er at de er ubemannet og tilgjennelig døgnet rundt. Løsningen er derfor å bemanne stasjonene, men det ville vært altfor kostbart. Alternativet er å etablere "returhaller" i dagligvareforetningene, det er konseptet bak "The Logic Cycle".


Mer miljøvennlig energigjenvinning

Energigjenvinning av restavfallet vil kunne bli langt mer miljøvennlig og samfunnsøkonomisk. Da restavfallet vil være fri for våtorganisk avfall, vil den brennbare delen kunne selges til varmekrevende industri (f.eks. sementovner) eller pelleteres og anvendes som alternativ energikilde i pelletsovner. Og fordi søpla er "ren" vil den kunne lagres i sommermånedene og kun brennes det når det er behov for varmeenergien på vinterhalvåret. Slik vil man kunne oppnå en nær optimal energiutnyttelse uten å måtte bygge nye og kostbare søppelforbrenningsanlegg.


Bedre arbeidsmiljø

Matavfall utgjør ikke bare en potensiell smittekilde, mugg- og sopptoksiner kan gi alvorlige allergiske reaksjoner og en lang rekke mer eller mindre alvorlige symptomer. Derfor vil en kildesorteringsløsning basert på matavfallskverner for utsortering og utfasing av matavfall, gi renovatørene en renere og sunnere arbeidsplass.


Bedre hygiene

Det er overraskende hvor liten fokus det har vært på dette området i Norge. Mens man i USA har begrunnet kvernpåbudene ved å peke på hygieniske og smittevernsmessige hensyn, har Norske myndigheter (SFT) til og med ønsket å innføre et nasjonalt forbud mot løsningen. Så blind var man ovenfor problemet at man til og med ønsket å lage dyrefor av matavfallet. Heldigvis satte veterinærmyndighetene en stopper for denne utviklingen.

Det er også et paradoks at det stilles svært strenge hygieniske krav til den ferdige komposten, mens matavfallet i realiteten er mest farlig mens det ligger i våre avfallsdunker og venter på å bli hentet. Det er heller ingen krav til rengjøring av dunkene, men av og til lukter det så fælt at man bare er nødt til å spyle dem i det minste.

Vi mener det er bare et spørsmål om tid før et kvernpåbud blir vanlig i Norge også.

 

Erfaringer

Det er anslått at det finnes over 50 millioner kverner i daglig drift i USA alene, hvor det foreløpig er over 90 byer og kommuner som påbyr installasjon av kverner i alle nybygg. Hva kan vi lære av andres erfaringer med denne løsningen?
 


Erfaringer fra USA 

Til tross for at USA er det landet i verden med størst utbredelse av matavfallskverner, havner fortsatt ca. halvparten av matavfallet på fyllplasser eller forbrenningsanlegg. Dette skyldes at bruken av slike kverner stort sett er en frivillig sak, og at restavfallet fortsatt hentes minst én gang i uken. Dessuten er det ikke etablert noen rabattordninger for de som ikke leverer matavfall. Dermed er ikke brukerne motivert til å bruke kvernen på en optimal måte. Det er grunnen til at USA ikke kan dokumentere på en tilfredsstillende måte hvorfor matavfallskvernen er en miljømessig og samfunnsøkonomisk bedre løsning enn andre etablerte løsninger.

På den annen side har det aldri blitt registrert driftsforstyrrelser ved renseanleggene eller ledningsnett som kan tilskrives bruken av matavfallskverner. Men det må påpekes at løsningen er blitt introdusert gradvis, over flere tiår, samtidig som at de fleste byer har vokst betydelig. Dette har trolig bidratt til å maskere den målbare effekten matavfallskvernen kunne hatt på avløpssystemet, slik at det er vanskelig å overføre erfaringene fra USA direkte til norske forhold.

En relativt fersk livs-syklus-analyse fra 1998, foretatt av University of Wisconsin – Madison i USA, viser derimot at matavfallskvernen gir den desidert laveste miljøkostnad i forhold til deponering, kompostering eller forbrenning med energigjenvinning, se tabell 3.

Tabell 3: Kostnadsmessig viser resultatene fra Wisconsin - Madison undersøkelsen at matavfallskvernen også er den rimeligste løsningen. Kostnadene gjelder for 100 kg matavfall. * Merk at den høye kostnaden ved matavfallskvern / privat septiktank, skyldes i sin helhet et antatt behov for å utvide infiltrasjonsfeltet med 25%, gitt at suspendert stoff, SS, øker med 25% ifølge litteratur. I praksis er dette sjelden nødvendig.

    Matavfallskvern / kommunal avløpsrenseanlegg
    $ 0.49

    Kommunal renovasjon / deponering

    $ 13.65
    Kommunal renovasjon / kompostering $ 16.60

    Kommunal renovasjon / forbrenning med energigjenvinning

    $ 20.30

    Matavfallskvern / privat septiktank

    $ 67.20*

En av de siste områder i USA der kvernen har vært forbudt er i Manhattan i New York. Forbudet ble innført fordi denne bydelen hadde et svært underdimensjonert ledningsnett, som førte til hyppige overløp og utslipp til Hudson elven, man ønsket ganske enkelt å begrense forurensningen som dette kunne medføre. Forbudet ble opphevet i 1997, etter at flere undersøkelser viste at forurensningsbidraget fra matavfall var minimal sammenlignet med naturlige kilder slik som organisk stoff fra utvasking av bydelens enorme overflatearealer. Det totale miljøregnskapet viste at forbudet, som var innført for å ivareta miljømessige hensyn, virket mot sin hensikt.


Erfaringer fra Sverige 

Surahammar er den første kommune i Sverige som har valgt å satse på kildesortering med matavfallskverner. Målsettingen er at alle som ikke hjemmekomposterer skal kunne bruke matavfallskvernen.

Det hele startet våren 1993 med et lite prøveprosjekt der 32 husstander i et borettslag fikk prøve kvernen i noen uker. Resultatet ble at søppelmengden ble redusert fra seks 400-liters dunker, som ble tømt to ganger i uken, til tømming av tre dunker én gang i uken. Med bakgrunn i disse erfaringene bestemte kommunen seg for å utvide tilbudet til stadig å gjelde nye områder. I dag bruker over 50% av husstandene kvernen, og stadig flere skaffer seg en.

De har ikke hatt problemer verken med driften av ledningsnettet eller renseanlegget. Løsningen er ikke bare bekvem for brukerne, men også fordelaktig for slamkvaliteten, samt at den gir økt biogassutvinning ved renseanlegget.

Av biogassen produseres det miljøvennlig strøm og varme. Denne energigevinsten tilbakeføres kvernbrukerne ved at de får en ekstra rabatt, ca. 100 Skr, på renovasjonsgebyret i forhold til de som hjemmekomposterer ( energiepotensialet går tapt under komposteringen som varme, bl.a. derfor er det bedre å putte matavfallet i avløpet ).

Kommunen har løst sitt slamavsetningsproblem ved å bruke den selv på egne arealer til dyrkningen av noe de kaller "energigras", som de høster og bruker til å øke biogassproduksjonen ytterligere.

En viktig del av renovasjonsløsningen er at den baserer seg på at brukerne selv leverer kildesortert avfall til miljøstasjoner. På en annen side er de plassert ved de viktigste handlestedene, slik at løsningen egentlig ikke skaper økt transport, faktisk drar man nytte av en gratis "transporttjeneste" - alle må jo handle. Derfor trenger husstandene bare én dunk, en til restavfall, og som de gjerne deler med naboen. Husstander som verken hjemmekomposterer eller bruker kvern må ha en ekstra dunk til matavfallet, dette gir en merkostnad på ca. 1 300 kr pr år.

Tabell 4: De har i hovedsak tre alternativer. Alle forutsetter at restavfallsdunken deles med tre naboer (1999 - 2000).

Alt. 1 Matavfallet males med en matavfallskvern. Dersom man velger å få kvernen installert av kommunen, kommer et tillegg på 400 kr/år i 8 år. 778 Skr, inkl moms
Alt. 2 Matavfallet hjemmekomposteres i en isolert varmkomposteringsbinge. Løsningen forutsetter at kostnadene til bingen dekkes av abonnenten selv. 873 Skr, inkl moms
Alt. 3 Abonnenten får en ekstra dunk til matavfallet. Denne tømmes hver uke om sommeren og ellers annen hver uke. 2 186 Skr, inkl moms

Til tross for at ca. 50% av husstandene bruker kvernen, har man likevel ikke greid å registrere noen økning i slammengden, eller driftsforstyrrelser av noe slag ved renseanlegget, bortsett fra en merkbar økning i biogassproduksjonen. Det betyr at slamsammensetningen har endret seg, - økt tørrstoffinnhold og økt energiinnhold. Økningen i biogassproduksjonen er godt nytt for tilsvarende renseanlegg i Norge, men også interessant for andre typer renseanlegg, da slammet også vil egne seg bedre for kompostering.


Erfaringer fra Norge

Matavfallskverner er fortsatt et relativt ukjent begrep i Norge, men interessen er blitt stadig større, mye takket være innføringen av kildesortering og de dårlige resultatene man etter hvert har fått med bl.a. kompostering av matavfall. Det er anslått at ca. 70% av renovasjonskostnadene kan tilskrives innsamling, transport og behandling av matavfall alene. Dersom dette anslaget er riktig, er det grunn til å tro at de fleste renovasjonsselskaper vil kunne redusere sine driftskostnader med minst 50%, dersom kverner blir innført som hovedløsning. Abonnentene ville i tillegg få en langt enklere og mer hygienisk kildesorteringsløsning.


Erfaringer fra Bardu kommune

Bardu kommune er den første kommune i Norge som har valgt å satse på fullskala kildesortering med matavfallskverner. Da de fikk pålegget om å innføre utsortering av matavfallet, regnet de ut at det ville ha medført til en årlig merkostnad på 1,2 mill - tilsvarende en avgiftsøkning på 750 kr pr. abonnent. Bardu bestemte seg for å tilby alle sine 1600 abonnenter en gratis kvern istedet. Eneste kravet var at de måtte påta seg monteringskostnadene selv.

Hittil har man ikke kunnet registrere noen driftsmessige ulemper ved renseanlegget eller avløpsnettet. Men det viktigste er kanskje at abonnentene er meget godt fornøyd med løsningen.


Erfaringer fra Namdal

Driftsassistansen i Namdal, DAN, som representerer 13 kommuner i Nord-Trøndelag, har sammen med oss skrevet rapporten ”Utprøving av matavfallskverner i Namdal”. Et lite utdrag fra konklusjonen;

"Tatt i betraktning at tilførselen av matavfall bidrar til en stabil og optimal drift av septiktanker og slamavskillere, og at det har liten effekt på slammengden, mener vi at det er tilrådelig å anvende matavfallskverner i forbindelse med slike anlegg. Resultatet av laboratorieforsøket viser at det ut fra objektive teknisk/faglige vurderinger ikke finnes grunnlag for å hevde at oppmalt matavfall skulle være uønsket i kommunale avløp eller renseanlegg."

Andre viktige hensyn

Det er en lang rekke hensyn som også bør vies oppmerksomhet ved valg av avfallshåndteringsløsning (utenom de mest opplagte, som gjerne er av teknisk og økonomisk art). Nedenfor presenteres noen av disse.


Den best likte løsningen 

Kvernen er en populær løsning, da den løser problemene, - før de rekker å oppstå! Lukt og søl, fluer og andre smittespredere unngås ved å bruke kvernen til å utsortere matavfallet. Dessuten skjer det uten at det skaper merarbeid eller andre ulemper.

Det er også en løsning som alle kan bruke, i motsetning til hjemmekompostering som forutsetter at du er motivert, frisk og har en hage. Den kan også være et utmerket supplement til ivrige hjemmekomposterere, da kvernen kan ta seg av de matrestene som erfaringsvis egner seg dårlig til kompostering, slik som fisk og rekeskall.

Kombinasjonen mellom brukervennlighet, driftssikkerhet og bedre hygiene, så vel på kjøkkenet som utendørs, sørger for at utsorteringen av matavfallet alltid vil bli maksimal. Dette bekreftes også av brukerundersøkelsene.


Sikker utsortering av den organiske fraksjonen

Da kvernen ikke kan male opp plast eller metallgjenstander, sørger den for at kun matavfall havner i avløpet. Alternative innsamlings-løsninger for matafall er dessverre alltid beheftet med feilsortering.

Miljømyndighetenes målsetting er at alt slam fra renseanleggene skal gjenvinnes som jordforbedringsmiddel. Tilskuddet av matavfall i slikt slam gjør den enklere å behandle (kompostering, biogassproduksjon eller langtidslagring), dessuten blir kvaliteten vesentlig forbedret, slik at det blir enklere å finne gode anvendelser for sluttproduktet. Mengden vil maksimalt øke med 5-10%, og utgjør marginale merkostnader for renseanleggene. Mer om dette klikk her.

God utsortering av matavfallet betyr også at de andre kildesorterte fraksjonene blir renere, det bidrar til økt materialgjenvinning.


Smittevernloven

Forbud mot bruken av kverner strider mot Smittevernloven.

Matavfallskvernens fremste egenskap er at hygienen både i kjøkkenet og utomhus blir vesentlig forbedret, - ingen lukt og søl som kan trekke til seg fluer og andre skadedyr eller danne gode vekstforhold for smittsomme bakterier eller muggsopp(allergi).

Matavfallskverner er påbudt i en rekke stater og kommuner i USA, dette er begrunnet som et viktig smittevernstiltak. I tillegg til å redusere smittefaren som fluer, kakerlakker, mus og rotter representerer, har man også greid å redusere faren for rabiessmitte som vaskebjørner og grevlinger kan overføre til husets hund, skulle den komme i kontakt med slike dyr ( mens de forsyner seg av matavfallet i søppeldunken eller kompostbingen ).

Vi ser ingen grunn til at slike smittevernshensyn ikke skulle gjelde i Norge også, derfor mener vi at et forbud mot matavfallskverner må være ulovlig da det helt klart strider mot intensjonene som Smittevernloven bygger på.

Blir slike forbud stående vil de være til hindring for å utvikle og praktisere en mer effektiv og hensiktsmessig smittevernsplan i de kommuner dette måtte gjelde.

Vi finner også støtte for denne konklusjonen i Kommune-helsetenesteloven (av 19. november 1982), - der går det klart fram at et av lovens viktigste formål er ”særlig å fremme folkehelsen og å motvirke sykdom...”

At kommunen har et mangelfullt avløpssystem kan ikke brukes som begrunnelse for å forby kvernen, da det må innebære at kommunen ikke har noen planer om å utbedre forholdene, noe som heller ikke kan være i tråd med kommunens smittevernplan, miljømålsettinger eller serviceinnstilling overfor innbyggerne.

Heller ikke at kommunen allerede har en velfungerende avfallshåndteringsløsning kan være begrunnelse for et slikt forbud, da det må innebære at man ikke finner det hensiktsmessig å forbedre smittevernet, - til tross for at kvernene ikke påfører kommunen nevneverdige merkostnader.

Vi vil derfor oppfordre kommuner som forbyr kverner om å revurdere sitt standpunkt, og undersøke om forbudet kan være i strid med Smittevernsloven og dermed også i strid med kommunens egen smittevernsplan.

Kort om Smittevernloven

Smittevernloven pålegger kommunene å utarbeide en kommunal smittevernplan. Smittevernplanen omfatter de tiltak og tjenester kommunen har for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført.

Formålet med smittevernplanen er å gjøre kommunen i stand til å ivareta sine forpliktelser i smittevernarbeidet. Den omfatter bl.a. kommunens arbeid for å;
  • verne mot smittestoffer som følger med mennesker, dyr, varer, avfall og andre kilder.
  • forebygge spredning av smittsomme sykdommer og bekjempe alvorlige smittsomme sykdommer.
     
Til dette arbeidet er det pekt ut en kommunelege. Hans oppgave er blant annet å utarbeide forslag til smittevernplan, herunder beredskapsplan, ha oversikt over infeksjonsepidemiologiske forhold, gi informasjon og råd til befolkningen og bistå kommunen, helsepersonell og andre i arbeidet mot smittsomme sykdommer.
Mer om Smittevernloven.


Forurensingsloven

Vi mener at kommunen kan med hjemmel i § 30 tredje ledd i forurensningsloven i forskrift påby bruken av matavfallskverner.
§ 30 tredje ledd gir kommunen myndighet til å gi forskrifter som er nødvendig for å få til en hensiktsmessig og hygienisk oppbevaring, innsamling og transport av forbruksavfall.

( - Man kan nesten lure på om det var matavfallskvener de hadde i tankene når de laget loven. )


Samfunnsøkonomiske hensyn 

I kampen for et bedre miljø er kostnad/nytte vurderinger helt grunnleggende for å få en størst mulig miljøgevinst av hver eneste krone som investeres. Økonomi og økologi henger ofte nøye sammen, ved at all økonomisk vekst og aktivitet, berører naturen og naturressursene, på en direkte eller indirekte måte. Økonomisk vekst er ofte knyttet til utarming av naturressurser, mens økonomisk aktivitet til energibruk og forurensning.

Erkjennelsen av denne sammenhengen kommer også til uttrykk i Stortingsmelding 44 (91-92) om avfall og gjenvinning;

"Avfallsproblemene skal løses slik at de er til minst mulig skade og ulempe for mennesker og naturmiljø, samtidig som avfallet og håndteringen av den legger minst mulig beslag på samfunnets ressurser."

Forurensningsloven uttrykker også klart i retningslinjene (§2);

"Avfallet skal gjenvinnes når det er berettiget ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold."

Med andre ord, man skal ikke drive gjenvinning for enhver pris, heller ikke kompostering eller forbrenning når det finnes rimeligere alternativer.


Lokal Agenda 21  

Begrepet "Lokal Agenda 21" (LA21) skriver seg fra FN-konferansen om miljø og utvikling i Rio 1992, der Agenda 21 ble vedtatt som ett av fem sluttdokumenter. Det spesielle med LA21 er en helhetlig tenkning omkring livskvalitet, med bærekraftig utvikling som en hovedpilar. Det vil si at i arbeidet med miljø og utviklingsspørsmål må også sosial og økonomisk utvikling integreres. Intensjonene med LA21 er at lokale myndigheter skal ta initiativ til prosesser der organisasjoner, næringsliv og innbyggere samarbeider med kommunen for å komme fram til hva de synes er viktig i sitt lokalmiljø, og hvilke prioriteringer de vil gjøre. Derfor er en av de bærende prinsipper i LA21, brukermedvirkning i utarbeidelsen av lokale miljørettede tiltak. Det kan neppe herske noen tvil om at, dersom forholdene ligger til rette for det, vil brukere flest foretrekke en kvernløsning utfra en helhetsvurdering, og spesielt når det av ulike grunner ikke er praktisk å hjemmekompostere.


Mindre sårbarhet ved søppelstreiker

Søppelstreiker oppstår fra tid til annen og skaper store ulemper for abonnentene, ikke bare hoper søpla seg opp og skaper problemer med å finne egnet lagringsplass, den stinker og tiltrekker seg fluer, rotter og andre skadedyr. Ofte må streiker avblåses fordi det fort oppstår en helsemessig uholdbar situasjon, risikoen for smittespredning blir ettervert uforsvarlig høy og myndighetene må gripe inn. Dersom matavfallet er fullstendig utsortert og ikke inngår i renovasjonsordningen - enten ved at matavfallet blir kvernet eller hjemmekompostert - vil ikke abonnentene være så sårbar for søppelstreiker lenger. På en annen side kan man risikere å få mer langvarige streiker, da det vil ta lengre tid før myndighetene vil gripe inn.


Konklusjon

Matavfallskvernen er ikke bare en svært bekvemmelig løsning for brukerne, gitt de rette forutsetninger er den også den mest miljøvennlige løsningen for utsortering av matavfallet. Dessuten er den den eneste løsningen som gjør det mulig å få til en bortimot 100% utsortering av matavfallet, i tråd med miljømyndighetenes målsetting.

Setter man fokus på smittevern, er kvernen en nær ideel løsning for innsamling, transport og behandling av matavfall, da de potensielt smittefarlige matrestene fjernes umiddelbart, - før det rekker å råtne eller tiltrekke seg fluer, rotter og andre skadedyr/ smittespredere. Ledningsnettet sørger for en hygienisk og gratis transport, og avløpsrenseanlegget for at matavfallet får en like streng behandling som kloakkslammet, før det tilbakeføres kretsløpet som jordforbedringsmiddel.

"Det som var helt utenkelig i går,
vil være helt naturlig i morgen."

Samfunnsøkonomisk har man utallige eksempler på at løsningen er den minst ressurskrevende av alle kjente alternativer - ikke uventet, da ingen andre løsninger kan gi gratis transport og som regel bortimot gratis behandling også.

 

 

 

Ofte stilte spørsmål

Her finner du de vanligste spørsmål som stilles om matavfallskverner.

"Med over 50 millioner kverner i daglig drift, har man
rikelig erfaringsgrunnlag for å hevde at kvernen
virkelig er et gjennomtenkt produkt."

Merk: Alle svarene nedenfor bygger på tilgjengelige forskningsresultater og erfaringer fra flere tiårs bruk av slike kverner i USA og andre land.

 

Er det lov å montere kvernen?

I utgangspunkt kan alle som er tilknyttet en godkjent avløpsordning fritt montere kvernen. Dessverre er det fortsatt en del kommuner i Norge som har ennå ikke opphevet gamle forbud, forbud som i sin tid ble innført på grunn av generelt altfor dårlige avløpsforhold eller for liten kunnskap om løsningen og dens effekt på avløpssystemet.

Er du i tvil kontakt kommunen. Stadig flere kommuner velger å likestille bruk av kvern med hjemmekompostering, - med tilsvarende reduksjon i renovasjonsgebyret.


Kan alle montere kvernen?

Kvernen kan monteres i de fleste kjøkkenvasker. Vasker med mindre ventilåpning enn 90 mm kan også benyttes, da montøren enkelt kan lage et større hull for kvernen.


Vil vannforbruket øke?

Riktig bruk av kvernen forutsetter at kaldvannet står på mens kvernen går, det er anslått at vannforbruket pr. dag tilsvarer ca. 3,5 liter pr person, men i praksis er mesteparten av dette vannet det samme vannet som går med til å skylle tallerkener, kasseroller, m.m. Altså er økningen av vannforbruket i de fleste tilfeller knapt målbart.


Hvor mye strøm bruker kvernen?

Kvernen brukes bare noen få sekunder av gangen, på årsbasis forbruker den strøm for ca. kr. 3-4,-.


Hva med barnesikkerhet?

 
Det finnes ingen roterende kniver i kvernen, mekanismen baserer seg hovedsakelig på å slå/rive i stykker matrestene. Mekanismen sørger ikke bare for at plast-, gummi- eller metallgjenstander ikke lar seg male opp, men også for at kvernen ikke tar skade om kniver, gafler og lignende skulle havne ned i kvernen. Dersom noen ved et uhell, skulle få fingrene ned i kvernen mens den går, vil de merke flere slag i det de kommer borti de roterende skovlene og instinktivt trekke handen tilbake. Amerikanske myndigheter har alltid stillt meget strenge sikkerhetskrav til slike kverner, noe som gjenspeiles i svært få registrerte uhell eller skader ved bruk av kverner.
Men det beste sikkerhetstiltaket m.h.t. barn, er selvsagt å ikke la dem bruke kvernen under noen omstendigheter. Da vil man også være bedre sikret mot at uønskede gjenstander havner i kvernen og i verste fall ødelegger den. Det finnes også spesielle kvernmodeller som bare kan startes dersom en spesiell propp er på (de såkalte "Bach feed" modellene) slik at kvernkammeret er lukket mens den maler opp matavfallet.
 
Hvordan skiller kvernen mellom matavfall, plast, blikkbokser eller batterier?
 
Moderne matavfallskverner er konstruert slik at de bare kan håndtere matavfall. Harde gjenstander slik som blikkbokser eller batterier vil ikke bli oppmalt, heller ikke elastiske gjenstander slik som plast eller gummi.


Vil næringsstoffene i matavfallet gå tapt?

Å bruke kverner er trolig den beste måten å utnytte næringsstoffene i matavfallet på. De går ikke tapt, de blir en viktig næringskilde for bakteriene i avløpet som utnytter det til å fange opp oppløste næringssalter på en naturlig og kostnadseffektiv måte (alternativet er å bruke kjemikalier). Der det produseres biogass av slammet, vil matavfallet bidra til økt biogassproduksjon, noe som bidrar til å redusere avløpsrensekostnadene. Slammet vil få bedre jordforbedringsegenskaper og inneholde mer næringssalter, noe som vil gjøre det mer attraktiv for bruk i landbruket.


Vil det bli slutt med hjemmekompostering?

De fleste som har prøvd seg med kompostering en stund, vet at ikke alt matavfall egner seg like godt til kompostering. Fiskeavfall f. eks., skaper som regel svært ubehagelig lukt i komposten. Ved å kombinere kompostering og bruken av kvernen for å sortere ut uønsket matavfall fra komposten, vil man oppleve å få bedre resultat med komposteringen. Resultatet kan like gjerne bli at det faktisk blir mer populært å kompostere.


Vil avløpsnettet gå tett?

Dersom ledningsnettet du er tilknyttet, ikke har problemer med at du skyller kaffegrut i kjøkkenvasken, da er det bevist at det også vil takle innslaget av kvernet matavfall.

Mesteparten av matavfallet har omtrent den samme egenvekt som vann. Derfor utgjør ikke matavfall noe problem, selv i de dårligste avløpssystemer, med lite fall og liten vannføring. Kvernet eggeskall og bein vil kunne samles i rørene hvis vannføringen er for svak, men mengdene er likevel så små og partiklene så finfordelt at det tar kort tid før de oppløses i vannet.

Med andre ord, selv der avløpsnettet er dårligst vil innslaget av kvernet matavfall normalt ikke kunne forverre tilstanden.

Når det gjelder fettavleiringer på avløpsrørene har det vist seg at matpartiklene "skrubber" den bort.


Er det fare for økt forurensning?

Der avløpsvannet går mer eller mindre urenset ut i havet vil matavfallet bidra til å øke belastningen på miljøet. Hvorvidt dette er ulempe eller ikke er avhengig av resipientens selvrensningsgrad. Normalt vil myndighetene ikke tillate slike utslipp med mindre det er godt dokumentert at resipienten har tilstrekkelig stor selvrensningsgrad. I praksis betyr dette at det er en meget god margin mellom hva naturen tåler av forurensning og størrelsen på utslippet. Derfor vil bidraget fra matavfall normalt ikke utgjøre noen ulempe for miljøet.

Overløp

Der ledningsnettet har overløp ved kraftige regnskyll vil det bli økt forurensning, har noen hevdet, men det er i bestefall en overdrivelse. Overløp oppstår i forbindelse med kraftig regnvær, da blir dimensjoneringen av avløpsnettet for liten på grunn av den store vannføringen. Fordi tilføringen fra den enkelte husstand forblir uendret, vil vannet som renner ut via overløpet være kraftig fortynnet i forhold til vanlig avløpsvann. I tillegg er vannføringen i ellers sårbare bekker og elver også økt slik at potensielle skader på dem unngås. Tilsvarende vil bidraget fra matavfall knapt være målbar i forhold til de enorme mengder organisk materiale som vaskes ut fra jordsmonnet i området omkrig. Altså er ikke faren for overløp noe godt argument for å ikke ta i bruk kvernen.

Dessuten må overløp utbedres uansett om det finnes kverner i husholdningene eller ikke, - av sanitære hensyn. Isteden for å forby kvernen kan man i slike tilfeller gi ut informasjon til brukerne, slik at de er oppmerksomme på overløpsproblematikken, og ganske enkelt oppfordre dem til å utsette kverning av matavfall til nedbørmengden avtar.

Et annet problem det har vært pekt på i forbindelse med overløp og kverner er at man har trodd at matavfallet ville bidra til økt begroing i avløpsnettet (avleiringer) og når disse løsner under kraftige skyll ville det nødvendigvis føre til økt forurensning ved overløp. Problemet er bare at det ikke er dokumentert at begroingen øker som følge av kvernbruken! Tvert imot, det er godt dokumentert at kvernene ikke medfører økt begroing.


Vil rotteplagen i avløpsnettet øke?

Erfaringene fra flere storbyer i USA, som var plaget med store mengder rotter i avløpsnettet, viste at etter at kvernene ble standard så minsket antallet rotter, stikk i strid med det mange hadde spådd på forhånd. Forklaringen er at matavfall ble mindre tilgjengelig for rottene, i og med at matavfallet ble så finmalt, ble det nesten umulig for rottene å få tak i det. Samtidig ble det slutt på alt matavfall i søppeldunkene.


Vil det oppstå mer lukt og H2S i avløpsnettet?

Det er blitt hevdet at innslaget av matavfall vil føre til økte luktproblemer og økt utvikling av den giftige og illeluktende gassen H2S (H2S kan også føre til korrosjon av ledningsnettet). Beregninger har vist at selv under de mest ugunstige forhold vil denne økningen være for liten til at det kan utgjøre noen trussel for ledningsnettet.

Denne økningen har heller aldri blitt dokumentert, selv ikke i septiktanker. Dessuten har laboratorieforsøk vist at tilførsel av matavfall til avløpet vil bidra utsette dannelsen av H2S, fordi bakteriene som produserer denne giftige gassen får dårligere vekstbetingelser og fordi bakterieveksten som matavfallet bidrar til medfører at sporstoffer som svovel bindes til cellematerialet istedenfor å omdannes til H2S.


Vil kapasiteten på renseanlegget overskrides?

Det første trinnet i renseprosessen i de fleste renseanlegg, innebærer at slammet skilles ut i et sedimenteringsbasseng, vannet går så videre og blir behandlet med kjemikalier og/eller gjennom biologiske prosesser. Det er først og fremst mengden avløpsvann, den hydrauliske belastningen, som setter grenser for behandlingskapasiteten ved et renseanlegg. Da de fleste renseanlegg er bygd med en hydraulisk overkapasitet på 20-50%, og siden kvernbruk ikke gir noen målbar endring av vannforbruket, vil de fleste renseanlegg ikke få problemer med å håndtere tilførselen fra matavfallskverner.

Når oppholdstiden i ledningsnettet er kort, vil over 65% av matavfallet felle ut i sedimenteringsbassenget. Resten består hovedsakelig av karbohydrater, som har en gunstig virkning i de neste rensetrinnene, da det blir til mat for bakteriene, som bryter ned forurensningen i avløpsvannet. Slammengden vil teoretisk kunne øke med 5 - 10 %, dersom alle husstander fikk montert kvernen, men slammet vil samtidig få en langt gunstigere sammensetning, noe som øker dens næringsinnhold og jordforbedringsegenskaper, og som dermed skulle gjøre den lettere å omsette til landbruket.


Vil det bli mer slam ved renseanleggene?

Som nevnt ovenfor, vil slammengdene teoretisk kunne øke 5-10%, men det er ikke nødvendigvis en ulempe, fordelen er bl.a. økt utrensking av oppløste næringssalter, økt biogassproduksjon, bedre kvalitet på slammet og i noen tilfeller også redusert kjemikalieforbruk.

Alternativet er at matavfallet komposteres eller forbrennes, begge løsninger er dyrere enn å bruke kverner, da man sparer innsamlingskostnader, driftskostnader og investeringskostnader til alternative løsninger.


Vil kostnadene til rensing av avløpsvannet øke?

Om kostnadene vil øke eller minske vil være avhengig av type renseanlegg og hvilken behandling slammet gjennomgår. Anlegg som produserer biogass av slammet vil kunne øke gassproduksjonen og dermed få ekstra driftsinntekter. Slammet vil i tillegg bli lettere å omsette som jordforbedringsmiddel. Anlegg som ikke kan nyttiggjøre seg av slammet vil kunne få økte kostnader til håndtering av slammet, men disse vil være forholdsvis små. Klikk her for mer info.


Vil ikke matavfallet bli forurenset av tungmetaller?

Kommunalt avløpsslam inneholder ofte tungmetaller, dersom innholdet av disse er for høyt vil ikke slammet egne seg til bruk i landbruket. Hovedkildene til tungmetaller er industriavløp og avløp fra spesielle virksomheter f.eks. bilverksteder. Der tungmetaller er et problem må kommunen uansett treffe tiltak for å begrense tilførselen av disse, vist ikke vil slammet etter hvert bli svært dyrt å behandle. Med andre ord, at slammet har et høyt innhold av tungmetaller er ingen grunn til å fraråde bruken av kverner, spesielt ikke når man tar i betraktning alle fordelene kvernalternativet bringer med seg.


Vil septiktanken måtte tømmes oftere?

Brukere av slamavskiller/septiktank kan med fordel bruke kvernen, da innslaget av matavfall vil framskynde den naturlige mikrobiologiske nedbrytningen av slammet - så mye at de fleste vil oppleve at slammengdene reduseres. Slike anlegg skal ikke bare fange opp slammet, de skal også, til en viss grad, hygienisere avløpsvannet. Til denne oppgaven bidrar matavfall med livsviktig næring til mikroorganismene som bekjemper sykdomsfremkallende bakterier og virus, tilsvarende prosess som skjer ved kompostering.

 


Avfallskvern som kildesortering

Avfallskvern som kildesortering – 22.09.04 (kilde; Per Flåte, Porsgrunn Dagblad) Last ned PDF-fil.

Jan Runar Arvesen (Ap), leder av teknisk- og miljøkomiteen, regner med at matavfallskverner vil bli vurdert når kommunen skal behandle renovasjonsplanen i høst.

I mange år har enhet for tekniske tjenester kjempet hardt for at matavfallskverner ikke skal bli allemannseie i Bamble. Men i lys av Porsgrunn kommunes vente og se politikk når det gjelder utsortering av våtorganisk avfall (mat) fra husholdningsavfallet, kan nettopp slike kverner bli et alternativ i Bamble.

Vi la renovasjonsplanen på is inntil Porsgrunn hadde sagt sitt. Det har kommunen der nå gjort. Vi skal behandle forslaget til renovasjonsplan for Bamble i høst. Mye tyder på at vi følger Porsgrunn. Men vi har også i papirene utredning på det å bruke matavfallskverner. Dette vi får vel kikke litt nærmere på når vi skal behandle saken, forteller Jan Runar Arvesen, leder av teknisk- og miljøkomiteen.

Arvesen understreker at forslaget om matavfallskverner er relativt nytt og ukjent land for ham. Men sier samtidig at han er kjent med at flere kommuner i Norge har tatt i bruk dette verktøyet for å få orden på problemene med håndteringen av våtorganisk avfall. Kommuner som har gitt meget positive tilbakemeldinger.

Selger lite

Rørleggerbedriftene i Bamble har foreløpig ikke solgt mange matavfallskverner. Det meste er solgt til hytteeiere. Men enkelte huseiere har tatt seg bryderiet med å anskaffe seg slike kverner. Deres erfaringer går ut på at avfallsmengden som bæres ut i de vanlige grå avfallsdunkene reduseres såpass mye at de slipper overfylte avfallsdunker. Noe som ofte er fristende for fugler og dyr. I tillegg reduseres luktproblemene drastisk.

Vi har ikke solgt mange slike kverner. Men de som har kjøpt er i det minste meget fornøyde, konkluderer Magne Halvorsen, daglig leder av Langesund Rørlegger.

Kollega og konkurrent Reidar Haugerud forteller at forespørslene på slike kverner øker jevnt og trutt. Noe som tyder på at matavfallskverner kan bli mer vanlig i husholdningene i tiden som kommer.

Tar alt

Matavfallskverner kan håndtere nesten alt våtorganisk avfall. Kun de største beina fra kalkuner, samt bein fra sau, gris og storfe, må legges i avfallskurven. Resten forvandles til partikler på størrelse med mel.

Det medfører ikke riktighet, det som påstås, at slike kverner lager for grove partikler. Hva skal en da si til alt det andre som passerer i kloakknettet i form av papirklyser og store klumper, sier Halvorsen.

Rørleggeren har ikke villet markedsføre matavfallskverna på grunn av den strikes holdningen til denne formen for avfallshåndtering hos de kommunale myndighetene. Men han deler ikke på noen måte de synspunktene som legges til grunn. Synspunkter som medfører at bamblinger ikke har slike kverner som standard.
 

Gode erfaringer med avfallskvern

PD har tidligere skrevet om Bamble kommunes motvilje til å ta i bruk matavfallskverner.

Kommuneingeniør Morten Torgersen har vist til problemer med blant annet for mye slam i avløpsrørene på grunn av partikkelmassen fra avfallskvernene.

Den senere tid har en rekke norske kommuner innført ordningen. Blant disse er Tinn. Kommunen valgte seg ut bygda Austbygdi. Der ble det gjennomført et forskningsprosjekt. Resultatene foreligger. Disse er gjengitt i blant annet Teknisk Ukeblad. Konklusjonene er at renseanleggene vil holde seg innenfor utslippsgrensene. Det blir en økning i deler av avfallsmengden.

Men avfallet fra matavfallskverner fører ikke til problemer i avløpsrørene. Den totale mengden med slam ble også redusert. Noe som kan føre til redusert behov for transport. I tillegg kan det komme en sekundær gevinst ved at Norcem kan ta i mot det øvrige husholdningsavfallet og bruke det i brenningen av sement, dersom våtorganisk avfall lukes vekk. Dermed kan også transportkostnadene for avfallshåndtering reduseres.

 

e-coli bakterierKommentar;

Det politiske miljøet i Bamble kommune ser på kverner med økende interesse. Dersom Bamble kommune velger å gjøre som mange andre allerede har gjort, nemlig likestille kverner med hjemmekompostering (forutsatt tilknytting til godkjent avløp), vil dette kunne ha store ringvirkninger for hele regionen. Faktisk kan innbyggerne i Grenlandskommunene få en av landets laveste renovasjonsavgift, gitt at forbrenning av restavfallet hos Norcem trolig vil være den mest kostnadseffektive måten å utnytte verdiene i dette avfallet på.

Det skeptikerne snart må begynne å ta innover seg er at det ikke finnes dokumentasjon for at kverner er farlige eller påfører avløpssystemet vesentlige ulemper eller merkostnader, og at heller ikke de som er positive ønsker at kverner skal monteres uten at det er tatt tilstrekkelig hensyn til avløpsforholdene eller hva som er best for miljøet.

De som leter etter informasjon og lytter til erfaringer vil ikke finne noen grunn til å fraråde bruken av kverner, tvert om.
 


Vi har hatt en In Sink Erator et års tid og det meste går utmerket bortsett fra maiskolber, alle former for plast, snoren på the-poser, hummerskall og mellomstore kjøttben (store kjøttben går merkelig nok bra, men kotelettben o.l. har en tendens til å sette seg fast under klørene). Innhold fra askebegere med filtersigaretter er merkelig nok ikke noe problem, men pastarester kan være et problem dersom ikke kvernen går lenge nok og med mye vann. Det er viktig å bruke mye vann mens kvernen går.

Den først gangen klørene satt seg fast, demonterte vi kvernen for å rense den (mye jobb og man kommer ikke skikkelig til under klørene, benrester kan også sette seg utrolig godt fast). Trikket vi bruker nå er å fylle kvernen med isbiter. Hittil har dette slått løst alt som har satt seg fast.

Riktig brukt er kvernen en skikkelig velsignelse. Praktisk talt ikke noe organisk avfall, ingen lukt, ingen rekeskall som du må ut å kaste utpå kvelden, nesten uansett hva som ligger igjen på tallerkenen er det bare å skylle det ned i kummen.

Ha alltid et par yoghurtbegre med is i fryseren. Store isklumper slår løs hva det skulle være. Og altså: ikke maiskolber, artiskokkrester, bananstilker. En gammal sitron eller appelsin i ny og ne er godsaker for kverna - fjerner eventuell lukt, løser til og med opp eventuelt fettbelegg
 

Startside ] Opp ] Beam ] Ginor ] Jinke ] Nibu ] Notos ] Waste Maid ] [Søk]

Copyright © 2002 Øyvind Haugland
Sist endret:  13 januar 2019
 

  Interested in this stuff? Please write to:
 

HTML Counter            stats counter